Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Sendt: 03.08.2017

Adressat: Finansdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 4. mai 2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (leder), Cecilie Amdahl, Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen og Amund Noss.

2. Sakens bakgrunn

Som ledd i OECD's arbeide for å motvirke Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) er det satt søkelys på konsernstrukturer og konserninterne transaksjoner som kan bidra til å flytte skattegrunnlag fra normalskatteland. Tynn kapitalisering og tilhørende høye rentekostnader er identifisert som et særskilt tema. BEPS Action 4 anbefaler begrensninger i rentefradrag og andre finansielle betalinger.

I 2014 ble det i skatteloven § 6-41 innført begrensninger i fradragsretten for konserninterne renter og enkelte likestilte rentebetalinger. Formålet var å motvirke bruk av rentebelastninger for å flytte overskudd mellom ulike jurisdiksjoner. Regelen er imidlertid gjort generell og sjablongmessig, slik at den også rammer rentebetalinger mellom norske selskaper og mellom konsernselskaper der det ikke foreligger noe insentiv til å kunstig flytte overskudd, eksempelvis mellom selskap i land med omtrent tilsvarende inntektsskatt. Regelen skaper en asymmetri idet renteinntekter beskattes fullt ut mens rentefradrag kan avskjæres, også når begge selskaper er norske og når gjeld i Norge finansierer investeringer i Norge.

Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en utvidelse av skattelovens § 6-41 til også å omfatte renter som betales til helt eksterne långivere uten sikkerhetsstillelse fra andre konsernselskaper. Dette antas å medføre en betydelig utvidelse av regelens anvendelsesområde.

3. Merknader

3.1 Høringsnotatets kapittel 2: Behovet for regler som begrenser rentefradraget

Høringsnotatets redegjørelse for behovet for å nekte fradrag for renter som betales til eksterne aktører på alminnelig kommersielle vilkår viser til følgende kilder:

  • Scheel-utvalgets redegjørelse i NOU 2014:13
  • OECDs anbefalinger i tiltakspunkt 4 i BEPS action plan
  • Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt

Så vidt sees er det ingen av disse kildene som gir en analyse av hvilket reelt behov som foreligger for å avskjære fradrag for renter betalt til eksterne aktører uten at andre konsernselskaper garanterer for gjelden. De foreliggende kilder som påviser en mulighet for overskuddsflytting forutsetter at det foreligger uttrykkelige eller implisitte konserngarantier for eksterne lån. Denne situasjonen omfattes av de eksisterende regler i skatteloven § 6-41, og tilsier ikke behov for ytterligere utvidelse av regelens anvendelsesområde.

Departementet uttalte i Meld. St. 4 (2015-2015) at det ikke var grunn til å avskjære fradrag for rentekostnader i ordinære låneforhold der det ikke er risiko for overskuddsflytting, og at man av den grunn ville utrede alternative løsninger for å hindre at reelle låneforhold rammes av rentebegrensningsregelen

Finanskomiteen uttalte i Innst. 273 S at regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.

Så langt sees inneholder ikke utredningen noen utredning av alternative løsninger, og utformingen som er foreslått må antas i stor grad å ramme ordinære låneforhold. Advokatforeningen mener det mangler en vurdering av om det heller burde vært utredet mer konkret målrettede regler mot overskuddsflytting.

Scheel-utvalget, som først tok opp forslag om avskjæring av renter til eksterne långivere, uttalte uttrykkelig at utvalget mente hensynet til en effektiv regel mot overskuddsflytting er viktigere enn å skjerme norske selskaper:

"Å avskjære renter også på lån til uavhengige, samtidig som rammen gjøres strammere, vil medføre at regelen vil avskjære rentefradrag også for selskaper som ikke har muligheter til overskuddsflytting. Utvalgets flertall mener at hensynet til en effektiv regel mot overskuddsflytting er viktigere enn å skjerme enkelte høyt belånte selskap."

Som følge at regelens utforming og innretning vil norske selskaper som ikke har muligheter til å tilpasse skattebelastningen ved å utnytte skattesatsforskjeller mellom ulike land, rammes.

Dette kan medføre negative utslag og gi betydelige finansielle utfordringer, særlig for norske selskaper i en oppstartsfase med høy gjeld, for selskaper som ikke har mulighet til utjevning av inntekter gjennom konsernbidrag innenfor konsernet, og for holdingsselskaper i konsern hvor hovedtyngden av ekstern finansiering opptas i konsernspissen. Dette er en vanlig finansieringsstruktur for norske konsern. For morselskap i slike konsern, hvor selskapets inntekter i stor utstrekning vil være fritatte aksjeinntekter, kan forslaget i realiteten innebære et regulært bortfall av fradragsretten for renter.

Det er etter Advokatforeningens syn uheldig at det foreslås en slik vesentlig skatteskjerpelse for norske selskaper og norsk næringsliv som går langt ut over formålet med reglene. Resultatet av de regler som foreslås vil kunne medføre betydelig fokus på skatteplanlegging og å innrette seg skatteoptimalt fremfor å innrette virksomheten økonomisk- og styringsmessig optimalt.

