Endringer i arbeidsmiljøloven

Sendt: 01.10.2017

Adressat: Arbeids- og sosialdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 29.6.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for arbeidsrett. Lovutvalget består av Jan Fougner (leder), Thomas Benson, Alex Borch, Monica Furustøl, Martin Staxrud Jetlund, Tarjei Thorkildsen. Christel Søreide bistår utvalget som sekretær.

2. Bakgrunn for forslagene

Arbeids- og sosialdepartementets foreslår å definere hva en fast ansettelse er i aml. § 14-9 første ledd, og foreslår videre en ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak for tilfeller hvor arbeidstakeren skal leies inn for å dekke vikariater etter aml. § 14-9 første ledd bokstav b). Departementet ber også om høringsinstansenes innspill til om det bør innføres en kvotebegrensning for innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen.

Bakgrunnen for departementets forslag om en legaldefinisjon av fast ansettelse i arbeidsmiljøloven er økende oppmerksomhet rundt bemanningsbransjens ansettelsespraksis og især det som omtales som omgåelse av reglene for midlertidig ansettelse ved bruk av åpne og uforpliktende tilkallingskontrakter som defineres som faste ansettelser. Høringsnotatet omtaler i særdeleshet bruk av "fast ansettelse uten garantilønn" innen bemanningsbransjen, men viser også til økning i bruk av denne typen avtaler i utelivs- og restaurantbransjen, renholdsbransjen og varehandelen. Departementet anerkjenner i høringsnotatet bemanningsbransjens særlige behov for å ansette midlertidig, samtidig som det fremheves som problematisk med en vekst i avtaleformer som ikke gir sikkerhet for arbeid og lønnsinntekt utenfor reglene for midlertidige ansettelser. De to forslagene er ment å balansere disse hensyn.

3. Advokatforeningens kommentarer

3.1 Forslaget om presisering av "fast ansettelse" i arbeidsmiljøloven

Formålet med innføring av en legaldefinisjon er å bidra til større forutsigbarhet rundt hva som kreves av faste ansettelsesforhold, og dermed større klarhet i hvilke ansettelsesforhold som går klar av lovens begrensninger for midlertidig ansettelse.

Departementet legger til grunn at en legaldefinisjon av fast ansettelse vil redusere muligheten til omgå lovens begrensninger for midlertidig ansettelse gjennom bruk av tidsubegrensede men uforpliktende ansettelsesavtaler, og i så måte bidra til klarere rammer for faste ansettelsesforhold.

Advokatforeningen er enig i at en legaldefinisjon er hensiktsmessig i så måte.

Forslaget til definisjon av hva som menes med fast ansettelse er ment som en kodifisering av gjeldende rett, og bygger blant annet på en fortolkning av formålsbestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 1-1 b), gjentatte forarbeidsuttalelser (blant annet Ot.prp. 49 (2004-2005) s 208) og Høyesteretts uttalelser i Rt. 2005 s 826 om at faste ansettelser forutsetter forutsigbarhet for arbeid (og dermed inntekt) og et reelt stillingsvern. Departementet fremhever blant annet i høringsnotatets punkt 3.1 at stillingsvernsreglene er "uten betydning dersom arbeidstaker ikke har noen avtalte rettigheter i stillingen, herunder rett til tilgang på arbeid".

I beskrivelsen av gjeldende rett i høringsnotatets side 14 fremheves samtidig at:

"Kravet til trygghet og forutsigbarhet for arbeid og inntekt synes likevel ikke å innebære at det gjelder bestemte minstekrav til stillingsomfang eller at det ikke kan avtales deltid, enten som en jevn, løpende arbeidsytelse uten opphold, eller perioder uten arbeid mellom arbeidsperiodene. Kravet til forutsigbarhet må anses ivaretatt selv om stillingsandelen er lav. Forutsetningen om at det kan foreligge fast ansettelse selv om arbeidsomfanget er konsentrert til for eksempel en kort periode hvert år uten arbeidsplikt i perioden mellom, kom til uttrykk i Rt. 1997 side 277 (Norges Varemesse) om arbeidstakernes rett til å stå i stilling. Verken ny arbeidsmiljølov eller nyere rettspraksis tilsier endringer i dette."

