Statsbudsjettet 2023: Kun 2 millioner til rettsstaten

Jon Wessel-Aas startet årets budsjetthøring med å bemerke at mens regjeringen setter av 770 millioner til satsningsforslag på justisbudsjettet brukes kun 2 millioner til rettssikkerhet. Det er heller ikke satt av noe til å øke rettshjelpssatsen.

Rettshjelpssatsen underreguleres

I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023 er det lagt opp til en økning av rettshjelpssatsen på 19 kroner, som tilsvarer 1,7 prosent. Det er i liten grad sammenheng mellom forventet lønnsutvikling, som i budsjettet var estimert til 4,2 prosent, eller forventet prisøkning som er estimert til 2,8 prosent.

Under høringen siterte Wessel-Aas avtalen mellom regjeringen og Advokatforeningen, hvor det står at regjeringen: «… forplikter seg til å arbeide for en økning av satsen» Wessel-Aas pekte på at "en økning på 19 kroner i selve satsen, det er i praksis nok en underregulering". 

Forslaget vil nok en gang innebære en svekkelse av rettshjelpssatsen i forhold til det generelle prisnivået og lønnsutviklingen. Hvis man ser de siste 20 årene under ett har satsen økt omtrent i takt med inflasjonen, selv om kostnadene ved å drive advokatvirksomhet har økt dobbelt så mye.

Wessel-Aas viste til at Advokatforeningens medlemmer har store forventinger til Salærrådet, som innen utgangen av året skal avlevere sitt innspill til budsjettet for 2024.

Tolkenes godtgjørelse kuttes

Wessel-Aas benyttet også høringen til å rette skarp kritikk mot regjeringens forslag om å kutte i tolkenes godtgjørelse. Sikringen av gode tolker i domstolene er en viktig rettssikkerhetsgaranti for de som har behov for tolker. Erfaringen blant våre medlemmer er at det ofte kan være vanskelig å skaffe kvalifiserte tolker med dagens gjeldende satser.

"Det er litt merkelig, når det allerede er et problem å få tak i kvalifiserte tolker, at man redusere tolkenes sats".