Utarbeidelse av rundskriv - innspill

Sendt: 29.11.2018

Adressat: Finanstilsynet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 25.10.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som berørt bransjeorgan. Saken er forelagt lovutvalget for eiendomsmegling. Lovutvalget består av Paul Henning Fjeldheim (leder), Karoline Winnæss Aarflot, Øyvind Dahle og Lena Drønnesund.

2. Kommentarer

Advokatforeningen takker for muligheten for å komme med innspill og anmoder om at følgende forhold behandles i rundskrivet;

- Både salgs-, kjøps-, utleie- og oppgjørsoppdrag (og enkelte andre former for transaksjoner) omfattes av eiendomsmeglingsbegrepet i eiendomsmeglingsloven (emgll.) § 1-2(2). Det heter i hvitvaskingsloven § 4(2) c og d at «Loven gjelder for advokater i forbindelse med «transaksjon som gjelder fast eiendom» og «kjøp og salg av fast eiendom», og for «eiendomsmeglere og eiendomsmeglingsforetak», «i utøvelsen av deres yrke». Det bes klargjort hvorvidt «eiendomsmeglere» her omfatter advokater som har tillatelse til å drive eiendomsmegling.

Hvitvaskingsforskriften (hvvf.) § 4-1(4) omtaler kun «salgs- eller kjøpsoppdrag». Ihht. hvitvaskingsloven § 15 skal «eiendomsmegler» «før oppgjør også gjennomføre kundetiltak etter §§ 12, 13, 14, 16, 17 og 18 overfor oppdragsgiverens medkontrahent». Tidspunkt for gjennomføring av kundetiltak for oppdragsgiver ved bl.a. oppgjørsoppdrag fremstår etter dette som uklart.

- Advokater som driver eiendomsmegling (og eiendomsmeglingsforetak) vil også kunne påta seg «taksering av fast eiendom som foretaket ikke har i oppdrag å formidle» (verdivurdering), jf. eiendomsmeglingsforskriften (emf.) § 5-1(1). Finanstilsynet har i tolkningsuttalelse av 10. mars 2017 (ref. 17/1996) uttalt at der meglerforetaket utferdiger en skriftlig verdivurdering vil «oppdragsgiver» anses å være kunde i hvitvaskingslovens forstand. Der verdivurderingen ikke inngår som en del av et eiendomsmeglingsoppdrag vil det ikke være krav til (og normalt heller ikke utarbeides) skriftlig oppdrag ihht. emgll. § 6-4, og det foreligger således heller ikke noe «oppdrag» i eiendomsmeglingslovens forstand. Finanstilsynets tolkning synes å innebære en utvidelse av begrepet «etablering av kundeforhold», jf. hhvf. § 4-1(4).

Det bør også klargjøres evt. forskjeller mellom bolig- og næringsmegling i disse tilfellene.

- Advokater som driver eiendomsmegling (og eiendomsmeglingsforetak) vil kunne utkontraktere f.eks. oppgjørsfunksjonen til kontraktsmedhjelpere, jf. emgll. § 3-5. Det bes tydeliggjort muligheten for å legge til grunn kundetiltak utført av tredjepart ved denne type utkontrakteringer, jf. hvitvaskingsloven. § 22(1) l og m.

Tilsvarende bes klargjort de forskjellige oppdragstakeres plikter og mulighet for å legge til grunn kundetiltak utført av tredjepart ved ametaoppdrag.

- Hvitvaskingsloven § 12(2) omtaler «gyldig» legitimasjon. På bakgrunn av usikkerhet og diskusjon i bransjen bes klargjort om det med dette menes at evt. utløpstid på legitimasjonsdokumentet ikke skal være overskredet på tidspunkt for legitimasjonsinnhenting, eller om «gyldig» skal forstås som legitimasjon som ved bildelikhet m.m. kan verifisere innehavers identitet.

- Ved oppdrag for eldre og/eller umyndige vil det kunne være tilfeller hvor legitimasjonsdokument ikke er utstedt. I mange slike tilfeller vil det være lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Vil denne type oppdrag kunne være eksempler på at en ved en konkret vurdering ihht. hvitvaskingsloven § 4-6 kan redusere omfanget av kundetiltak og likevel etablere kundeforholdet?

Vi håper det vil være mulig å komme tilbake til evt. nye konkrete problemstillinger som måtte oppstå etter at hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter har virket noen stund.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort           Merete Smith
leder                              generalsekretær