Endringer i utlendingsforskriften - unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold

Sendt: 08.12.2017

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 17.10.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Bente Mostad Tjugum (leder), Jan Magne Birkeland, Sigrid Broch, Halvor Frihagen, Zulifqar Munir og Christel Reksten.

2. Sakens bakgrunn

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å endre utlendingsforskriften § 1-1 om unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold. Unntaket foreslås å gjelde utlendinger som er ansatt i en organisasjon som driver internasjonalt humanitært arbeid, og som skal reise til Norge for å holde eller delta i møter, seminarer eller kurs. Oppdraget må ikke samlet overstige 14 dager i løpet av et kalenderår.

Endringsforslaget er begrunnet i at dagens regelverk ikke er fullt ut tilpasset den situasjonen at en utlending arbeider i utlandet for en internasjonal organisasjon, og har behov for å delta i ulike kortvarige aktiviteter i Norge for å fremme organisasjonens humanitære arbeid. Der en internasjonalt ansatt ønsker å komme til Norge for å delta i møter o.l., blir vedkommende etter dagens regelverk ansett som handels- og forretningsreisende. All den tid vedkommende har sin arbeidsgiver i Norge, kan det etter gjeldene forskrift ikke gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse, jf. utlf. § 1-1 første ledd bokstav a. Dersom vedkommende ikke har arbeidsgiver i Norge, vil en del aktiviteter, som strategisamlinger og opplæring, falle utenfor unntaksregelen for handels- og forretningsreisende. Utlendinger som er ansatt i et internasjonalt selskap, og som gjennomgår bedriftsintern opplæring i Norge, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse, jf. utlf. § 1-1 tredje ledd. Dersom vedkommende skal gi opplæring eller delta på møter, seminarer og kurs, kommer dette unntaket likevel ikke til anvendelse. Dagens skille er lite hensiktsmessig og reduserer fleksibiliteten arbeidsgivere har for å utveksle informasjon innad i virksomheten.

Departementet mener at endringen vil bidra til å gi et klarere og mer forståelig regelverk for denne gruppen.

3. Kommentarer til lovendringen

Advokatforeningen er positiv til den foreslåtte endringen – nytt fjerde ledd i § 1-1 – om å utvide anvendelsesområdet for unntak fra kravet til oppholdstillatelse for kortvarig arbeidsopphold i Norge.

Når det er sagt så tror Advokatforeningen at nedslagsfeltet for det nye unntaket er ganske så snevert all den tid det er begrenset til å gjelde ansatte i organisasjoner som driver internasjonalt humanitært arbeid.

Departementet presiserer i høringsnotatet at ansatte i øvrige organisasjoner og i næringslivet ikke er ment å falle inn under den foreslåtte unntaksbestemmelse. Det vises til at for organisasjoner som driver internasjonalt humanitært arbeid er det spesielle behov som er nødvendige for en effektiv drift av det humanitære arbeidet. Advokatforeningen bemerker at et slikt behov også vil gjøre seg gjeldene for globale selskap med avdelinger i flere land og det ville vært ønskelig at departementet også så på unntaksbestemmelsen i § 1-1 og hvor godt/lite godt denne er tilpasset en hverdag med global mobilitet.

Endringsforslaget er ment å gjelde kortvarige oppdrag i forbindelse med konkrete møter etc., og departementet legger til grunn at det ikke vil være nødvendig å utføre slike aktiviteter i mer enn 14 dager per kalenderår. Avgrensningen er begrunnet i at det er viktig å hindre misbruk av bestemmelsen og uthuling av hovedregelen om oppholdstillatelse.

Advokatforeningen har vanskelig for å forstå hvorfor denne unntaksregelen skal avgrenses til 14 dager når nesten alle de andre unntaksbestemmelsene ellers gjelder for en periode på 90 dager i løpet av 180 dager. Det ville gitt en bedre sammenheng i regelverket om også dette unntaket hadde en tidsbegrensning på 90 dager. Advokatforeningen ser heller ingen betenkeligheter med eller risiko for uthuling av kravet til oppholdstillatelse ved at unntaket gjelder for 90 dager, tatt i betraktning den svært snevre personkretsen regelen vil komme til anvendelse på.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort        Merete Smith
leder                          generalsekretær