Forslag til forskrift om sentral godkjenning av planforetak

Sendt: 29.01.2018

Adressat: Kommunal- og moderniserngsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 30.10.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for bygningsrett og reguleringsspørsmål. Lovutvalget består av Stein Ness (leder), Kurt Asbjørn Elvevoll, Kjell Erik Grøsfjeld, Anne Synnøve Monsen Tellefsen og Liv Zimmermann.

2. Generelt

Forskriften er hjemlet i plan- og bygningslovens §§ 12-16, som trådte i kraft 1. juli 2017, hvor det fremgår at det i forskrift kan gis krav til planforetak som søker om sentral godkjenning for utarbeidelse av private reguleringsplaner.

I likhet med den allerede opprettede ordningen for sentral godkjenningen av foretak for ansvarsrett i byggesaken, skal godkjennelsesordningen for planforetak være frivillig og bidra til at det blir enklere for foretak å vise sin kompetanse innen planfaget. Den skal også heve nivået på private planforslag som sendes til kommunene.

Innledningsvis bemerkes at samme foretak som søker om sentral godkjenning for planforetak, som regel også vil søke om sentral godkjenning for ansvarsrett etter reglene i SAK kap. 13, for eksempel som ansvarlig søker eller prosjekterende i byggesaken. Det vil være uheldig om et foretak i for stor grad må oppfylle krav på ulik måter, for å få sentral godkjennelse som planforetak og som ansvarlig prosjekterende i samme utbyggingsprosjekt. Kravene til sentral godkjenning i ny forskrift og SAK bør derfor i forhold til sammenfallende temaer og hensyn så langt som mulig være likelydende, slik at foretak kan benytte samme materiale og dokumentasjon når det skal søkes om sentral godkjenning.

Advokatforeningen støtter i hovedsak forslaget til innhold i forskriftsbestemmelsene, med enkelte kommentarer som følger nedenfor.

3. Bemerkninger til forslag til ny forskrift

Seriøsitetsvilkår

Vilkårene for sentral godkjenning i forskriftens § 4 (seriøsitetsvilkårene) er langt på vei sammenfallende med seriøsitetsvilkårene for å kunne få sentral godkjenning etter SAK § 13-1a, og bestemmelsene er i stor grad formulert likt. Det stilles spørsmål ved hvorfor ikke bestemmelsene er helt likelydende, f. eks er krav om HMS-erklæring ikke et krav for sentral godkjenning for planforetak, i motsetning til krav for foretak som søker sentral godkjenning i byggesak.

Krav til kvalitetssikringssystemer

Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaken, må ha kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven i henhold til SAK § 10-1. For planforetak som skal søke om sentral godkjenning etter forskriften er det i § 6 langt på vei krav om tilsvarende rutiner, men ikke helt. I følge høringsnotatet foreslår departementet at det for sentral godkjenning av planforetak innføres egne bestemmelser mer tilpasset planforetak.

Det stilles likevel spørsmål ved om det er nødvendig å ha ulike regler om krav til kvalitetssikringssystemer for ivaretakelse av kravene i plan- og bygningsloven, særlig med tanke på foretak som både utarbeider reguleringsplaner og prosjekterer tiltaket i samme prosjekt, i og med at kravene til kvalitetssikringssystemer er relativt generelt formulert og uansett må tilpasses det enkeltes foretaks virksomhet.

Det fremstår som uheldig hvis for eksempel et arkitektfirma må ha ulike systemer for å få sentral godkjenning som planforetak og et annet for å få ansvarsrett som prosjekterende. Av forenklingshensyn kan eventuelt forskriften her i stedet henvise til kravene til kvalitetssikringssystemer i SAK § 10-1. Forskriftens § 15 henviser også til bestemmelsene i SAK når det behandling av klager på vedtak om sentral godkjenning.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort       Merete Smith
leder                         generalsekretær