Organisasjonsadvokater

I advokatloven videreføres adgangen til å drive advokatvirksomhet som organisasjonsadvokat. Ordningen får samtidig et bredere nedslagsfelt.

Som for internadvokatene styrker advokatloven organisasjonsadvokatenes uavhengighet. Etter loven  kan ingen instruere en oppdragsansvarlig advokat om den faglige utførelsen av oppdraget. Organisasjonsadvokater kan likevel pålegges å avslutte et oppdrag når dette er nødvendig for ikke å komme i konflikt med de ideelle interessene arbeidsgiveren har som formål å virke for, jf. loven § 28.

Reglene om hvem organisasjonsadvokater kan yte bistand til, endres. Etter advokatloven kan bistanden ytes til også andre enn medlemmene av organisasjonen. Det oppstilles et grunnleggende vilkår for all bistand organisasjonsadvokaten yter, at bistanden ikke kan ha et økonomisk formål. Dette skal blant annet forhindre uthuling av organisasjonsreglene som gjelder for vanlige advokatforetak. Reglene er ikke til hinder for at advokattjenestene ytes mot et vederlag, men vederlaget skal ikke generere profitt.

Mens dagens regler om organisasjonsadvokater gjelder for foreninger og lag, jf. dstl. § 233, stiller advokatloven ikke krav om organisasjonsform. Organisasjonsadvokater kan dermed være ansatt i en hvilken som helst enhet, såfremt advokatvirksomheten ikke har noe økonomisk formål. Med dette menes at organisasjonen eller enheten ikke skal ha et profittmotiv for advokatvirksomheten eller som formål å få økonomisk overskudd fra denne.

Mens det for internadvokatene bare er advokatene selv som er ansvarlige for at advokatvirksomheten innrettes etter reglene, har organisasjonen eller enheten som har organisasjonsadvokater en plikt til å påse at reglene for advokatvirksomhet følges. I tillegg til advokaten, vil organisasjonen eller enheten som driver advokatvirksomhet være ansvarlig overfor disiplinærmyndighetene.

Advokatlovens bestemmelse om organisasjonsadvokater lyder slik:

§ 25 Organisasjonsadvokater

(1) En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en organisasjon eller annen enhet, og som yter advokatbistand til medlemmene eller andre. Organisasjonen eller enheten skal ikke ha noe økonomisk formål med advokatvirksomheten.

(2) Når en organisasjonsadvokat opptrer utad, skal det fremgå hvilken organisasjon eller enhet advokaten er ansatt i.

(3) Arbeidsgiveren kan oppstille rimelige økonomiske rammer og andre rammer for advokatbistand til medlemmer eller andre klienter.

(4) Organisasjonen eller enheten som nevnt i første ledd, skal sørge for at reglene for advokatvirksomhet følges.

(5) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en organisasjonsadvokat.