Forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap i statsborgerloven

Sendt: 19.03.2018

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 20.12.2017 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Olga Halvorsen (leder), Jan Magne Birkeland, Sigrid Broch, Halvor Frihagen, Christian F. Galtung, Zulifqar Munir, Emilie Westlye Refseth og Christel Reksten. Saken er også forelagt lovutvalget for forvaltningsrett, som ikke har ytterligere innspill.

2. Sakens bakgrunn

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å endre statsborgerloven slik at prinsippet om ett statsborgerskap avvikles. At prinsippet om ett statsborgerskap avvikles får betydning både for utlendinger som ønsker å erverve norsk statsborgerskap fordi de ikke lenger trenger å si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap, men også for nordmenn som erverver et annet statsborgerskap idet de ikke automatisk vil tape sitt norske statsborgerskap. Det foreslås i tillegg en ny bestemmelse om gjenerverv for personer som tidligere har mistet sitt norske statsborgerskap.

Bakgrunnen for forslaget er et anmodningsvedtak fra Stortinget hvor det ber Regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag.

3. Kommentarer til forslaget om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap

Advokatforeningen anser at forslaget som departementet har sendt på høring er av stor prinsipiell betydning. Prinsippet om ett statsborgerskap går langt tilbake i tid og er forankret både i intern rett og i internasjonale konvensjoner. Det har vært ansett som ønskelig å hindre at borgere har doble statsborgerskap både fordi et statsborgerskap skaper rettigheter for individet som innehar det, men også fordi det skaper plikter både for individet og staten. At en borger har plikter og rettigheter til flere enn en stat og at flere stater har en plikt overfor samme borger, er i utgangspunktet egnet til å skape uklarheter og konflikter. På bakgrunn av dette mener Advokatforeningen at det bør foreligge tungtveiende grunner for å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap.

Advokatforeningen anser at det foreligger gode grunner både for å beholde prinsippet om et statsborgerskap og for å avvikle det, men har etter en helhetsvurdering landet på at det er flest grunner som taler for å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap og således åpne opp for å tillate at en person har flere enn et statsborgerskap.

Advokatforeningen ønsker først å peke på at allerede i dag er den faktiske situasjonen slik at mer enn 50% av de som erverver norsk statsborgerskap, får lov til å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. Prinsippet om ett statsborgerskap er således allerede utvannet, og det er en avstand mellom det prinsipielle utgangspunktet og virkeligheten. Advokatforeningen mener det er viktig at regelverket gjenspeiler og er tilpasset virkeligheten det skal anvendes på. I forlengelsen av dette vil Advokatforeningen også vise til at alle øvrige nordiske land i dag tillater dobbelt statsborgerskap. Advokatforeningen er også av den oppfatning at en adgang til dobbelt statsborgerskap er mer i tråd med dagens globale verden hvor blant annet familier etableres på tvers av landegrenser.

De største innvendingene mot å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap slik Advokatforeningen ser det, vil være en eventuell innvirkning på sikkerhets- og kriminalitetsbildet. Dobbelt statsborgerskap vil kunne bidra til at det blir enklere for kriminelle å opptre med forskjellige identiteter i Norge og andre land. Advokatforeningen antar imidlertid at denne risikoen til en viss grad vil kunne avhjelpes gjennom utvikling av ny teknologi, herunder systemer for bruk av ansiktsbiometri slik det nevnes i høringsnotatet. Det er også grunn til å peke på at å tillate dobbelt statsborgerskap vil kunne ha en positiv effekt på sikkerhetsbildet på den måten at tap av norsk statsborgerskap forutsetter dobbelt statsborgerskap.
Advokatforeningen ser at å tillate dobbelt statsborgerskap vil kunne ha negativ effekt i enkelte saker slik som tvangsekteskap og barnebortføring. Når det gjelder barnebortføring vil imidlertid også prinsippet om ett statsborgerskap ha negative sider, og det er ikke klart at det ene prinsippet har større negative virkninger enn det andre.

Samlet sett mener Advokatforeningen at å tillate dobbelt statsborgerskap har flere positive sider enn negative, og Advokatforeningen stiller seg således positive til forslaget om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap.

4. Kommentarer til lovendringene

Advokatforeningen har ingen spesielle kommentarer til de enkelte lovendringene og anser at de fleste lovendringene er en direkte og nødvendig konsekvens av at prinsippet om ett statsborgerskap avvikles.
Når det gjelder den foreslåtte lovbestemmelsen om gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding, foreslår departementet at det skal stilles krav om tilknytning til Norge, samt krav til vandel. Det foreslås at kravet til tilknytning er det samme som etter dagens § 24 annet ledd, altså 6 måneders opphold i Norge før fylte 22 år. Advokatforeningen mener dette er et rimelig krav som ikke er vanskelig å oppfylle.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort         Merete Smith
leder                           generalsekretær