Finansskatt i fellesregistrerte virksomheter

—Sendt: 18.06.2018

Adressat: Finansdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 20.3.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for avgiftsrett. Lovutvalget består av Cecilie Asprong Dyrnes (leder), Eivind Bryne, Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen,Oddgeir Wiig og Grethel Jevne Østlie. Saken er også forelagt lovutvalget for skatterett og lovutvalget for skatterett, disse hadde ingen merknader.

2. Sakens bakgrunn

Med virkning fra inntektsåret 2017 ble det innført en finansskatt på lønn og overskudd i finansiell sektor. Finansskatt skal svares av foretak med ansatte som utfører "finansielle aktiviteter", dvs. aktiviteter som er omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering.
Utleie av arbeidskraft omfattes av næringshovedområde N, og faller således utenfor virkeområdet for finansskatten. Selv om utleie av arbeidskraft som hovedregel er avgiftspliktig omsetning, vil utleie av arbeidskraft (og andre avgiftspliktige tjenester) ikke anses som avgiftspliktig omsetning når slike tjenester leveres mellom selskaper som er fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-2 tredje ledd.

Som påpekt i høringsnotatet åpner dette for at konsernforetak kan innrette seg på ulike måter slik at beregningsgrunnlaget for finansskatten reduseres, og unngå at tilpasningen påfører konsernforetaket merverdiavgiftskostnader ved å benytte reglene om fellesregistrering. Finansdepartementet anser dette som en uheldig svakhet ved måten finansskatten er innrettet på, og har derfor foreslått endringer i regelverket for å motvirke slik tilpasning.

Advokatforeningen er enig i at nåværende regler åpner for tilpasninger, og støtter derfor intensjonen i høringsnotatet om å endre regelverket slik at det i minst mulig grad åpner for tilpasninger i strid med formålet med finansskatten.

3. Kommentarer

3.1 Høringsnotatets punkt 3.1
Finansdepartementet har vurdert to alternative løsninger for å motvirke omgåelse av finansskatten kombinert med bruk av reglene om fellesregistrering.

Det ene alternativet "[...] er at det finansskattepliktige foretaket må medregne og betale finansskatt av et beløp tilsvarende lønnskostnadene til innleide arbeidstakere eller vederlaget som er betalt for tjenester [...] fra fellesregistrerte foretak". I høringsnotatet forkastes dette alternativet uten nærmere drøftelse og sammenligning med løsningen departementet går inn for, med henvisning til at dette første alternativet "[...] fraviker utgangspunktet om at finansskatten skal bygge på eksisterende lønnsgrunnlag, og vil medføre administrativt kompliserende endringer av blant annet lønnsskattegrunnlaget", samt at løsningen kan "innebære en økt risiko for feil/manipulering av finansskattegrunnlaget gjennom uriktig internprising mellom foretakene".

Advokatforeningen kan ikke se at dette alternativet nødvendigvis vil gi merarbeid av betydning. Kjøpende selskap vil normalt ha tilgang til oversikt over lønnskostnader mv. i yterforetaket ettersom dette inngår i samme finanskonsern hvor det ofte vil være felles lønns- og administrasjonsavdeling mv. Videre bør risikoen for manipulering av finansskattegrunnlaget gjennom uriktig internprising anses som liten, da uriktig internprising vil kunne få negative konsekvenser for konsernforetakene etter selskaps- og skattelovgivningen av større betydning enn muligheten for redusert finansskatt. Advokatforeningen er derfor ikke umiddelbart enig i begrunnelsen som er gitt i høringsnotatet for ikke å se nærmere på dette alternativet.

Til sammenligning med løsningen departementet går inn for, kan en fordel ved alternativet som forkastes være at man unngår å utvide det subjektive virkeområdet for finansskatten og dermed de nye avgrensningsproblemene dette medfører og den merkostnad som påføres en ny gruppe arbeidsgivere som må håndtere å være underlagt finansskattereglene.

Advokatforeningen etterlyser på denne bakgrunn en grundigere begrunnelse for at departementet eventuelt ikke skal gå videre med dette alternativet.

3.2 Høringsnotatets punkt 3.2 og 3.6
I stortingsvedtaket § 1 heter det:

«Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansiell aktivitet.»

I høringsnotatet foreslås det å utvide det subjektive virkeområdet for finansskatten til å omfatte «[...] virksomheter som driver arbeidsutleie og tjenesteyting til finansforetak de er fellesregistrert med» og presiseres at dette vil medføre at «[t]jenesteyting og arbeidsutleie innen finansiell aktivitet vil omfattes, men også støttefunksjoner som for eksempel it-drift og renhold».

For å oppnå dette foreslår departementet å tilføye følgende annet ledd i § 1 i stortingsvedtaket:

«Det samme gjelder arbeidsgivere som utøver andre aktiviteter og som yter disse til en arbeidsgiver som nevnt i første ledd, og som det er fellesregistrert med i Merverdiavgiftsregisteret. Tilsvarende gjelder arbeidsgivere som utøver andre aktiviteter og yter disse til arbeidsgiver som nevnt i første ledd innad i et sparebanksamarbeid, med mindre det beregnes merverdiavgift av omsetningen.»

