Advokatforetak

Advokatloven åpner for eksterne styremedlemmer i advokatforetak. Eierne må fortsatt arbeide i advokatforetaket. Adgangen til å tilby advokattjenester fra forsikringsselskap som tilbyr rettshjelpsforsikring, videreføres.

I dag følger det av domstolloven § 231 at advokatselskap bare kan eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste. Den samme begrensningen gjelder for å være styremedlem i selskapet.

I advokatloven endres ikke eierskapsreglene for advokatforetak. Loven gir imidlertid advokatforetakene adgang til å engasjere eksterne medlemmer i styret, men da slik at advokatene i selskapet må være i flertall i styret. Dette er i tråd med det Advokatforeningen har tatt til orde for.

Nytt ved loven er at det stilles krav om hederlig vandel og skikkethet for eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i et advokatforetak. Også dette har Advokatforeningen tidligere tatt til orde for.

Reglene om hvilken virksomhet som kan drives i et advokatforetak videreføres. Dette betyr at advokatforetak i tillegg til advokatvirksomhet, fortsatt har adgang til å drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet, såfremt virksomheten har naturlig tilknytning til det aktuelle foretakets advokatvirksomhet. Samtidig lovfestes det at tilleggsvirksomheten ikke må være egnet til å svekke tilliten til advokatforetakets uavhengighet. Dette er ment å tydeliggjøre gjeldende rett.

Loven skjerper reglene om hvem som kan utøve advokatvirksomhet på advokatforetakets vegne. Etter loven kan bare advokater og advokatfullmektiger gjøre dette. Etter de gjeldende reglene i domstolloven § 231 femte andre punktum, er personkretsen videre. Regjeringen uttaler i proposisjonen at den ved dette ønsker å skape klare grenser mellom advokatforetak og andre virksomheter som vil kunne tilby rettslig bistand. Når det ytes rettslig bistand fra et advokatforetak skal klienten kunne være trygg på at bistanden ytes fra kvalifiserte og uavhengige advokater. Loven innebærer ikke et forbud mot at andre enn advokater og advokatfullmektiger kan utøve virksomhet på advokatforetakets vegne, men det forutsettes da at virksomheten ikke er å anse som advokatvirksomhet eller rettslig bistand.