Endring av rettsgebyrloven

Sendt: 10.08.2018

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

Vi viser til departementets høringsbrev av 1.6.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av Knut Boye (leder), Grethe Gullhaug, Nina Monsen, Ola Ø. Nisja, Christian Reusch og Peter Vagle. Advokatforeningen har også sett hen til bredere hensyn for allmenhetens tilgang til rettsapparatet.

Departementet har foreslått å øke gebyret for forliksklage fra 1 til 1,15 rettsgebyret. Gebyret for en forliksklage vil da for 2018 øke fra 1130 kroner til 1299,50 kroner.

Det er opplyst at økningen vil medføre at gebyret tilsvarer tilnærmet selvkost for det offentlige ved denne type forretninger. I utgangspunktet er Advokatforeningen uenig i selvkostprinsippet når det gjelder tilgang til rettsvesenet. Adgang for borgerne til å få tvister løst ved domstolene er grunnleggende i et rettssamfunn, og utgiftene til domstolene bør i hovedsak finansieres over skatteseddelen og ikke via gebyrer etter selvkostprinsippet. Konsekvensen av høye gebyrer kan bli reelle økonomiske hindring for borgernes mulighet til å få løst tvister eller fremmet sine rettigheter.

Når det gjelder den konkrete foreslåtte økningen, stiller Advokatforeningen spørsmål ved hvorfor kostnadene øker mer enn prisreguleringen som rettsgebyret de siste årene har blitt økt med. Rettsgebyret (R) er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Grunngebyret R har økt i betydelig grad de siste ti årene – mye mer enn prisøkningen. Det har således vært en betydelig økning av gebyrinntektene for forliksklage. Nå foreslås det i tillegg å øke multiplikatoren. Etter Advokatforeningens oppfatning fremstår det som naturlig at kostnadene ikke burde øke mer enn prisreguleringen. Dersom det offentliges utgifter til denne tjenesten har økt mer enn prisutviklingen, bør det i stedet foretas en helhetlig gjennomgang av ordningen. I denne forbindelse fremstår det også som relevant å nevne avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformens mål om å redusere de offentlige virksomheters utgifter med 0,5 prosent årlig. Dette burde komme til anvendelse også for behandling av forliksklager.

Advokatforeningen kan på denne bakgrunn ikke stille seg bak en økning av rettsgebyret for forliksklage.

Avslutningsvis nevnes at 1,15 R er upraktisk sammenlignet med 1 R.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort       Merete Smith
leder                         generalsekretær