Signering av Mauritius-konvensjonen om åpenhet

Sendt: 11.09.2017

Adressat: Nærings- og fiskeridepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 13.62017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av Knut Boye (leder), Grethe Gullhaug, Nina Monsen, Ola Ø- Nisja, Christian Reusch og Peter Vagle.

2. Kommentarer

I høringsbrevet er det reist spørsmål ved om Norge bør signere og ratifisere Mauritius-konvensjonen om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater. Departementet anbefaler at Norge slutter seg til konvensjonen.

Norsk tilslutning til konvensjonen vil innebære at UNCITRALs åpenhetsregler får anvendelse på investeringsavtaler fra før 1.4. 2014. Samtlige av Norges eksisterende investeringsbeskyttelsesavtaler med investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS) vil dermed omfattes dersom også den staten avtalen er inngått med, slutter seg til Mauritius-konvensjonen.

Åpenhetsreglene (UNCITRAL Rules on Transparency in Treaty-based Investor-State Arbitration) gir anvisning på ganske vidtgående åpenhet. Etter artikkel 3 skal for eksempel de dokumenter som innleder voldgiftssaken gjøres offentlig tilgjengelige. Dette er en mer vidtgående dokumentoffentlighet enn det tvisteloven gir anvisning på for rettssaker i Norge. Selve tvistetemaet ved en slik voldgift kan imidlertid godt begrunne en større grad av offentlighet enn det som er typetilfellet for vanlige sivile saker for norske domstoler.

For eventuelle saker mot Norge må det antas at det allerede i dag ville blitt en betydelig grad av offentlighet. Både reglene i offentleglova og andre forhold vil kunne bevirke det. Slik offentlighet om en investeringsbeskyttelsesvoldgift må i hovedsak anses som et gode. Konsekvensene av en negativ dom mot Norge vil kunne være betydelige og det tilsier at offentligheten bør ha innsyn under sakens gang. Det vil også kunne bidra til å styrke legitimiteten til denne typen tvisteløsningsmekanisme.

Vel så praktisk som saker mot Norge under en investeringsbeskyttelsesavtale, kan det være med en sak anlagt av norske investorer mot en utenlandsk stat. Det finnes noen eksempler på det. Også for slike saker vil norsk tilslutning til Mauritius-konvensjonen kunne få betydning (gitt at det andre landet slutter seg til Mauritius-konvensjonen). Kanskje vil betydningen her være vesentlig større i lys av at andre land kan ha mindre utviklede regler og kultur for åpenhet.

Det er etter Advokatforeningens syn vanskelig å se særlig tungtveiende motforestillinger mot at Norge signerer og ratifiserer Mauritius-konvensjonen. Sett hen til at det er tale om et ferdigstilt instrument, er det ikke hensiktsmessig å gi bemerkninger til de enkelte reglene i konvensjonen eller åpenhetsreglene.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort          Merete Smith
leder                             generalsekretær