Advokatforeningen mener derfor at regelen bør innrettes på en måte som gjør at den treffer det som er formålet med reglene.

3.2 Høringsnotatets kapittel 3 om gjeldende rett

Avsnittet inneholder en beskrivelse av nåværende regler som begrenser rentefradrag, i hovedsak skatteloven § 6-41.

EØS-avtalen er en del av norsk intern rett gjennom EØS-loven. Artikkel 31 i EØS-avtalen begrenser adgangen til å innføre restriksjoner for etableringsretten innen EF og EFTA. Nåværende reglers forhold til EØS-retten er allikevel ikke omtalt under gjeldende rett.

I avsnitt 6 om vurderinger og forslag fremgår det at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har konkludert med at nåværende rentebegrensningsregler er i strid med EØS-avtalen, ettersom norske skattekonsern – i motsetning til andre grupperinger innen EF/EFTA – kan avhjelpe virkningen av skattelovens § 6-41 ved bruk av konsernbidrag. ESA har påpekt at regelen innebærer en uforholdsmessig restriksjon på etableringsfriheten fordi den ikke inneholder en sikkerhetsventil for det tilfellet at lånetransaksjonen er reell og forretningsmessig begrunnet.

http://www.eftasurv.int/media/esa-docs/physical/818742_Reasoned_opinion_-_Complaint_against_Norway_-_Interest_deductibility_restrictions.pdf

Den tilsvarende innsigelsen synes å kunne ramme den foreslåtte utvidelsen. Etter Advokatforeningens syn bør det vurderes om den foreslåtte utvidelsen av skatteloven § 6-41 vil være i tråd med EØS-retten. Advokatforeningen har ikke tatt stilling til dette, men ser at særlig kompleksiteten og kostnadene ved anvendelse av unntaksreglene kan medføre EØS-strid.

3.3 Høringsnotatets kapittel 4 om internasjonalt arbeid

Høringsnotatet omtaler i avsnitt 4.1. BEPS-arbeidet og anbefalinger i BEPS tiltak 4. I forbindelse med BEPS tiltaksplan fra 2013 var det et uttalt formål å ramme overskuddsflytting gjennom ekstern gjeld, eksempelvis ved eksessiv gjeld eller gjeld som tas opp for å finansiere skattefrie inntekter:

Høringsnotatet synes langt på vei å begrunne forslaget med henvisning til OECDs BEPS-arbeide. Det er imidlertid ikke noen nødvendig sammenheng mellom å følge opp det internasjonale BEPS-samarbeidet og den konkrete regelen som foreslås i høringsnotatet. BEPS action 4 er et "byggesett" av regler, som starter med EBITDA-begrensningen og supplerer med et unntak for rentenivå på linje med resten av konsernet. BEPS har imidlertid også en tilnærming som adresserer "targeted rules" og "specific rules", jf.

http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/taxation/limiting-base-erosion-involving-interest-deductions-and-other-financial-payments-action-4-2016-update_9789264268333-en#.WWYj7NK7qZU#page31

De foreslåtte regler avviker fra OECD's "best practice approach" på flere punkter, og utnytter i begrenset omfang den åpning som er gitt for å velge andre, mer målrettede regler. Målrettede regler synes å ligge nærmere Finanskomitéens tidligere kommentar om utforming av reglene.

Det oppstår vesentlige utfordringer ved å implementere BEPS-anbefalingene innen EU/EØS. BEPS-anbefalingene er gjennomgående forutsatt å ikke få anvendelse på rent innenlandske forhold der det ikke er noen grunn til å anta at gjeldsstrukturen påvirkes av skattereglene. Innen EU/EØS kan det være ulike skatteregler og ulike skattesatser som kan påvirke hvordan konsernet strukturerer sin finansiering, men samarbeidet innen EU/EØS kan være til hinder for regler som hindrer fri bevegelighet av kapital og virksomhet. De foreslåtte regler begrenser rentefradrag for reelle, ordinære lån fra eksterne banker, og bør ikke gis et videre anvendelsesområde enn hva som kreves for å oppnå formålet innenfor EØS-rettens begrensninger.

Foreningen mener det bør unngås særnorske regler på et relativt komplekst område som dette, og at reglene så langt det lar seg gjøre bør legges så nært opptil internasjonale standarder som mulig. I denne sammenheng vil det være mest naturlig, og skape minst mulig rom for tvister om traktatstrid, om reglene tilpasses EU-direktivet mot skatteomgåelser.

3.4 Høringsnotatets kapittel 5 om utenlandsk rett

Så langt synes OECDs anbefalinger i BEPS Action 4 å ha blitt fulgt opp av Tyskland og Storbritannia. Begge disse landene har imidlertid definert vesentlig høyere terskelnivåer før reglene som begrenser rentefradrag får anvendelse. Enn så lenge synes ikke OECD's anbefalinger å ha fått en mer generell implementering internasjonalt.

