Forslag om endringer i reglene om elektronisk kommunikasjon med domstolene

Sendt: 08.12.2017

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 29.8.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som berørt bransjeorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av Knut Boye (leder), Grethe Gullhaug, Nina Monssen, Ola Ø. Nisja, Christian Reusch og Peter Vagle. Saken har også blitt forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess, lovutvalget for IKT og personvern og bistandsadvokatutvalget. Ingen av disse hadde ytterligere bemerkninger. Saken har også vært fremlagt for leder for Oslo krets av Advokatforeningen Marte Svarstad Brodtkorb i egenskap av Advokatforeningens representant inn mot domstolenes aktørportal.

2. Advokatforeningens syn

Advokatforeningen slutter seg til forslaget om at det kan gjøres obligatorisk for advokater å bruke nettportalen for å kommunisere med domstoler som omfattes av forskriften. Forskriften som sådan er fornuftig utformet.

Advokatforeningen kan derimot ikke gi tilslutning til en ikrafttredelse av forskriften før følgende forhold er ivaretatt:

1. Aktørportalen legger til rette for effektiv kommunikasjon med advokatenes systemer.

Arbeidet på advokatens hånd må også fungere effektivt. Slik det er i dag må advokatene bruke tid på å mellomlagre alle dokumenter på eget skrivebord før det lastes opp til portal. Tilsvarende brukes det mye tid på å laste ned dokumenter fra portalen og knytte det enkelte dokument til relevant sak i eget system. Enda mer tungvint er dagens løsning for salærberegning for advokatene. Advokatene må først generere salæret i eget system før man deretter manuelt må legge inn det samme en gang til i portalen.

For at portalen og advokatens system kan snakke sammen er det nødvendig med et tilfredsstillende API. Dette må på plass før forskriftens ikrafttredelse. Utvikling av et API som leverandører av advokaters fagsystemer kan forholde seg til vil kunne gjøre det mulig for advokatene å arbeide i egne systemer. Systematisk dobbeltarbeid i forbindelse med behandling av dokumenter og salær vil da kunne unngås.

2. Meldingssystemet fungerer gjennomgående for alle typer saker som det åpnes opp for.

Ikke sjeldent opplever advokatene at dommer og oppnevnelser blir lagt ut i portalen uten at det gis melding om dette. Det kan ikke være slik at det ikke gis melding om endring i portal der det skulle vært gitt slik melding. Dernest er det videre viktig at advokaten får en tilstrekkelig indikasjon på hva meldingen fra portal gjelder. Det faktum at saken gjelder et eller annet saksnummer er ikke tilstrekkelig. Dette medfører unødig bruk av ressurser når advokaten tvinges til å logge inn på portalen for å finne ut hva meldingen gjelder.

3. Domstolene legger til rette for at advokater utelukkende kan forholde seg til en kanal – aktørportalen.

Det er generelt utfordrende for advokaten å måtte forholde seg til kommunikasjon både via portal og på papir. Advokaten må kunne forholde seg til portalen alene selv om motparter av en eller annen grunn ikke bruker portalen; det være seg rettshjelpere med særskilt tillatelse eller selvprosederende parter. Dette skaper usikkerhet og merarbeid for advokaten. Aktørportalen må tilrettelegges slik at advokaten for eksempel ikke kan komme i ansvar ved å bruke aktørportalen der motparten ikke gjør det.

Ikrafttredelse bør derfor være tidligst 1.7.2020.

Advokatforeningen mener videre det vil være en fordel om alle ordinære første og andreinstans-domstoler er omfattet av forskriften før portalen gjøres obligatorisk for advokater.

Advokatforeningen har i tillegg følgende bemerkning gitt at alle saker på et tidspunkt blir elektroniske: Det blir avgjørende at det blir en omforent forståelse i domstolene og blant advokatene for hvordan man gjennomfører en elektronisk hovedforhandling på en effektiv måte. Advokatforeningen ønsker å bidra i dette arbeidet.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort        Merete Smith
leder                           generalsekretær