Rent konkret foreslår departementet at § 14-9 første ledd endres til:

"Arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder og at arbeidstakeren sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang."

Departementet har valgt å foreslå en utpreget skjønnsmessig bestemmelse fremfor en konkret definisjon av hva som vil oppfylle kravet til forutsigbarhet, og begrunner dette på følgende måte:

"I rettspraksis er det slått fast hva som ikke gir tilstrekkelig forutsigbarhet, men hva som gir tilstrekkelig forutsigbarhet er underlagt en skjønnsmessig vurdering av avtalen og praksis mellom partene. Etter departementets syn er det ikke hensiktsmessig å presisere konkrete størrelser for forutsigbarhet i loven. Det må fortsatt bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle hvorvidt avtale og praksis mellom partene gir tilstrekkelig forutsigbarhet for arbeid og dermed inntekt. Noe annet vil føre til en for rigid regel i forhold til det mangfold av arbeidsforhold som finnes i arbeidsmarkedet. Kravet til forutsigbarhet for arbeid må imidlertid etter departementets oppfatning inngå i lovbestemmelsen. (...) Det vil måtte avtales en reell og konkret sikkerhet for arbeid, for eksempel en konkret stillingsandel. På den annen side vil ikke en angitt stillingsprosent være den eneste måten å oppfylle kravet om forutsigbarhet på. Det kan også tenkes andre former for konkretisering av arbeidsomfanget i et ansettelsesforhold.

Departementet ser ikke at det er grunnlag for å kreve at nøyaktig tidspunkt for arbeidsytelsen eller at en arbeidsplan må foreligge i alle tilfeller ved inngåelse av arbeidsavtalen, for at kravet om tilstrekkelig forutsigbarhet for arbeid må sies å være oppfylt"

Innføring av den foreslåtte legaldefinisjonen for fast ansettelse vil kunne redusere, men ikke eliminere usikkerhet knyttet til hvorvidt ulike ansettelsesformer er å anse som faste eller midlertidige ansettelser.

Advokatforeningen er likevel enig med departementet i at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for å oppstille mer konkrete begrensninger for faste ansettelser, og at det i arbeidslivet er behov for fleksibilitet i hvordan den enkelte ansettelsesavtale utformes for å oppfylle kravet til forutsigbarhet for arbeid.

Advokatforeningen støtter derfor departementets forslag til utforming av en ny legaldefinisjon, selv om hensynet til en enkel regel dermed til en viss grad må vike.

3.2 Forslaget om ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak

Departementet foreslår dernest en ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak, for å gi bemanningsforetakene ekstra fleksibilitet for å dekke utleie til vikariater i innleievirksomhetene. Bakgrunnen for bestemmelsen er ifølge departementet at bemanningsforetakene anses å ha særlig uforutsigbar oppdragsmengde når det gjelder utleie for å tre inn i vikariater.

Hjemmelen er foreslått inntatt som en ny bokstav g) i § 14-9 annet ledd, hvoretter avtale om midlertidig ansettelse etter forslaget også skal kunne inngås "med arbeidstaker i bemanningsforetak som skal leies ut for å utføre arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)."

Advokatforeningen har ikke merknader til hvorvidt adgangen til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak bør utvides med en særhjemmel for utleie til vikariater i innleiebedriften.

Hva gjelder utforming og plassering av bestemmelsen, vil forslaget til ny § 14-9 annet ledd bokstav g etter Advokatforeningens syn gi en forholdsvis enkel bestemmelse å praktisere og kontrollere både for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Advokatforeningen støtter derfor forslaget til utforming og plassering av bestemmelsen.

Departementet har særskilt bedt om høringsinstansenes syn på om midlertidig ansatte etter en slik ny hjemmel skal omfattes av "tre- og fireårsregelen" i arbeidsmiljølovens § 14-9 sjette ledd på samme måte som midlertidig ansette etter arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd bokstav a, b og f. Advokatforeningen mener en eventuell ny bokstav g bør omfattes av "tre- og fireårsregelen" i § 14-9 sjette ledd. Etter Advokatforeningens syn er det ønskelig med mest mulig konsistens og sammenheng i reglene for midlertidig ansettelse. Det bør videre være de samme regler for maksimal varighet som gjelder både ved ansettelse i bemanningsforetaket og ved direkte midlertidig ansettelse i vikariatet i "innleiebedriften". Advokatforeningen kan ikke se at det gjør seg gjeldende vektige mothensyn mot å gi § 14-9 sjette ledd anvendelse også for den nye foreslåtte bokstav g.