OECDs anbefaling er å implementere BEPS action 4 innen 1. januar 2019. Det kan således ikke være noe til hinder for å benytte den tid som er tilgjengelig for å søke å formulere mer målrettede regler.

I mellomtiden vil man også kunne se hvilke regelendringer som foreslås i andre land, og eventuelt også se om det er erfaringer å ta med seg fra Tysklands og Storbritannias implementering.

3.5 Høringsnotatets kapittel 6 og 7 om departementets vurderinger og forslag

3.5.1 Generelt

Advokatforeningen mener at forslaget om å inkludere eksterne renter favner for vidt og rammer norske selskaper unødig hardt. Bakgrunnen for rentebegrensningsreglene har vært et ønske om å begrense mulighetene for multinasjonale konserner til å føre rentekostnader til fradrag i Norge mens inntekter henføres til land som har lav eller ingen skatt. Formålet er altså å hindre forskyvning av skattefundament fra Norge.

I forarbeidene til gjeldende begrensningsregler har Finansdepartementet uttalt at regelverket ikke tar sikte på å ramme selskaper som ikke driver skatteplanlegging:

"... legger departementet til grunn at forslaget ikke i vesentlig grad vil ramme selskap som ikke driver skatteplanlegging gjennom rentefradrag."

Dette er også gjennomgående i høringsnotatet om den foreslåtte utvidelsen av reglene. Effekten er imidlertid at alle konserner med virksomhet i ett eller flere land i tillegg til Norge og som har lånefinansiering, kan rammes uavhengig av om de er i posisjon til å bedrive skatteplanlegging. De foreslåtte regler vil tvinge alle slike selskap til å planlegge for å sikre sine rentefradrag. Forslaget vil neppe medføre bortfall av skatteplanlegging, men snarere øke omfanget.

En utvidelse til å omfatte eksterne renter vil også skape utfordringer for konserner med virksomhet i Norge som har behov for mye kapital i en fase der investeringer foretas, og før det skapes inntekter i selskapet. Dette gjelder særlig kapitalintensive virksomheter og selskaper i en oppstartsfase. For vanlige norske bedrifter kan dette medføre store likviditetsmessige utfordringer, selv om finansieringsstrukturen ikke er skattemotivert.

En utvidelse til også å omfatte eksterne renter vil ramme investeringsviljen til både norske og utenlandske eiere. Utvidelsen vil også gi uheldige effekter ved at det i enda større grad enn etter dagens regler oppstår asymmetri mellom skattemessig behandling av renteinntekter og rentekostnader.

Konsekvensene av at eksterne renter også skal medføre rentefradragsbegrensning vil gjøre store utslag selv i dag med lave renter. Når renten blir høyere vil dette forsterke utfordringene ytterligere. Særlig vil dette gjelde for bedrifter som går med underskudd. I en situasjon med vanskelige markedsforhold antas at en innstramming av reglene kan skape betydelige utfordringer for mange bransjer.

Et eksternt lån med markedsmessig rente innebærer utvilsomt reelle rentekostnader for låntaker. Dette bør som utgangspunkt medføre at rentene er fradragsberettiget fullt ut. Advokatforeningen merker seg særlig at høringsnotatet fremhever at kostnader knyttet til egenkapitalinvesteringer bør avskjæres. Dette er vanskelig forenlig med prinsippet i skatteloven § 6-24 om at det gis fradrag for kostnader med tilknytning til skattefrie inntekter.

Advokatforeningen merker seg også at EU-direktivet mot skatteomgåelser gir unntak for visse infrastrukturprosjekter. Fradragsbegrensning i slike prosjekter vil kunne øke kostnaden ved slike prosjekter, og Advokatforeningen mener det bør vurderes om det også bør gjøres unntak etter de norske reglene.

3.5.2 Anvendelsesområde

Det er foreslått at § 6-41 (3) skal endres slik at reglene omfatter selskap eller innretning som inngår i et konsernregnskap eller "kan inngå" i et konsernregnskap etter IFRS. Etter Advokatforeningens syn gir dette en for utydelig avgrensning av regelens anvendelsesområde. Det bør ikke være tilstrekkelig for reglenes anvendelighet at det foreligger en teoretisk mulighet for å inngå i et konsernregnskap. IFRS 10 gir anvisning på relativt komplekse vurderinger av når det foreligger kontroll med tilhørende plikt til konsolidering. Vurderingen er i hovedsak knyttet til når et foretak har rett til variabel avkastning fra en investering og har mulighet til å påvirke avkastningen gjennom sin kontroll over selskapet det er investert i. Reglene gir ikke valgfrihet om konsolidering, og det kan derfor ikke være grunn til at norske skattemyndigheter skal foreta en fornyet vurdering av om ledelsen (og revisor) i et foretak har foretatt en korrekt vurdering av de faktiske omstendigheter som gir grunnlag for konsolideringsplikt.

