effektivisering av regelverket for bortvisning av tredjelandsborgere (ikke EØS-borgere) i forbindelse med asylsaksbehandling

Sendt: 04.05.2018

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 25.1.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Olga Halvorsen (leder), Jan Magne Birkeland, Sigrid Broch, Halvor Frihagen, Christian F. Galtung, Zulifqar Munir, Emilie Westlye Refseth og Christel Reksten.

2. Kommentarer

Advokatforeningen støtter forslagets intensjon og ser forenkling av saksbehandling som et viktig formål.

Det er likevel to forhold Advokatforeningen ønsker å kommentere.

Til høringsnotatets avsnitt 4.1

Advokatforeningen anfører at ordlyden i den nye bestemmelsen fortsatt bør være at utlendingen «kan» bortvises, også i disse tilfellene. Det vil være en betydelig gruppe av asylsøkere med endelig avslag som likevel har fortsatt oppholdsgrunnlag. Den største av disse gruppene vil være personer som har søkt familiegjenforening med ektefelle under ventetiden på endelig vedtak i asylsaken. De har rett til å fremme slik søknad etter utlendingsforskriften § 10-1 (3) annet punktum. Også andre vil etter forholdene ha lovlig eller tålt opphold i medhold av søknad om familiegjenforening også etter endelig avslag etter utlendingsforskriften § 10-1 (4). Det kan også tenkes personer som leverer asylsøknad mens de har oppholdstillatelse på annet grunnlag, og søker fornyelse av den eksisterende oppholdstillatelsen parallelt med at søknaden om asyl behandles. Dette kan gjelde anførte «sur place»-flyktninger som er i riket med midlertidig oppholdstillatelse når endringen som utløser det påberopte beskyttelsesbehovet inntrer. Avslaget i asylsaken kan skyldes at forvaltningen mener risikoen ikke er tilstrekkelig høy, eller at det skjer ny endring som innebærer at personen likevel ikke har beskyttelsesbehov, og at søkeren slik ikke er å laste for å ha levert en asylsøknad. En tredje gruppe som ikke bør bortvises er personer som er omfattet av flyktningkonvensjonens eller EMK's refoulement-vern, men som av forskjellige grunner ikke tilstås en oppholdstillatelse.

Advokatforeningen antar at det lovteknisk vil være enklest å overlate vurderingen til et forvaltningsskjønn og i forarbeidene, eventuelt i instruks, å instruere forvaltningen om at bortvisnings skal skje om ikke utlendingen har lovlig eller tålt opphold på annet grunnlag. Alternativt kan ordlyden direkte innebære at «utlending skal bortvises, om utlendingen ikke har lovlig eller tålt opphold på annet grunnlag».

Til høringsnotatets avsnitt 4.2.2

Advokatforeningen støtter endringen om at bortvisning ikke skal anmerkes i reisedokumentet, ettersom det jevnlig opplyses at personer opplever, eller har en sterk reell frykt for, reaksjoner fra hjemlandets myndigheter om de returneres med en slik anmerkning i reisedokumentet. Selv om det ikke følger direkte av anmerkningen at personen har søkt asyl, vil personen kunne komme i myndighetenes søkelys på en negativ måte i enkelte asylproduserende land, på grunn av mistanke om at de har søkt asyl eller forholdt seg mislig under sitt besøk i Norge.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort       Merete Smith
leder                          generalsekretær