Forskriftsendring Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

Sendt: 16.05.2018

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 15.3.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Anders Brosveet, Thomas Horn, René Ibsen, Nicolai V. Skjerdal, Frode Sulland, Inger Marie Sunde og lars Christian Sunde. Saken er også forelagt lovutvalget for IKT og personvern, som ikke hadde ytterligere merknader.

2. Sakens bakgrunn

Det følger av straffeprosessloven § 216h jf. forskrift om kommunikasjonskontroll kapittel 2 at et kontrollutvalg skal kontrollere at politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skjer innenfor rammen av lov og forskrift. Videre skal utvalget kontrollere bruken og oppbevaring av opplysningene innhentet ved bruk av disse metodene. Hjemlene for metodene utvalget kontrollerer ble utvidet i 2016 da det nye tvangsmidlet dataavlesing innført.

Høringen gjelder en organisatorisk endring vedrørende sekretariatet for kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (heretter kk-utvalget). I årene fra 2009 til 2017 ble sekretærfunksjonen ivaretatt av en person på deltid som sidegjøremål. Behovet for sekretariatet ble større med utvidede hjemler for kommunikasjonskontroll mv. i 2016, særlig utsikt til mange krevende oppgaver med kontroll av dataavlesning. Det følger av prop. 68 L (2015-2016) punkt 15.9 at KK-utvalget selv hadde følgende innspill til økonomiske konsekvenser av de nye lovforslagene:

«Med utvidet kontrollområde der det forventes rask saksbehandling, er det vanskelig å se for seg et forsvarlig arbeid uten at det etableres et sekretariat i egnede, sikre lokaler (jf. at de fleste dokumentene er gardert strengt fortrolig) med heltidsansatte jurister hvorav en også er sekretariatsleder, dataekspert minst i halv stilling, arkivleder osv. Utvalget som sådan kan fortsatt være basert på sidegjøremål slik at den brede kompetansen og kontrollen utenfra beholdes.»

Som følge av disse overveielsene vurderte departementet, jf. samme avsnitt, at det årlige budsjettet til utvalget burde økes fra kr 700 000 til kr 6 millioner.

Det fremgår av forskriften at kk-utvalget «antar nødvendig sekretærhjelp». Departementet foreslår at dette endres til at

«Sekretariatsfunksjonen for utvalget tilligger Statens sivilrettsforvaltning. Sekretariatets leder ansettes av Statens sivilrettsforvaltning i samråd med utvalgets leder. Sekretariatet skal gi kontorfaglig og juridisk bistand til utvalget, herunder bistå utvalget i deres kontrollfunksjon.»

Siden sommeren 2017 er sekretariatet som en midlertidig løsning plassert i Statens sivilrettsforvaltning, altså den ordningen som nå foreslås forskriftsfestet.

3. Kommentarer

Forslaget gjelder altså at sekretariatet for kommunikasjonskontroll skal plasseres i Statens sivilrettsforvaltning, og at sistnevnte skal ha innflytelse på valg av sekretariatsleder.

Høringsbrevet gir en rekke praktiske begrunnelser for forslaget:

  • Egnede lokaler, som tilfredsstiller beskyttelsesinstruksen om behandling av informasjon
  • Nødvendige tekniske løsninger og sikre linjer
  • Statens sivilrettsforvaltning har god kompetanse og etablerte rutiner (arkivstøtte, budsjett/regnskap, personalhåndtering, datateknisk, rapportskriving)
  • Redusere sårbarheten ved sykdom/ferier, fleksibilitet med tanke på kompetanse og kapasitet.
  • Juridisk miljø som vil være attraktivt på jobbsøkere.

Advokatforeningen er kritisk til forslagene. Begrunnelsen er prinsipielle betraktninger om sikring av kontrollorganets reelle uavhengighet.

Selv om tvangsmiddelbruken er domstolskontrollert utgjør kk-utvalget likevel en svært viktig kontrollfunksjon. Utvalget kan ta opp saker etter eget tiltak eller på begjæring, og kan i sin undersøkelse bl.a. kreve fullt innsyn, samt avkreve tjenestemenns forklaring i form av avhør uten hinder av taushetsplikt.

Det følger av kk-forskriften § 18 at utvalget er et uavhengig kontrollorgan. I høringsnotatet fremgår at departementet mener at «Den foreslåtte løsningen anses ikke å komme i konflikt med utvalgets uavhengighet», jf. side 5.