I tillegg til dette kommer at regelen, slik den er formulert, er upresis. Slik regelen er begrunnet i høringsnotatet er den knyttet til tilfeller hvor det foreligger valgfrihet. I og med at regelen er formulert slik at det er reglene i IFRS 10 som er avgjørende er det imidlertid uklart hva det siktes til, og i høringsnotatet gjøres det også klart at IFRS 10 gir plikt til konsolidering dersom vilkårene er oppfylt. Etter Advokatforeningens syn gir den foreslåtte regelen derfor opphav til unødvendig usikkerhet.

I praksis vil de fleste større multinasjonale konsern avlegge konsernregnskap, og det bør være tilstrekkelig at regelen omfatter selskap som inngår i konsern som faktisk avlegger konsernregnskaper.

Advokatforeningen mener det også burde gjelde et konkret eierkrav for anvendelse av det foreslåtte regelsettet, og dette bør ligge så vidt høyt at den ikke rammer situasjoner hvor det kan være slik at det ikke er mulig å påvirke finansieringen av skattehensyn. Ved lave kontrollerende eierandeler, for eksempel 51%, vil risikoen for at det finner sted overskuddsflytting ved hjelp av gjeld være begrenset. Dette vil typisk gjelde joint ventures og børsnoterte selskaper med en dominerende eier, hvor det vil være avtaleverk og annet regulatorisk rammeverk som kan begrense muligheten for overskuddsflytting. Advokatforeningen mener derfor at terskelen ikke bør være lavere enn 75 %. Det er ingen nødvendig sammenheng med nærståendedefinisjonen i de någjeldende reglene, da det er renter på ekstern gjeld som eventuelt blir avskåret.

I tillegg kommer at unntaksreglene vil være særlig lite treffsikre. Eksempelvis kan det skje nedbetaling av gjeld i et joint venture i en del av konsernet hvor det i praksis er liten innflytelse, og hvor dette kan få uforutsigbare konsekvenser for andre deler av konsernet.

3.5.3 Definisjon av rentekostnader

Advokatforeningen er enig i at det ikke er behov for endringer i rentebegrepet for så vidt gjelder de problemstillingene som reises i høringsnotatet.

3.5.4 Fradragsrammen

Etter Advokatforeningens syn er det gode grunner for å utvide fradragsrammen etter de foreslåtte reglene. Det er nokså klart at reglene i mange tilfeller vil ramme ordinær forretningsmessig begrunnet gjeld knyttet til virksomhet i Norge, hvor det ikke er foretatt noen tilpasninger for å oppnå overskuddsflytting. I høringsnotatet påpekes det at unntaksregelen for konserner gjør regelen mer treffsikker, men dette stemmer kun i rent teoretiske tilfeller. For eksempel vil det kunne være avvik dersom et konserns virksomhet i ulike land ikke er i samme syklus, noe som ikke er helt upraktisk. Ved oppstart av virksomhet eller ved svake konjunkturer for deler av et konserns virksomhet vil gjeldsgraden i enkelte land kunne være svært ulik det den er konsolidert. Det er derfor mer enn usikkert om de foreslåtte reglene er så treffsikre som det gis uttrykk for.

Høringsnotatet gir også uttrykk for at inkludering av renter på eksterne lån innebærer en skatteskjerpelse, og dette støtter, etter foreningens syn, at fradragsrammen burde økes etter de foreslåtte reglene. Advokatforeningen er også kritisk til at det foreslås at fradragsrammen skal være knyttet til skattemessig EBITDA. I en resultatbasert sjablonregel vil ikke skattefrie aksjeinntekter være hensyntatt. Den skattemessige inntekten vil derfor ikke si noe om selskapets gjeldsbetjeningsevne. Regelen avviker derfor fra det som realistisk sett er med i en vurdering av hva som er markedsmessige lån. Regnskapsmessig EBITDA er å foretrekke, ettersom det gir et bedre uttrykk for et selskaps gjeldsbetjeningsevne enn det skattemessig konstruerte EBITDA, som reglene baseres på i dag. Dette vil etter Advokatforeningens syn bidra til å unngå at ordinære forretningsmessige låneopptak rammes av det foreslåtte regelverket, slik også Stortinget la til grunn i skatteforliket. Advokatforeningen er derfor av den oppfatning at regelen bør endres slik at den baseres på regnskapsmessig EBITDA.

3.5.5 Unntaksreglene

3.5.5.1 Innledning

Advokatforeningen slutter seg til prinsippet om at det skal gjelde et unntak fra begrensningsreglene for å unngå å ramme ordinære låneforhold. Foreningen er imidlertid skeptisk til om den foreslåtte regelen vil være tilstrekkelig i forhold til formålet. De unntak som er skissert forutsetter omfattende regneøvelser og bekreftelser, og vilkårene kan bli vanskelige å oppfylle i praksis. Advokatforeningen mener også at terskelbeløpet burde vært vesentlig høyere.

