Utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingstjenestedirektiv

Sendt: 18.08.2017

Adressat: Finansdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 28.4.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for bank, finansiering og valuta. Lovutvalget består av Kjersti Tøgard Trøbråten, Rudi Mikal Christensen, Linn Hertwig Eidsheim, Thorbjørn Gjerde, Kjersti Hønstad og Peter Aall Simonsen.

2. Kommentarer

Advokatforeningen vil generelt bemerke at høringsnotatet fremstår som oversiktlig og gjennomgående godt begrunnet, og de nasjonale valgene belyses godt.

Høringsnotatet omhandler de offentligrettslige reglene vedrørende PSD II og er avgrenset mot behov for eventuelle endringer i finansavtaleloven. Advokatforeningen registrerer at dette er et bevisst valg, og at det er foretatt konsultasjoner med Justis- og beredskapsdepartementet underveis. Advokatforeningen mener likevel det ville vært en fordel om det hadde blitt utarbeidet et felles høringsnotat som omhandler alle sider av implementeringen av PSD II.

Advokatforeningen anbefaler at ikrafttredelsen av endrede regler etter PSD II i finansforetakslov og finansavtalelov skjer samtidig, for å avverge evt. manglende konsistens mellom den offentligrettslige og den privatrettslige siden av reguleringen.

Advokatforeningen anbefaler også at ikrafttredelse av regler om sterk autentisering trer i kraft samtidig i Norge og EU.

Advokatforeningen har følgende bemerkninger til de spesifikke regler som er foreslått:

  • Begrepsbruk: Advokatforeningen foreslår at begrepsbruken legges tettere opp mot PSD II, herunder den danske og svenske oversettelsen av direktivet. I stedet for begrepet
    " betalingsfullmakt" kan det vurderes å benytte "betalingsinitieringstjeneste", og i stedet for "opplysningsfullmakt" kan det vurderes å benytte begrepet "kontoopplysningstjeneste"

 

  • Eierkontroll: I høringsnotatet er det foreslått at finansforetaksloven § 6-1 skal gis direkte anvendelse. Dette innebærer dels at terskelen for hva som regnes som betydelig eierskap settes til 10 % mot 20 % i direktivet, og dels at erverv ikke kan gjennomføres før det foreligger samtykke fra departementet. Advokatforeningen leser direktivet art. 6 dithen at en som ønsker å erverve en betydelig eierandel, eller øke sin andel over visse terskler pålegges en plikt til å notifisere kompetent myndighet i forkant av ervervet. Det synes imidlertid ikke å foreligge noen plikt til å avvente gjennomføringen til samtykke er mottatt. Dersom man i norsk lov skal kreve at betydelig eier avventer gjennomføring til samtykke foreligger, må det etter Advokatforeningens oppfatning også oppstilles krav til saksbehandlingsregler og frister. Advokatforeningen foreslår derfor at man enten gjør unntak fra finansforetaksloven § 6-1 annet ledd, eller at §§ 6-2 tredje ledd og § 6-4 fjerde ledd får anvendelse.

 

  • Agenter: Finanstilsynet anbefaler at betalingstjenestetilbydere ikke bør kunne opptre som agenter for andre betalingstjenestetilbydere der de selv har tillatelse til slik virksomhet. Advokatforeningen savner en omtale av eventuelle konkurransebegrensende virkninger i forhold til utenlandske tilbydere.

 

  • Det er behov for en avklaring av forholdet mellom PSD 2 og finansforetakslovens regler om håndtering av taushetsbelagt informasjon. Det vil være svært krevende, om i det hele tatt mulig for bankene å kontrollere hvilke opplysninger kunden har samtykket til at banken skal kunne dele med andre. Bankene bør kunne legge til grunn at kunden har avgitt informert samtykke, samt at tredjepartsaktørene informerer kunden om hvilke opplysninger se som betalings/opplysningsfullmektig må få tilgang til, uten at dette skal måtte overprøves eller kontrolleres av bankene.

 

  • Begrepet "betalingskonto" bør defineres. Begrepet er avgjørende hvor hvilke kontoer som tilbyder av avtaler om betalings- og opplysningsfullmakt skal ha tilgang til. Det bør klart fremgå av lovteksten om begrepet omfatter alle konti som kan benyttes til betalinger (f.eks. sparekonti med begrenset antall uttak), eller kun konti som er tilrettelagt for at de skal benyttes til betalingskonti.

 

  • Høringsnotatet er svært knapt når det gjelder forholdet mellom personvernreglene og PSD II, jf. PSD II artikkel 94. Advokatforeningen savner særlig en omtale av deling av informasjon med aktører som ikke er underlagt et tilsvarende strengt regelverk som bankene, og bankenes eventuelle ansvar ved avgivelse av personopplysninger til denne type aktører.

 

  • Overgangsregler: Aktører som i dag ikke er underlagt finansforetakslovens regler om betalingsforetak skal etter forslaget søke nødvendig tillatelse senest en måned etter at reglene trer i kraft. Advokatforeningen mener dette er en for kort frist for tilpasning. Det dreier seg om aktører som i dag ikke er underlagt regulering, og som dermed ikke har det samme nære forholdet til finansforetakslovgivningen som aktører som allerede er omfattet. Erfaringsmessig vil foretak som underlegges ny regulering ha behov for en noe lengre tilpasningsperiode enn allerede regulerte foretak. Aktørene vil ha behov for å sette seg inn i regelverket, gjøre eventuelle organisatoriske tilpasninger og tilpasninger i egen virksomhet, samt utvikle rutiner for å sikre løpende overholde av regelverket, parallelt med at konsesjonssøknad utformes. En for kort områdingsperiode vil kunne medføre at Finanstilsynet mottar ufullstendige og dårlig forberedte søknader og at regelverket ikke forankres internt på betryggende måte i foretakene. Advokatforeningen foreslår derfor en frist på 6 måneder, og mener dette er mer i tråd med praksis ved innføring av konsesjonsplikt for nye aktører.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort            Merete Smith
leder                               generalsekretær