NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte

Sendt: 07.06.2017

Adressat: Arbeids- og sosialdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 23.2.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferdsrett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Marianne Klungeland Bahus, Lars Cuvaland, Ingrid Lauvås, Gro Sandvold og Liv Shelby.

Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:

2. Bakgrunn

Advokatforeningen støtter behovet for betydelige endringer i etterlatteytelsene i folketrygden på grunn av den omfattende samfunnsutviklingen som har funnet sted siden folketrygden ble innført i 1967. Utredningen fra ekspertutvalget i NOU 2017:3er svært grundig og søker å ivareta rettsikkerheten for de berørte gruppene samt styrke rettsikkerheten spesielt for etterlatte barn. Innledningsvis ønsker Advokatforeningen å understreke at ordninger man gradvis faser ut ofte gir et komplisert regelverk og lite forutsigbarhet for dem det gjelder, noe som setter høye krav til utformingen av regelverket, da dette handler om ytelser av stor velferdsmessig betydning for de berørte.

3. Kommentarer

3.1 Kommentarer til kapittel 6, 7 og 8 – Ytelser til etterlatte under 67 år, til etterlatte barn og etterlatte alderspensjonister

Advokatforeningen støtter i det alt vesentligste forslaget til ytelser til etterlatte under 67 år. Forslaget fremstår i samsvar med samfunnsutviklingen, og den arbeidslinjen man ønsker å realisere. Advokatforeningen støtter også i det alt vesentligste utvalgets forslag til barnepensjon.

Vedrørende ytelser til etterlatte alderspensjonister så støtter Advokatforeningen forslaget om å fordele effekten av reformen over ulike generasjoner for å oppnå større innsparinger raskere. En gradvis avvikling av særreglene for bestemte årskull vil kunne ivareta hensynet til likebehandling. Samtidig kan en slik endring gjøre det mer krevende å få oversikt over regelverket, og utformingen av reglene må i størst mulig grad søke å imøtekomme denne utfordringen.

3.2. Kommentarer til kapittel 9 – Ytelser til etterlatte uføretrygdede

Ettersom det ligger i ytelsens natur – varig trygdeytelse på grunn av varig medisinsk betinget arbeidsuførhet – vil ikke aktivitetskravet være aktuelt eller målet om inntektssikring gjennom inntektsgivende arbeid.

Tidsbegrensningen for gjenlevende tillegg for uføretrygd på fem år i folketrygdloven
§ 12-18 er ikke begrunnet ut fra et behov for omstilling, men er bestemt i påvente av at lovgiver skal ta stilling til hvordan en eventuell fremtidig ytelse til gjenlevende uføre skal utformes. Advokatforeningen ønsker å uttrykke en viss bekymring for denne absolutte tidsbegrensede rettigheten, da det ikke er åpnet for noen mulighet for eventuell forlengelse i tilfelle lovarbeidet forsinkes. Det er i tilfelle overskridelse av fem år en fare for at etterlatte uføretrygdede kan oppleve full stans av tilleggsytelsen, på tilsvarende måte som personer som mottar arbeidsavklaringspenger i påvente av vurdering av uføretrygd kun får ytelsen innvilget i maksimalt fire + fire måneder selv om saksbehandlingen av søknaden om uføretrygd overskrider åtte måneder.

Ettersom det vil bli flere grupper etterlatte uføretrygdede, personer med konverterte gjenlevende tillegg og nye uføre med gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 12-18, ønsker Advokatforeningen på tilsvarende måte som utvalget uttrykker å understreke at et klart mål for det videre arbeidet må være å unngå usaklig forskjellsbehandling og vilkårlighet.

3.3 Kommentarer til kapittel 11 – Økonomiske og administrative konsekvenser

For gruppen etterlatte personer under 67 år, som ikke er arbeidsuføre, hvor etterlattepensjonen blir erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad, forventes at disse personene etter tre til fem år skal kunne være selvforsørget. Dette forutsetter at NAV vil måtte bistå aktivt med å tilrettelegge for framtidig arbeid gjennom aktivitetskrav, tiltak og utdanning. Her skriver utvalget at «[d]ette kan medføre at NAV får økte utgifter til oppfølging av personer i denne gruppen», noe som støttes av Advokatforeningen.

Denne gruppen vil komme i tillegg til gruppene som mottar dagpenger under arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger under arbeidsuførhet og overgangsstønad for enslige forsørgere - som også har krav på aktiv oppfølging fra NAV. Erfaringen fra en del advokater, som bistår klienter overfor NAV i klage- og ankesaker om disse ytelsene, er at stans eller opphold i trygdeytelser svært ofte skyldes at tiden renner ut og årene for tidsbegrensede ytelser går uten at NAV har tilstrekkelige ressurser til å kunne følge aktivt opp eller bistå tilstrekkelig aktivt med å tilrettelegge for framtidig arbeid. Etter Advokatforeningens syn er det derfor av stor viktighet at det bevilges tilstrekkelige ressurser til oppfølging av denne nye gruppen med mål om inntektsgivende arbeid, slik at de etterlatte ikke opplever å bli stående urettmessig stønadsløse.

Utkastet kap. 10 medfører endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte med flyktningstatus. Endringen bygger på at ytelser til etterlatte personer med flyktningstatus skal bygge på samme prinsipper om botid som gjelder for andre ytelser til samme gruppe. Departementet har foretatt en avveining av de hensyn som fremkommer i avtalen som danner grunnlag for tilleggsmandatet. Når det innføres et skjerpet krav til botid for rett til ytelsene, vil endringen trolig medføre at en del personer faller utenfor ordningen. I begrunnelsen for endringen er det uttrykt bekymring for om kommunene har tilstrekkelige ressurser til å avhjelpe den situasjon at enkelte vil kunne oppleve reduksjon av sine samlede ytelser i en sårbar situasjon, og det er vist til at en ønsker å unngå negative følger for integreringen. Denne bekymringen er imidlertid ikke nevnt i kapitlet om administrative og økonomiske konsekvenser, og Advokatforeningen etterlyser en nærmere vurdering på dette punkt.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort         Merete Smith
leder                            generalsekretær