I tillegg bør det vurderes å innføre et tredje unntak for tilfeller hvor egenkapitalgraden er relativt høy. I slike tilfeller er det mindre sannsynlig at gjeld i norske selskaper er ledd i overskuddsflytting. Etter Advokatforeningens syn burde det gjelde unntak fra reglene i tilfeller hvor egenkapitalgraden for eksempel er 50 % eller høyere. Det kan innvendes at det da kan være tilfeller av overskuddsflytting som ikke fanges opp, men en slik reglen vil mest sannsynlig ta et stort antall virksomheter med ordinære forretningsmessige lån ut av anvendelsesområdet (og et overveidende flertall av de selskapene som unntas). I et samfunnsmessig perspektiv vil det tapte skatteprovenyet fra det fåtall av selskaper i denne gruppen som burde vært omfattet mest sannsynlig være mindre enn kostnadene til etterlevelse og rapportering for de selskapene som ikke burde vært omfattet.

Advokatforeningen er også kritisk til at slingringsmonnet i fravik fra konsernets egenkapitalandel er så lavt som 2 %. I et multinasjonalt konsern vil det kunne være betydelige svingninger i egenkapitalandel mellom de ulike delene, for eksempel på grunn av valutaendringer eller andre forhold som ikke har noen side mot skatteplanlegging. At dette skal få betydelige skattemessige konsekvenser i Norge, har etter Advokatforeningens syn ingen ting med de hensyn som ligger bak forslaget om innstramning av reglene. Advokatforeningen har forståelse for at slingringsmonnet ikke kan være så høyt at det kan gi rom for planlegning, men antar at for eksempel 5 – 6 % ikke vil gi slike muligheter.

3.5.5.2 Regnskapsstandarder

Etter forslaget i høringsnotatet skal unntaksregelen gjelde kun for konserner som avlegger regnskaper etter NGAAP, IFRS eller etter regnskapsreglene i en annen EØS-medlemsstat. Dette er ikke begrunnet i høringsnotatet, selv om det der fremgår at Finansdepartementet mener unntaksregelen vil sikre at reglene ikke er i strid med restriksjonsforbudet etter EØS-avtalen. Dette fremstår ikke som noen begrunnelse for begrensningen.

Slik Advokatforeningen ser det, er begrensningen av kvalifiserende regnskapsstandarder ikke i samsvar med den uttalte målsetningen om at unntaket skal sikre at det ikke skjer avskjæring av rentefradrag for ordinære låneforhold (øverst på side 16 i høringsnotatet). Forslaget synes også å være i strid med anbefalingene fra OECD. Selv om det globalt skjer en viss tilnærming til IFRS, kan det ikke legges til grunn at alle konserner med hovedkontor utenfor EØS-området og med virksomhet i Norge har IFRS som regnskapsspråk. Særdeles praktiske eksempler er US og kinesisk GAAP. Advokatforeningen mener derfor at unntaksregelen ikke bør avgrenses når det gjelder regnskapsspråk.

Dersom begrensningen for så vidt gjelder regnskapsspråk opprettholdes, mener Advokatforeningen også at Finansdepartementet bør vurdere forholdet til GATT-reglene om statsstøtte. Advokatforeningen har ikke tatt stilling til om det kan foreligge strid med forbudet mot statsstøtte, men mener dette uansett bør klargjøres i det endelige lovforslaget.

3.5.5.3 Balansebasert eller EBITDA-basert unntak

I høringsnotatet er det ikke egentlig foretatt noen vurdering av andre alternativer enn et balansebasert unntak. Det er kun skrevet noen korte kommentarer knyttet til en modell basert på EBITDA i avsnitt seks. I høringsnotatet gis det flere steder uttrykk for at regnskapet kan manipuleres av skattehensyn. Advokatforeningen er ikke enig i at dette er en holdbar begrunnelse for å velge en modell fremfor en annen. Regnskapsprinsippene er utviklet med ganske andre hensyn for øyet en skattemessige tilpasninger. Som kjent skal regnskapet gi et rettvisende bilde for brukere av regnskapet. Slik Advokatforeningen ser det er det liten grunn til å anta at det skjer omfattende manipulasjon av regnskapene, slik Finansdepartementet synes å legge til grunn i høringsnotatet.

I skattemyndighetenes praksis knyttet til vurdering av konsernintern belåningsgrad og renter etter skatteloven § 13-1, er det erfaringsmessig i vesentlig grad lagt vekt på gjeldsbetjeningsevne i form av kontantstrømmer fra virksomheten. Når det foreslås en balansebasert tilnærming i høringsnotatet bryter det med de prinsipper som ellers anvendes for å vurdere om belåning er markedsmessig. Etter Advokatforeningens syn er det mye som taler for en EBITDA-basert unntaksregel vil være en bedre tilnærming for å få en unntaksregel som treffer overskuddsflytting.

Advokatforeningen vil særlig peke på at de foreslåtte reglene er ualminnelig tyngende og synes å være langt mer tyngende enn tilsvarende regler i sammenlignbare land, særlig når det tas med at terskelbeløpet er så lavt som NOK 10 millioner.

