Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester

Sendt: 03.07.2017

Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 4.4.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferdsrett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Marianne Klungland Bahus, Lars Duvaland, Ingrid Lauvås, Gro Sandvold og Liv Shelby.

2. Advokatforeningens kommentarer

Helse- og omsorgsdepartementet omtaler hovedformålet bak reguleringsforslaget som "å lette kommunenes styring og administrasjon av privatpraktiserende fysioterapeuter". Overordnet vil vi stille spørsmål ved om en slik forskrift er det beste virkemiddel for å oppnå dette, eller om det samme kunne oppnås ved avtaleregulering. Vi savner en analyse av dette.

Advokatforeningen er særlig opptatt av at forskriftsutkastet i liten grad inneholder ny regulering av materielt innhold. Derimot bærer det preg av å samle allerede eksisterende forpliktelser, samt regelfeste politiske ambisjoner som ikke er egnet til å håndheves materielt. Vi nevner som eksempel § 19:

"Fysioterapeuten skal gjennom sin oppfølgning av pasienten, bidra til at varig arbeidsuførhet unngås eller utsettes lengst mulig".

Vi registrerer en tendens til denne type regelverksutvikling innen helsetjenesten og i velferdsretten for øvrig. Dette er uheldig. Det er viktig for oppfyllelse av rettssikkerhetsgarantier og materielle pasientrettigheter at både virksomhetene og det enkelte helsepersonell er opptatt av å etterleve lov- og forskriftskrav. Omfattende regelverk med stort innslag av politiske programerklæringer, utfordrer både muligheten til oversikt og etterlevelse.

Forslaget bidrar videre til å oppstille et skille mellom ansatte og næringsdrivende fysioterapeuter med privat avtale. Dette er unødvendig, og irrelevant for tjenestemottakerne. Departementet burde foretatt en analyse av hvilke av forslagets plikter som:

a) kunne gjøres gjeldende i forhold til alle fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten og/eller

b) hva som kunne håndteres gjennom avtalestyring/arbeidsgivers styringsrett

Hovedfokus burde uansett være grunnleggende krav til kommunens fysioterapitilbud, uavhengig av organisasjonsform.

Det kan synes som om departementet ikke har gjort en reell vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Følgene av mer tilgjengelige tjenester slik det er beskrevet i punkt 5.4.6, og samordning med hensyn til informasjon og samarbeid i punkt 5.3.2., vil pålegge kommunene større ressursbruk enn dagens regelverk gjør. Det bør nærmere undersøkes og konkretiseres hvilke konsekvenser det er tale om, og om kommunene har ressursene som kreves til å følge opp.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort       Merete Smith
leder                         generalsekretær