Bostyrers meldeplikt til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret ved konkurs

Sendt: 02.05.2017

Adressat: Arbeids- og sosialdepartemetnet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 1.2.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso. Lovutvalget består av Håvard Wiker (leder), Frank C. Aase, Odd Bovim, Thomas Steen Brandi, Ole Magnus Heimvik og Jorunn Kristin Moltu Jacobsen.

Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:

2. Sakens bakgrunn

Advokatforeningen forstår det fremsatte forslaget slik at bostyrer skal pålegges å rapportere avslutning av arbeidsforhold, herunder også for de ansatte som skyldner skulle ha rapportert om forut for konkursåpning. Advokatforeningen forstår forslaget slik at dette ikke er begrenset til å gjelde de arbeidstakere som melder sine lønnskrav inn til konkursboet.

I forslaget er det inntatt en kort redegjørelse for bostyrers meldeplikt etter gjeldende regler. Advokatforeningen deler ikke departementets syn på innholdet i gjeldende regler. Det legges i forslaget til grunn at den foreslåtte meldeplikten ikke vil innebære nevneverdig merarbeid for bostyrer og at forslaget ikke medfører store endringer bostyrers eksisterende meldeplikt.

3. Advokatforeningens kommentarer til forslaget

Det fremsatte forslaget innebærer at bostyrer får en plikt til å rapportere avslutning av arbeidsforhold. Vi forstår det slik at dette også skal gjelde ansatte som skyldner skulle ha rapportert om forut for konkursåpning. Advokatforeningen mener departementet i noen grad mangler kunnskap om de faktiske forhold i forbindelse med konkursbehandling. Videre mener Advokatforeningen at departementets korte redegjørelse for gjeldende rett er uriktig, idet gjeldende rapporteringsplikt ikke strekker seg så langt som opplyst. Boet har f.eks. ikke plikt til å besørge rapportering som skyldneren har unnlatt. Videre er det Advokatforeningens syn at de fremsatte forslag vil medføre merarbeid og merkostnader. Nå er det riktignok slik at det er staten selv som, i de fleste boer, vil måtte dekke de påløpte merkostnadene, men Advokatforeningen mener samtidig at det er prinsipielt uheldig at staten pålegger bostyrer ytterligere oppgaver, til fortrengsel for de kreditorer som bostyrer er satt til å ivareta interessene til, ref. kk § 85 første ledd.

Advokatforeningen er imot at forlaget om meldeplikt for bostyrer vedtas. Dette skyldes i første rekke at det svært ofte ikke vil være mulig for bostyrer å rapportere de aktuelle opplysningene. Bostyrer har som regel ikke den nødvendige informasjonen. Bostyrer sliter ofte nok med å oppfylle eksisterende forpliktelser knyttet til ansatte, nemlig å skaffe korrekt informasjon om aktuelle lønns- og feriepengekrav i boet. Uten tilgang til skyldnerens systemer, i den grad disse er tilstrekkelige, blir det ikke mulig å oppfylle et krav om å rapportere opphørsdato for tidligere ansatte. Dette kan skyldes at det er fysisk umulig å få tilgang til systemene, eller at boet ikke har midler til å skaffe slik tilgang. Det synes som om departementet legger til grunn at bostyrer, i de fleste boer, har enkel tilgang til de opplysninger som skal rapporteres. Det er som regel ikke tilfelle. For god ordens skyld opplyses at boet ikke trenger tilgang til skyldnerens systemer eller dokumentasjon for å betale ut prioriterte lønnskrav eller lønn fra lønnsgarantien.

Boet, ved bostyrer og kreditorutvalg, overtar ved konkursåpning rådigheten over skyldnerens eiendeler. Konkursboet er en egen juridisk person med eget organisasjonsnummer. Boet blir ikke eier av skyldnerens eiendeler, og trer ikke uten videre inn i skyldnerens forpliktelser. Dette gjelder også skyldnerens rapporteringsforpliktelser. Det er ingen kontinuitet mellom skyldnerens virksomhet og konkursboet. Konkursboer flest har i svært liten grad frie midler til disposisjon og det er viktig at bostyrer i størst mulig grad får benytte de midler som foreligger til å utføre sin primæroppgave og søke å skaffe kreditorene best mulig dekning på sine krav.