Advokatforeningen vil også peke på at skattemyndighetene neppe har kapasitet til noen vesentlig kontroll med anvendelsen av unntaket uten tilføring av ytterligere ressurser.

3.5.5.4 Konkret om justeringer i regnskapet

I høringsnotatet foreslås for det første at lokale regnskaper skal oversettes til samme regnskapsspråk som anvendes i konsernregnskapet. I tillegg skal det foretas justeringer i lokale regnskaper og i konsernregnskapene slik at de skal være sammenlignbare. Advokatforeningen ser flere svakheter ved forslaget.

For det første er de foreslåtte reglene unødvendig kompliserte og kostnadskrevende å etterleve. Det kan ikke forsvares å innføre denne typen kostnadskrevende regler uten svært gode grunner. Etter Advokatforeningens syn burde dette alene tilsi at et mindre kostnadskrevende alternativ burde vært valgt. Advokatforeningen vil peke på at de helt norske konserner automatisk kommer inn under unntaksreglene. I høringsnotatet legges det tilsynelatende til grunn at unntaksreglene innebærer at rentebegrensningsreglene ikke vil være i strid med EØS-retten. Uten at Advokatforeningen har tatt stilling til om dette er korrekt, påpekes at det i det minste krever at en restriksjon ikke er uforholdsmessig. Dersom unntaket er automatisk i norske situasjoner, men uforholdsmessig krevende i grenseoverskridende situasjoner innebærer det i alle fall at forholdet til EØS-retten er usikkert.

Slik Advokatforeningen vurderer forslaget har ikke høringsnotatet tatt inn over seg den reelle kompleksiteten i de foreslåtte justeringene. Forslaget forutsetter at mer- og mindreverdier så som goodwill er konkret identifiserbare og kan henføres til de enkelte land, og for det andre legges det uten videre til grunn at slike verdier kan isoleres fra verdier knyttet til det eller de norske selskapenes datterselskaper.

Advokatforeningen er også kritisk til at aksjer og andeler i selskaper eid av det eller de norske selskapene skal fratrekkes i balansesummen. Som allerede nevnt ovenfor mener Advokatforeningen at gjeld knyttet til investeringer i datterselskaper bør gi grunnlag for fradrag. Forslaget i høringsnotatet forutsetter at det uten videre er mulig å flytte oppkjøpsgjeld ned i målselskaper, men lånevilkår og regulatoriske begrensninger vil i noen tilfeller kunne umuliggjøre dette. I tillegg kommer at prinsippet ikke samsvarer med behandlingen av kostnader til egenkapitalinvesteringer ellers.

3.5.5.5 Oppgave- og dokumentasjonsplikt

I notatet foreslås det at revisor skal bekrefte justerte selskapsregnskaper og konsernregnskaper, samt de skjemaene som forutsettes utarbeidet i forbindelse med anvendelsen av unntaksregelen.

Revisorlovgivningen setter rammer for revisors arbeid. I tillegg foreligger det en rekke standarder for utførelse av revisjonsarbeid og avgivelse av ulike bekreftelser. Høringsnotatet går ikke nærmere inn på hvilke revisjonshandlinger og/eller erklæringer som skal avgis av revisor for anvendelse av unntaksregelen. Advokatforeningen mener at det er behov for nærmere avklaringer.

Det påpekes i tillegg at det kan være praktisk vanskelig for revisor å avgi en relevant og adekvat bekreftelse. Den norske revisor som reviderer et norsk datterselskap vil typisk ikke ha oversikt over prinsipper, revisjonshandlinger og rapportering fra øvrige konsernselskaper til konsernspiss.

Etter Advokatforeningens syn vil det i praksis sjelden være mulig for revisor i et norsk datterselskap eller underkonsern å bekrefte konsernverdier. Disse har revisor ingen inngående kjennskap til og det vil kreve svært omfattende revisjonshandlinger for å kunne foreta en slik bekreftelse. Etter Advokatforeningens syn bør revisors bekreftelse i høyden være knyttet til at den tekniske oppføringen i norske skjemaer er korrekt gjennomført. Et annet nivå for de foreslåtte attesteringene vil være svært kostnadskrevende. I motsatt fall bør det avklares i hvilken utstrekning de foreslåtte attesteringsforpliktelsene regulatorisk ligger innenfor det revisor kan utføre.

I høringsnotatet gis det uttrykk for at det er tatt høyde for ekstrakostnadene ved at terskelverdien er satt opp fra NOK 5 millioner til NOK 10 millioner. Det uttales at anvendelsen av unntaksregelen kan gi en betydelig besparelse, og at dette rettferdiggjør strenge krav til opplysningsplikt og dokumentasjon. Dette argumentet er ikke forenlig med formålet med unntaksregelen. Det uttalte formålet er at man skal unngå at forretningsmessige lån blir rammet av fradragsbegrensningen. Det innebærer således i prinsippet ingen skattebesparelse å anvende unntaksregelen, men oppnåelse av formålet. I tillegg kommer at den "betydelige" skattebesparelsen etter dagens skattesats er begrenset til NOK 1,2 millioner. Dette kan i enkelte tilfeller tenkes å være utilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å utarbeide grunnlaget for anvendelse av unntaket.