Spørsmålet om et kontrollorgan er «uavhengig» er neppe et enten eller, men snarere kan uavhengigheten variere med en rekke variabler. Organisasjonsmessig plassering er etter Advokatforeningens syn av betydning for uavhengigheten. Sekretariatet til utvalget vil i realiteten forestå en god del av det daglige løpende granskingsarbeidet, ettersom de faste medlemmene av utvalget primært har andre jobber. Per i dag består utvalget av følgende tre faste medlemmer: Leder lagdommer Therese Steen (Oslo), advokat Trine Buttingsrud Mathiesen (Hønefoss) og professor Asbjørn Strandbakken (Bergen).

Sekretariatet vil følgelig også spille en vesentlig betydning for den reelle graden av kontroll utvalget kan utføre. Statens sivilrettsforvaltning er et direktorat under Justisdepartementet. Sivilrettsforvaltningen ivaretar per i dag oppgaver innenfor vergemål, rettshjelp, erstatning etter strafforfølging, tomtefeste, stadfestelse av testamenter, saker etter voldsoffererstatningsloven, garantiordningen for bobehandling ved mistanke om økonomisk kriminalitet, tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak, samt sekretariatsfunksjon for erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon, Barnevernets tvisteløsningsnemnd, Konkursrådet og Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. På nettsiden fremgår at «Statens sivilrettsforvaltning er et kompetansesenter på våre fagfelt og har tett samarbeid med Justisdepartementet (...)».

Sekretariatet for kontrollutvalget for kk bryter markant med de øvrige oppgavene sivilrettsforvaltningen ivaretar. Ingen andre oppgaver Sivilrettsforvaltningen er tillagt krever en uredd, og om nødvendig hardhendt, kontroll av maktinstitusjoner som politi og påtalemyndighet.

Advokatforeningen er opptatt av at sekretariatet for kk-utvalget opparbeider seg arbeidsmetoder og en kultur for uavhengighet som ikke kan sammenliknes med et vanlig direktorat med praktiske gjøremål. Det er alle kontrollorganers lodd at det må organiseres for seg selv, og at det er begrenset med andre mennesker å diskutere med. Den strenge taushetsplikten setter naturlige grenser. Det er virkelighetsfjernt å la størrelsen på det juridiske miljøet, eller endog hensynet til at andre kan steppe inn ved sykdom og ferier, ha noen vekt ved den organisasjonsmessige plasseringen.

På noen andre sammenliknbare områder er uavhengige kontrolloppgaver underlagt Stortinget. Dette gjelder for eksempel EOS-utvalget som har en nær parallell til kk-utvalget. Frem til slutten av 1990-tallet var det regjeringsoppnevnt, men etter Lund-kommisjonen mm ble kontrollen løftet ut av departementet og underlagt Stortinget. På samme måte har Stortinget selv hånden om et eget kontrollorgan for forvaltningen, Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen har i dag i tillegg fått en egen forebyggingsenhet som fører kontroll med at ikke mennesker som er frihetsberøvet utsettes for tortur.

Etter utvidelsene av overvåkningshjemlene i 2016 vil graden av overvåkning i medhold av straffeprosessloven trolig øke vesentlig i årene fremover. Politi og påtalemyndighet representerer i dette tilfellet den utøvende makt som utfører overvåkningen, og som skal kontrolleres. Advokatforeningen mener at det ville være gunstig om sekretariatet til kk-utvalget var gitt en mer selvstendig organisatorisk plassering, for å sikre en kultur for uavhengighet og integritet.

Advokatforeningen foreslår derfor i stedet å samlokalisere kk-utvalgets sekretariat med sekretariatet til EOS-utvalget og Sivilombudsmannen. Disse organene antas å ha bygget opp en sterk forståelse og identitet knyttet til sine oppgaver som uavhengige kontrollører. Det antas at sekretariatet for kk-utvalget vil kunne ivareta sin fremtidige uavhengighet best ved å lære av dem. Rent praktisk er det trolig mulig å få til en slik samlokalisering ettersom både EOS-utvalget og Sivilombudsmannen har adresse i Akersgata 8. Det bør være mulig å finne egnede lokaler der til å ivareta data/dokumentsikkerhet jf. beskyttelsesinstruksen.

4. Avslutning/oppsummering

Advokatforeningen ser at det kan ha administrative og praktiske fordeler å la Statens sivilrettsforvaltning overta sekretariatet for kommunikasjonskontroll som foreslått. Imidlertid bør hensynet til å ivareta utvalgets reelle uavhengighet veie tyngst. Dette ivaretas best om sekretariatet forblir organisert selvstendig uten bindinger til andre direktorater. Et alternativ vil være å samlokalisere med andre organer med sterk uavhengighetskultur, som EOS-utvalget og Sivilombudsmannen.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort           Merete Smith
leder                              generalsekretær