kompetansebehov i barneverntjenesten

Sendt: 20.06.2017

Adressat: Barne-, ungdoms- og familie direktoratet

1. Innledning

Vi viser til høringsbrev av 28.4.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferdsrett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Marianne Klungland Bahus, Lars Duvaland, Ingrid Lauvås, Gro Sandvold og Liv Shelby

2. Advokatforeningens kommentarer

Kompetanse

Advokatforeningen mener at beskrivelsen i kap. 6 og 7 om hvilke former for kompetanse den enkelte barnevernsarbeider og barneverntjeneste som sådan skal besitte, fremstår som idealer som vanskelig kan omsettes i en praktisk virkelighet. Egenskapene faller utvilsomt innenfor hva som bør tilstrebes, men de er i liten grad målbare (eks. under punkt 6.2.6.4 om samarbeidskompetanse evne til å lytte, være fleksibel og åpen, gi slipp på kontroll, gi andre anerkjennelse og få kontakt med andre mennesker eller beskrivelsene av selvrefleksjon, punkt 6.2.6.1 og kultursensitiv tilnærming, punkt 6.2.3.2). Fra et rettslig ståsted er det naturlig å problematisere konsekvensene dersom en barnevernansatt vurderes til ikke å inneha den beskrevne kompetansen (både for vedkommende selv og for arbeidsgiver), hvem som skal vurdere det og hvordan det skal vurderes. Kompetansebeskrivelsen på individnivå fremstår mer som læringskrav under utdanningen enn som konkrete kompetansekrav. Det samme gjelder til en viss grad også kompetansen som barneverntjenesten skal besitte.

Gjennomgående savner Advokatforeningen en drøftelse av hvordan kompetansebehovet skal dekkes i mindre kommuner, hvor en kanskje har utfordringer med å rekruttere ansatte og/eller har få ansatte som dermed må dekke alle typer kompetanse tjenesten skal ha.

Utredningen sier intet om hvordan kompetansen skal oppnås; gjennom utdanningen eller om det skal stilles krav jevnlig oppdateringskurs eller lignende. Dersom den enkelte barnevernansatte skal nå målene i forhold til juridiske kunnskaper (punkt 6.2.5.1), herunder metodelære og kunnskaper i opplæringsloven, må studieplaner endres. Skal de som arbeider i barnevernet til enhver tid være oppdatert på lovverk, rundskriv, retningslinjer, veiledere mv., setter det krav til at rettsvitenskap (velferdsrett) blir en viktig del av etterutdannelsen.

Endelig savner Advokatforeningen en drøftelse av hvorvidt det bør gjelde formelle kompetansekrav, og hvordan det skal følges opp i lys av rekrutteringssituasjonen i landets ulike regioner.

Barnevernsansatte

Den enkelte barnevernansatte må være forberedt på å være stedfortreder og å vitne i saker som føres for fylkesnemnd og domstoler. Det innebærer blant annet å redegjøre for barneverntjenestens faktiske anførsler og barnevernfaglige vurderinger i saken i påhør av alle sakens aktører. Det er en krevende rolle; en skal formidle anførslene på en saklig og objektivt korrekt måte mens foreldre og barn med partsrettigheter er til stede. I kapitlet om samarbeid og kommunikasjon (kap. 6.2.4) savnes en drøftelse av hvordan den ansatte best kan forberedes til denne oppgaven.

I enkelte tilfeller har den enkelte barnevernansatte motforestillinger mot å ha rollen som stedfortreder. Det er kontaktperson i saken som kjenner saken best og bør møte som stedfortreder. Det bør ikke være anledning til å overføre oppgaven til noen andre uten saklig grunn.

Konfliktkompetanse

Barnevernssaker kan til tider har et høyt konfliktnivå, og ansatte i barnevernet kan oppleve et sterkt og ubehagelig press. Advokatforeningen anser det som viktig at ansatte i barnevernet er trent til å kunne "stå i" saker med et høyt konfliktnivå, uten å la sakens utfall påvirkes av dette. Vi anser også det å ha slik "konfliktkompetanse" å være viktig av hensyn til de ansatte selv, for dersom man har trening i å stå i slike saker, og metoder for å håndtere det, vil det være mindre belastende i arbeidssituasjonen.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort        Merete Smith
leder                           generalsekretær