Forslag til forskrift om behandlingsreiser til utlandet

Sendt: 09.03.2017

Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 8.12.2016 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferdsrett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Marianne Klungland Bahus, Lars Duvaland, Ingrid Lauvås, Gro Sandvold og Liv Shelby.

Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:

2. Advokatforeningens kommentarer

Advokatforeningen er positiv til at ordningen med behandlingsreiser forskriftsfestes. Vi forutsetter at den tidligere praksis med krav om at pasienten behersker skandinaviske språk eller engelsk ikke opprettholdes, ettersom det neppe kan anses som saklig etter diskrimineringsloven om etnisitet § 7.

Når det gjelder klageordningen ser Advokatforeningen de utfordringer som skisseres i høringsnotatet, og som i ulike varianter oppstår i forvaltningsregimer der man opererer med knapphetsgoder som ikke er rettighetsbaserte, i kombinasjon med søknadsfrister ved tildeling av slike.

Etter Advokatforeningens syn er det ikke hensiktsmessig med et klageregime som praktiseres slik at én enkelt klage skal medføre at klageinstansen skal foreta en ny prioritering av samtlige søknader. Etter vår vurdering må klageregimet innrettes slik at klageinstansen eventuelt opphever vedtaket, og pålegger førsteinstansen å foreta en ny prioritering.

Når det gjelder prøvingsintensiteten bør det ikke være noen begrensninger dersom klagen gjelder at man er ekskludert fra prioriteringen etter forskriftsutkastet §§ 4 eller 5. Hvis klageren gis medhold i dette, oppheves vedtaket og førsteinstansen må foreta en ny prioritering, men nå med klageren inne i prioriteringen som en kvalifisert søker.

Hvis klagen gjelder selve prioriteringen etter § 6 må klageinstansen kunne prøve om det er lagt riktig faktum til grunn. Men ettersom klageinstansen ikke skal prøve selve prioriteringen mellom søkere, må prøvingen av skjønnsutøvelsen i praksis begrenses til en vurdering av om skjønnet er forsvarlig utøvd i den konkrete saken.

I stedet for en formell begrensning i selve prøvingsintensiteten, bør klageinstansens kompetanse på denne bakgrunn f. eks. angis slik: "Klageinstansen foretar ingen prioritering mellom søkere, men kan oppheve vedtaket og pålegge førsteinstansen å foreta en fornyet vurdering dersom den finner klagen begrunnet".

Uansett hva slags klageregime som blir valgt er det etter Advokatforeningens syn viktig at klageinstansen har mulighet til å korrigere innretningen på førsteinstansens skjønnsutøvelser, ettersom det dreier seg tilbakevende vurderingsrunder. Og selv om klager ikke skulle få noen umiddelbar glede av å få medhold i klageinstansen, vil en slik overprøving kunne få stor betydning ved neste vurderingsrunde.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort        Merete Smith
leder                           generalsekretær