Advokatforeningen mener måten denne tilføyelsen er formulert på åpner for at også arbeidsgivere som ikke driver tjenesteyting eller arbeidsutleie i tilknytning til finansiell aktivitet omfattes av finansskatten når de leverer andre typer tjenester til finansforetak de er fellesregistrert med. Formuleringen medfører i så fall en utvidelse av finansskatten utover det som fremstår å være det tilsiktede formålet i høringsnotatet.

For å unngå dette, foreslår Advokatforeningen følgende presiseringer i nytt annet ledd som foreslås tilføyd i § 1 i stortingsvedtaket:
Uthevet tekst forelås istendefor det som står i parantes()

«Det samme gjelder arbeidsgivere som yter tjenester (utøver andre aktiviteter) knyttet til finansiell aktivitet som utøves av og som yter disse til en arbeidsgiver som nevnt i første ledd, når tjenesteytende og tjenestemottakende arbeidsgiver (og som det) er fellesregistrert med i Merverdiavgiftsregisteret. Tilsvarende gjelder arbeidsgivere som yter tjenester (utøver andre aktiviteter) knyttet til finansiell aktivitet som utøves av og (yter disse) til arbeidsgiver som nevnt i første ledd innad i et sparebanksamarbeid, med mindre det beregnes merverdiavgift av omsetningen.»

For å skjerme arbeidsgivere som kun i begrenset omfang yter tjenester eller leier ut arbeidskraft til finansforetak, foreslår departementet et unntak for finansskatteplikten hvis lønnskostnadene ikke overstiger 30 % av virksomhetens totale, arbeidsgiveravgiftspliktig lønnskostnader. Advokatforeningen mener at dette fremstår som en hensiktsmessig avgrensning rent regelteknisk, da den samsvarer med tilsvarende unntak for finansforetak.

3.3 Høringsnotatets punkt 3.5
I høringsnotatet legger departementet til grunn at "[d]e administrative kostnadene for de skattepliktige antas å være relativt små". Kostnadene antas i hovedsak å knytte seg til "avklaringer av om yterforetaket vil bli finansskattepliktig før reglene trer i kraft og eventuelt å etablere systemløsninger og rutiner for å etterleve reglene", og "etterfølgende endringer i andelen lønnskostnader knyttet til ytelser til finansskattepliktige konsernselskap". Advokatforeningen ser for seg at regelendringen kan ha en god del større administrative konsekvenser for de skattepliktige enn det høringsnotatet indikerer.

Det er flere uklarheter knyttet til forståelsen og praktiseringen av finansskattereglene slik de er i dag, blant annet hvilke faktiske forhold som er avgjørende for om unntakene kommer til anvendelse. Ved å utvide subjektkretsen for finansskatteplikten, vil de administrative kostnadene knyttet til praktiseringen av regelverket øke.

I tillegg vil koblingen mot fellesregistrering i Merverdiavgiftsregisteret medføre ytterligere avgrensningsproblemer. I den forbindelse vil Advokatforeningen særlig peke på følgende forhold:

1)
Fellesregistrering gis tidligst virkning fra og med den 2-månedersterminen den elektroniske søknaden ble loggført eller søknaden på papir ble postlagt, jf. mval. § 14-1 tredje ledd. Dersom registreringsvedtaket er datert 28. februar vil dermed fellesregistreringen gis med virkning fra 1. januar det aktuelle året. Vil det samme gjelde for yterforetakets plikt til å svare finansskatt, eller oppstår denne plikten først med virkning fra registreringsdato hvor det innvilges fellesregistrering?

Ettersom finansskatt på lønn skal innberettes i A-meldingen som skal leveres den 5. hver kalendermåned, er det Advokatforeningens syn at plikten til å beregne finansskatt bør oppstå ved registreringsdato. Dersom yterforetaket gis plikt til å beregne finansskatt med virkning fra 1. januar, vil yterforetaket rapportere finansskatten for sent ettersom fristen for levering av A-meldingen for januar allerede er utløpt idet yterforetaket ble bekreftet fellesregistrert den 28. februar. I så fall risikerer yterforetaket forsinkelsesrenter/tilleggsskatt.

2)
Et vilkår for fellesregistrering er at minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av samarbeidende selskapene, jf. mval. § 2-2 tredje ledd. Ved endringer på eiersiden som medfører at eierkravet på 85 % ikke lenger er oppfylt, vil retten til å stå fellesregistrert falle bort. Solidaransvaret gjelder imidlertid inntil man aktivt har gitt beskjed til skattekontoret om at fellesregistreringen skal opphøre – selv om altså eierkravet er brutt, jf. mval. § 14-3 tredje ledd. Vil dette også gjelde i forhold til finansskatten, eller slipper yterforetaket å beregne finansskatt fra og med tidspunkt eierkravet på 85 % ikke lenger er oppfylt?

Advokatforeningen mener at plikten til å beregne finansskatt må opphøre med virkning fra det tidspunkt eierkravet ikke lenger er oppfylt, ettersom yterforetaket fra dette tidspunkt vil få plikt til å beregne merverdiavgift på utleien av arbeidskraft eller salg av tjenester til finansforetaket.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort             Merete Smith
leder                                generalsekretær