Advokatforeningen mener at terskelbeløpet under enhver omstendighet bør økes til et høyere nivå, som for eksempel i Tyskland eller Storbritannia (henholdsvis EUR 3 millioner eller GBP 2 millioner).

3.6 Fremførbart underskudd og betalbar skatt

Etter dagens regler kan et inntektstillegg for renter som ikke er fradragsberettigede ikke føres mot fremførbart underskudd eller avgis til andre konsernselskaper i form av konsernbidrag. Denne regelen har aldri vært begrunnet i forarbeider, ut over at det er en teknisk virkning av reglene og at det også vil være komplisert.

I høringsnotatet er det foreslått å presisere at regelen i skatteloven 6-41 tredje ledd tredje punktum også skal gjelde for de foreslåtte reglene. Advokatforeningen er uenig i at det skal være vanskelig å anvende

underskudd eller konsernbidragsregler på ikke fradragsførbare renter, da det kun er spørsmål om helt basal aritmetikk.

Derfor anses det som mer nærliggende å avskaffe regelen i skatteloven 6-41 tredje ledd tredje punktum. Regelen fører til en ubegrunnet penalisering av avskårne renter, som ikke har noen sammenheng med formålet bak reglene om begrensning av rentefradrag ved (antatt) overskuddsflytting. I tillegg strider forslaget mot skatteevneprinsippet, som ellers regnes for å ha betydelig vekt ved utforming av skattelovgivningen.

Slik Advokatforeningen ser det kan dette omformuleres slik at straffevirkningen unngås. Den aktuelle bestemmelsen bør da oppdeles i to setninger:

"Det gis fradrag for ytterligere fremførbart underskudd, jf § 14-6 etter at det er foretatt avskjæring av rentefradrag etter dette ledd dersom skattyter krever det. Renter som er avskåret etter dette ledd kan medtas ved beregning av fradragsberettiget konsernbidrag, jf § 10-4."

3.7 Høringsnotatets kapittel 9 om økonomiske og administrative konsekvenser

Høringsnotatet vektlegger at den foreslåtte regelendringen vil gjøre rentebegrensningsregelen bedre i stand til å oppfylle formålet, ved å ramme konserner som legger en "uforholdsmessig høy andel gjeld, inklusive ekstern gjeld, i sine selskap i normalskatteland."

Høringsnotatet legger mindre vekt på at dette kan gi en negativ effekt på investeringer i Norge. Etter Advokatforeningens syn er det særlig uheldig at det ikke er vurdert hvilken effekt de foreslåtte reglene vil kunne ha for konserner med norsk konsernspiss, hvor forretningsmessige lån opptas i markedet, og i toppselskapet i Norge.

For et utenlandsk selskap som vurderer investering i Norge, vil det alminnelige kommersielle utgangspunkt være å finansiere denne investeringen med en blanding av egenkapital og gjeld i det selskapet som vil motta de fremtidige inntektene. Det kan også være kommersielle grunner til å ha en høyere gjeldsandel i Norge enn i konsernselskaper i andre land, så som tilgangen til aktuelle pantobjekter som gir grunnlag for finansiering, eller om det norske selskapet er i en oppstartfase som krever store investeringer. For Norge kan det være ønskelig at det skjer investeringer i et norsk selskap som er finansiert med for eksempel 50 % gjeld selv om det utenlandske konsernet selskapet tilhører har en gjennomsnittlig gjeldsandel på 45 %.

Så langt ser det ut til at det særlig er kapitalintensiv virksomhet som vil kunne rammes.

Flere skatteadvokater har advart sine klienter mot virkningen av skatteloven § 6-41, og enkelte har gått så langt som å kalle eksisterende regler en skattefelle. Se eksempelvis

Nyhetsbrev Selmer: http://www.selmer.no/en/nyhet/norwegian-tax-trap-limitation-of-deductions-for-intra-group-interest-expens

Nyhetsbrev Deloitte: https://www2.deloitte.com/content/dam/Deloitte/global/Documents/Tax/dttl-tax-alert-norway-4-may-2017.pdf

Nyhetsbrev EY: http://www.ey.com/gl/en/services/tax/international-tax/alert--norway-issues-regulations-on-exemptions-to-the-new-interest-deduction-limitation-rules

Nyhetsbrev Wiersholm: http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=6&ved=0ahUKEwiR2YPagITVAhXmHJoKHY2fAEYQFghIMAU&url=http%3A%2F%2Fen.wiersholm.no%2Fmedia%2F82406de0-f459-43ba-afa1-094e607cc507%2FkF9ZPA%2FDokumenter%2FVedlegg%2520artikler%2FLimitation%2520of%2520interest%2520deduction%2520on%2520intra%2520group%2520loans.pdf&usg=AFQjCNHU3B0bO1U6wZzIohFAQ7Cgv5NzF

4. Ikrafttredelse

Det er foreslått at reglene trer i kraft med virkning for inntektsåret 2018. De vil da få virkning for selskaper med avvikende regnskapsår som avsluttes i 2018, også i de tilfeller hvor regnskapsåret startet før Finansdepartementet offentliggjorde sitt høringsnotat. Dette har en usikker side mot forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97, noe Finansdepartementet ikke har vurdert i proposisjonen.