Ansatte meddeles så raskt som mulig ikke-inntreden (oppsigelse) i tilnærmet alle konkurser. I den grad boene benytter ansatte etter konkursåpning, ut over rydde- og feieperioden, vil det som regel skje ved at boet selv reengasjerer de aktuelle ansatte. Bakgrunnen for denne praksisen er at det i liten grad er midler i boet til dekning av lønn som massekrav.

Det er i de fleste tilfeller heller ikke slik at konkursboet har tilgang til skyldnerens systemer for lønnskjøring. Dette vil normalt bare være tilfellet i større konkurser med mulighet for videreføring av virksomhet. Slike systemer er kostbare, og boene har sjelden mulighet for å pådra slike kostnader. Dette gjelder også videreføring av avtaler med eventuelle regnskapskontorer som tidligere var engasjert av skyldneren. Konkursboene har derfor f.eks. normalt ikke den dokumentasjon på arbeidstakere som skyldneren skulle ha meldt ut av registeret forut for konkursåpning. Forslaget synes derfor å basere seg på uriktige antagelser med hensyn til hvilken dokumentasjon boene faktisk besitter.

For bostyrers del vil det kunne være aktuelt å rapportere om ikke-inntreden (oppsigelse) i ansettelsesavtalene. Dette vil nærmest kunne skje automatisk ved melding om at innmeldte i AA-registeret er oppsagt fra konkursåpning. Unntak fra dette vil bostyrer også kunne melde. Advokatforeningen har imidlertid forstått det slik at NAV Registerforvaltning i dag går inn i registeret og setter opphørsdato tilsvarende konkursåpning. En slik rapporteringsplikt for bostyrer vil derfor gi liten effektivitetsgevinst i forhold til eksisterende rutiner.

Advokatforeningen mener det enkleste og mest effektive vil være at alle ansatt meldes ut ved konkursåpning. Ved tilbakelevering av boet etter kk. § 136 kan bedriften selv sørge for å melde de ansatte inn igjen i AA registeret. I den grad det skulle oppstå behov for å unnlate å meddele ikke-inntreden, f.eks. ved videreføring av virksomheten med påfølgende salg uten at det foreligger behov for nedbemanning, vil boet og/eller ny eier kunne besørge innrapportering av dette.

I tillegg til de forhold som her er nevnt, mener Advokatforeningen at det er prinsipielt uheldig at bostyrer pålegges ytterligere oppgaver som nødvendigvis vil øke kostnadene uten at dette er i kreditorfellesskapets interesse.

Forslaget synes i liten grad å ha vurdert de økonomiske konsekvensene. Forslaget vil medføre merarbeid og kostnader. De fleste konkursboene har lite eller ingen midler. Kostnader må i slike tilfeller dekkes av rekvirenten eller av staten. Advokatforeningen antar derfor at forslaget vil medføre merkostnader for staten, uten at Advokatforeningen ser noen stor besparelse hverken for kreditorfellesskapet eller NAV. I tillegg antas at forslaget vil medføre redusert mulighet for bostyrer til å utføre de oppgaver bostyrer allerede er pålagt. Advokatforeningen antar at de fleste bostyrere allerede i dag opplever at de økonomiske rammene for en forsvarlig bobehandling er stramme.

4. Oppsummering

Advokatforeningen støtter ikke forslaget. For det første synes forslaget å bygge på at bostyrer besitter informasjon eller dokumentasjon som boet i de fleste tilfeller ikke har. For det annet vil forslaget medføre merkostnader som i svært mange boer vil gå på bekostning av eksisterende oppgaver. For det tredje er det vanskelig å se at forslaget er forenlig med boets primæroppgave, nemlig å ivareta kreditorfellesskapets interesser.

For god ordens skyld opplyses at Advokatforeningen har konferert med Konkursrådet om innholdet i de høringsuttalelser som gis til forslaget. Advokatforeningen deler de synspunkter som Konkursrådet gir uttrykk for og som i stor grad er i overensstemmelse med det som advokatforeningen her har gitt uttrykk for.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort      Merete Smith
leder                         generalsekretær