Advokatloven i et nøtteskall

Advokatforeningen har lenge jobbet for en advokatlov. Advokatlovens ambisjon er å modernisere reglene for advokatvirksomhet. Men hva går den ut på?

Reglene om advokatvirksomhet er i dag i første rekke å finne i domstolloven kapittel 11 og i advokatforskriften. I tillegg bygges flere regler på ulovfestet rett. Advokatlovutvalget foretok en samlet gjennomgang av reglene, og foreslo et lovutkast med 101 paragrafer. Over halvparten av disse omhandlet organiseringen av, og saksbehandlingen i, de organer som skal føre tilsyn med advokatene - og behandle klagesaker.

Foruten regler om tilsyns- og disiplinærorganene, vil advokatloven gi regler om de fleste sider ved utøvelse av advokatvirksomhet. Advokatlovutvalgets lovutkast inneholdt blant annet nye regler om hvem som kan gi rettsråd og opptre i rettergang, nye vilkår for å få advokatbevilling, uttrykkelig lovfesting av taushetsplikten, nye regler om organisering og drift av advokatvirksomhet, og forbrukerrettslige regler.

Noen av de mest sentrale forslagene til Advokatlovutvalget var:

  • Begrensingene i hvem som kan gi juridisk bistand utenfor rettergang, fjernes. I dag er det på visse vilkår adgang for andre enn advokater til å gi rettsråd.
  • Hva gjelder adgang til å opptre i prosess, foreslo utvalget at også jurister som har gjennomgått prosedyreopplæring skal kunne opptre som prosessfullmektig.
  • Grunnleggende krav til advokater, som at advokater skal være uavhengige og ha lojalitet til klienten, lovfestes.
  • Vilkårene for advokatbevilling, endres. Blant annet ble det foreslått å kreve en teoretisk utdanning tilsvarende minst 30 studiepoeng, som erstatning for dagens regler om krav til praksis som advokatfullmektig, og til prosedyreerfaring.
  • Det ble allikevel foreslått at advokatfullmektigordningen skulle bestå - i det vesentligste som i dag.
  • Når det gjelder organiseringen av advokatforetak, ble det blant annet foreslått å åpne for styremedlemmer som ikke selv arbeider i advokatforetaket. Utvalget konkluderte imidlertid med at det ikke burde åpnes for eksternt eierskap av advokatforetak. Videre ble det foreslått regler om hvilke tjenester et advokatforetak skal kunne tilby utover advokattjenester.
  • Internadvokaters (bedriftsadvokaters og offentlig ansatte advokaters) uavhengighet ble foreslått styrket. Det ble samtidig foreslått regler for hvordan advokater skal innplasseres i virksomheten, og lovregler om at internadvokater ikke kan instrueres i faglige spørsmål av andre enn en overordnet advokat. I tillegg ble det foreslått regler om hvem internadvokater skal kunne yte bistand til.
  • Organisasjonsadvokaters uavhengighet ble også foreslått styrket. Det ble samtidig foreslått regler om hvem organisasjonsadvokater kan yte bistand til. Forslaget var at advokatene skal kunne yte bistand også til andre enn medlemmene av organisasjonen, dersom slike advokattjenester ikke har et økonomisk formål.
  • Taushetsplikten ble lovfestet, der innholdet i det vesentligste kodifiserte gjeldende rett.
  • Grunnleggende kontraktsregler mellom advokat og klient, var inntatt i loven. Forslaget bygde i det vesentligste på gjeldende rett.
  • Oppdragsbekreftelse ble foreslått å være obligatorisk for alle advokater, ikke bare for medlemmer av Advokatforeningen.
  • Advokatenes adgang til å håndtere klientmidler ble foreslått videreført. Klientkonti skulle stå i både advokatens og klientens navn (separat klientkonto). Samtidig ble det foreslått å fjerne ligningsmyndighetenes adgang til å be advokater om opplysninger om transaksjoner på klientkonti.
  • Obligatorisk etterutdanning ble foreslått som krav til alle advokater.