Ikrafttredelsen bør derfor etter Advokatforeningens syn skje for selskaper som starter en regnskapsperiode 1. januar 2018 eller senere. Eventuelt kan reglene gjelde fra det endelige forslaget fremlegges i statsbudsjettet for 2018 i oktober i år. Slik forslaget er formulert og med de omfattende innspillene som det bes om i høringsnotatet, har selskaper med avvikende regnskapsår ingen reell mulighet for forutsi sin skatteposisjon før det endelige forslaget foreligger (eller for den saks skyld beregne korrekt skatt i sine regnskaper). I og med at det kun er tale om en utsettelse på inntil et år for selskapene med avvikende regnskapsår, vil uansett effekten av en utsatt ikrafttredelse for slike selskaper ha meget begrenset betydning.

Etter EU-direktivet mot skatteomgåelser er tidsfristen for å innføre en rentebegrensningsregler 1. januar 2019. Også dette taler etter Advokatforeningens syn for utsatt ikrafttredelse, i alle fall for selskaper med avvikende regnskapsår.

5. Avslutning/oppsummering

Advokatforeningen støtter ikke de foreslåtte endringer som avskjærer skattemessig fradrag for reelle renter i reelle låneforhold med eksterne långivere ut fra en lite finmasket sjablongregel. Forslaget fraviker grunnleggende skatterettslige prinsipper så som

  • skatteevneprinsippet, ved at foretak med store rentekostnader kan utsettes for inntektsskatt idet fradrag for renter nektes.
  • symmetrihensynet, idet rentefradrag nektes samtidig som rentemottaker beskattes fullt ut for mottatte renteinntekter.
  • armlengdeprinsippet, som er en grunnstein i norsk skatterett og internasjonal skatteavtalerett, idet fradrag for ordinære renter betalt til en uavhengig långiver vil være avhengig av gjeldsgraden i konsernet.

Etter Advokatforeningens syn er det ikke påvist at hensynet til å motvirke overskuddsflytting gir behov for en sjablongregel som primært synes å ramme ordinære lån fra eksterne långivere. Den foreslåtte regel er utformet på en slik måte at den må antas å i stor grad ramme ordinære og reelle lån fra eksterne långivere, og på slik måte at det vil være svært krevende å oppfylle vilkårene for å påberope seg de unntaksreglene.

  • Det er derfor vår anbefaling at tiden frem til anbefalt implementering 1. januar 2019 benyttes til å utforme en regel som er mer målrettet og i mindre grad rammer ordinære låneforhold. Advokatforeningen mener uansett at forslaget bør endres på en rekke punker:
  • Det mangler en vurdering av om det burde utredes mer målrettede regler, i stedet for regler som risikerer å treffe ordinære låneforhold i betydelig utstrekning;
  • Det mangler en vurdering av forholdet til Norges internasjonale forpliktelser, særlig forholdet til restriksjonsforbudet i EØS-avtalen men også GATT-reglenes forbud mot statsstøtte;
  • Anvendelsesområdet er for utydelig angitt når det gjelder "kan"-regelen. Advokatforeningen mener dette alternativet bør sløyfes, eventuelt at det presiseres at den gjelder hvor det foreligger valgadgang. I tillegg bør det være en konkret terskel for anvendelsesområdet som ikke bør være lavere enn 75 %;
  • Fradragsrammen bør bygge på regnskapsmessig EBITDA og bør økes fra dagens 25 %, i det minste til 30 %;
  • Det bør medtas et tredje unntak hvor egenkapitalandelen er for eksempel 50% eller høyere, og i tillegg bør slingringsmonnet økes fra de foreslåtte 2 % til 5 – 6 %;
  • Unntaksregelen bør ikke avgrenses når det gjelder regnskapsspråk;
  • En EBITDA-basert unntaksregel vil være en bedre tilnærming for å få en unntaksregel som treffer overskuddsflytting. Terskelbeløpet bør økes fra NOK 10 millioner til NOK 30 millioner;
  • Revisors attestering bør begrenses til korrekt utfylling av ligningsskjema;
  • Skatteloven 6-41 tredje ledd tredje punktum bør oppheves, slik at en eventuell inntektsøkning ved avskårne renter kan utlignes mot fremførbart underskudd;
  • Ikrafttredelsestidspunktet bør utsettes til 1. januar 2019, og i alle tilfeller for regnskapsår som starter etter ikrafttredelsen.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort                  Merete Smith
leder                                     generalsekretær