Departementet har også bedt om høringsinstansenes syn på om midlertidig ansatte etter en slik ny bokstav g bør gis fortrinnsrett til ny ansettelse i medhold av arbeidsmiljølovens § 14-2 andre ledd, som regulerer fortrinnsrett for midlertidig ansatte. Midlertidig ansatte etter § 14-9 første ledd bokstav b (vikarer) er unntatt fra slik fortrinnsrett. Slik § 14-2 andre ledd er utformet, vil midlertidig ansatte etter forslaget til ny § 14-9 annet ledd bokstav g omfattes. Etter Advokatforeningens syn bør det utvises tilbakeholdenhet med å innføre særunntak. Det er per i dag ikke gjort særskilte unntak for fortrinnsretten for midlertidig ansatte i bemanningsforetak etter § 14-9 første ledd bokstav a, hvilket i dag utgjør en betydning andel av de ansatte i bemanningsforetak. Flere av de samme hensyn som har begrunnet bestemmelsens unntak for vikarer gjør seg også gjeldende for bemanningsforetaket ved utleie av ansatte til vikariater i innleiebedriften. Det vil imidlertid etter Advokatforeningens syn gi størst konsistens og sammenheng i regelverket at midlertidig ansatte i bemanningsforetaket etter den nye bokstav g gis rett til å bli vurdert for andre stillinger i bemanningsforetaket på lik linje med andre midlertidig ansatte i bemanningsforetaket.

3.3 Mulig kvotebegrensning for innleie fra bemanningsforetak

Departementet skisserer i høringsnotatet en mulig kvoteregulering for antall innleide per virksomhet innenfor bygge- og anleggsbransjen og ber særskilt om høringsinstansenes synspunkt på slik kvoteregulering. Noe konkret forslag til nye bestemmelser fremsettes ikke.

Formålet med innføring av kvote angis å være "å begrense omfanget av innleie og dermed støtte opp om faste og direkte ansettelser, forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår, og fortsatt god kompetanseutvikling og rekruttering av unge til bransjen", jf. høringsnotatets side 4.

Advokatforeningen har ikke synspunkter på hvorvidt situasjonen i byggebransjen generelt eller Oslo spesielt tilsier innføring av særlige kvoteregler.

Advokatforeningen bemerker imidlertid på generelt grunnlag at innføring av særlige bransjeregler for innleie er nytt i norsk rett og vil medføre en fragmentering av regelverket

Det fremgår av høringsnotatet at det fortsatt pågår utredningsarbeid som vil avsluttes i 2018, jf. høringsnotatets punkt 2.2.2. Det kan etter Advokatforeningens syn fremstå som prematurt å innføre denne type særregulering som tiltak når pågående utredningsarbeid ikke er avsluttet. Især når problemene som pekes på i pkt. 5.2 flg. ikke primært synes å gjelde innleides arbeidsvilkår. Usikkerheten rundt statistikkgrunnlaget for omfanget av innleie i byggebransjen, samt pågående kartlegging tilsier at særregulering utstår til sluttrapporten foreligger, blant annet for å unngå hyppige regelendringer og fragmentarisk regulering, hvilket bidrar til ustabile rammevilkår og uforutsigbarhet for både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

4.Oppsummering

Advokatforeningen har vurdert forslagene i høringsnotatet og særlig vurdert hvorvidt forslagene til nye lovbestemmelser er gitt en hensiktsmessig utforming.

Advokatforeningen støtter forslaget til definisjon av fast ansettelse i arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd.

Advokatforeningen har ikke merknader til hvorvidt det bør innføres en ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak i § 14-9 annet ledd bokstav g, men støtter forslaget til utforming og plassering av bestemmelsen.

Advokatforeningen har ikke synspunkter på hvorvidt det bør fremmes forslag om en kvote for innleie til byggebransjen.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort         Merete Smith
leder                            generalsekretær