Begjæring om midlertidig avgjørelse i utlendingssaker

Sendt: 31.05.2017

Adressat: Oslo tingrett

1. Innledning

Vi viser til notat utarbeidet februar 2017 vedrørende ovennevnte høring, oversendt Advokatforeningen pr. e-post 19.04.2017.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Bente Mostad Tjugum (leder), Jan M. Birkeland, Sigrid Broch, Runa Nordahl Høreid, Zulifqar Munir og Christel Reksten

Advokatforeningen har følgende innspill:

2. Bakgrunn

Advokatforeningen er positiv til at tingretten utformer retningslinjer for behandling av midlertidige avgjørelser i utlendingssakene.

Advokatforeningen har noen bemerkninger til saker som ikke gjelder beskyttelse – retningslinjens punkt 5.4.

Videre har Advokatforeningen innspill på midlertidig forføyning i saker som behandles etter kap. 13 i utlendingsloven om tillatelser etter EØS.

3. Midlertidig avgjørelse i andre saker enn beskyttelsessakene

Advokatforeningen mener det er viktig å være oppmerksom på at det også i andre utlendingssaker enn asyl og opphold på humanitært grunnlag (ul. §§ 28 og 38) kan foreligge sikringsgrunn.

Advokatforeningen peker spesielt på saker om å nekte opphold og/eller utvise utlendinger med omsorg for barn i Norge. Dersom effektuering av UNEs vedtak vil utfordre barnets fremtidige omsorgssituasjon kan det også i slike saker foreligger sikringsgrunn i medhold av tvl. § 34-1 (1) bokstav b, av hensyn til barnet/barna, jf. også grl. § 104, BK art. 3 nr. 1 og art. 9, se også FNs barnekomités generelle kommentar nr. 7 (2005) avsnitt 18.

I utlendingssaker kan det oppstå spørsmål om krenkelse av EMK art. 8. Også her vil det kunne foreligge sikringsgrunn, ettersom en dom i utlendingens og/eller familiens favør knyttet til spørsmålet om konvensjonsbrudd vil innebære at det er rettstridig overfor den/de private parter å effektuere UNEs vedtak, jf. grl. § 92.

Advokatforeningen foreslår derfor at det i retningslinjens punkt 5.4 tas inn noen setninger om at det også i saker om utvisning og avslag på oppholdstillatelse kan foreligge sikringsgrunn, for å sikre at beslutningstakerne er oppmerksomme på de særlige problemstillingene som er skissert over.

4. Særskilt om utlendinger som omfattes av EØS lovgivningen

I saker om utlendinger som omfattes av utlendingsloven kap. 13 gjelder særlige regler, som influerer på tolkningen av tvisteloven § 34-1, bokstav a, kriteriet «vesentlig vanskeliggjort».

I Unionsborgerdirektivet er det nedfelt prosessuelle rettssikkerhetsgarantier, som innebærer krav om tilstedeværelse ved rettens behandling av saken.

For det første skal f.eks. et familiemedlem/utlending i sak om familiegjenforening «ha adgang til domstolsbehandling», jf. art 31 nr. 1.

For det andre følger det av art 31, at et slikt familiemedlem har krav på å møte personlig for å forsvare seg:

"4. Member States may exclude the individual concerned from their territory pending the redress procedure, but they may not prevent the individual from submitting his/her defence in person, except when his/her appearance may cause serious troubles to public policy or public security or when the appeal or judicial review concerns a denial of entry to the territory."

De prosessuelle rettssikkerhetsgarantiene som er nedfelt i art 31 gjelder på «alle vedtak» som begrenser bevegelsesfriheten til familiemedlemmers frie bevegelighet «av andre grunner enn hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og helse.». Garantiene gjelder følgelig både vedtak om tilbakekall og avslag på opphold. For proforma-saker står det dessuten spesifikt i art 35 i Unionsborgerdirektivet at de prosessuelle rettighetene i § 30 og 31 gjelder ved tilbakekall i proformasaker.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort                    Merete Smith
leder                                      generalsekretær