Adgangen til å gi rettsråd og opptre i rettergang

Hvem skal kunne gi rettsråd og opptre i prosess? Advokatlovutvalget foreslo endrede regler.

Gjeldende rett er i utgangspunktet at profesjonell rettshjelpsvirksomhet krever advokatbevilling. Det er imidlertid en rekke unntak fra denne hovedregelen allerede i dag, jf. domstolloven § 218:

  • Rettshjelpere (jurister) kan gi rettsråd, jf. § 218 annet ledd nr. 1
  • Revisorer kan bistå med selvangivelser, skatteklager og lignende, jf. § 218 annet ledd nr. 2
  • Personer med kompetanse på spesielle rettsområder (for eksempel sosionomer innenfor helserett) kan gi rettsråd på de aktuelle områdene, jf. § 218 annet ledd nr. 3
  • Spesielle rettshjelpstiltak (for eksempel Juss-Buss) kan gi rettsråd, jf. § 218 annet ledd nr. 3
  • Utenlandske advokater kan yte rettsråd etter nærmere regler i advokatforskriften, jf. § 218 annet nr. 4
  • Integrert rettshjelp kan være tillatt som bitjeneste til en hovedvirksomhet. For eksempel kan arkitekter gi rettsråd i forbindelse med en byggesak, jf. § 218 femte ledd

Advokatlovutvalget foreslo å oppheve dagens begrensninger, og åpne for at enhver kan yte rettslig bistand utenfor prosess - også personer som ikke har juridisk bakgrunn. For personer som ikke er advokater, var det foreslått få regler som regulerer partenes rettigheter og plikter ved slik rådgivning. Det skulle ikke gjelde noen kvalitetskrav, men de generelle reglene i tjenesteloven og markedsføringsloven skulle gjelde. 

I tråd med representantskapets vedtak har Advokatforeningen arbeidet for at dagens regulering av adgangen til å gi rettsråd, i det vesentlige videreføres. Vi mener at de foreslåtte endringene vil gi publikum vanskeligheter med å orientere seg blant tilbyderne av rettshjelp, og at mange vil ha dårlige forutsetninger for å vurdere kvaliteten på den bistand som tilbys.

Dersom det allikevel kommer en oppmykning av reglene, mener Advokatforeningen at lovgiver må opprettholde et tydelig skille mellom advokater - og andre som får adgang til å yte rettsråd. Av hensyn til det rettssøkende publikum, og til de krav som bør stilles til rettsrådgivers uavhengighet, mener Advokatforeningen at det fremdeles bør stilles krav til advokatbevilling for å opptre som prosessfullmektig i retten, og som forsvarer i straffesaker.  

Advokatforeningen mener videre at det ikke bør gjøres endringer i reglene om rett til advokatbistand i saker hvor det offentlige dekker kostnadene. Det er her tale om saker av stor velferdsmessig betydning for den enkelte, slik som saker etter lov om fri rettshjelp og straffeprosessloven. I disse sakene er det helt nødvendig at den som har rett på bistanden, sikres bistand av god kvalitet.