Nytt straffebud om befatning med bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred

Sendt: 02.10.2018

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 25.6.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Anders Brosveet, Thomas Horn, René Ibsen, Nicolai V. Skjerdal, Frode Sulland, Inger Marie Sunde og lars Christian Sunde.

2. Bakgrunn

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår nye bestemmelser i straffeloven kapittel 24, alternativt tillegg til de eksisterende bestemmelsene i straffeloven §§ 266 eller 267. Forslaget rammer i første rekke uberettiget spredning av privatkrenkende lyd- og bildemateriale, typisk deling av fotos eller film tatt med mobilkamera.

3. Kommentarer

3.1 Støtte til lovforslaget

Advokatforeningen ser behovet for lovforslaget da de nåværende bestemmelsene i straffeloven til beskyttelse av privatlivssfæren har et anvendelsesområde som ikke uten videre omfatter den deling av fotos og filmmateriale som i dag skjer i stort omfang gjennom elektronisk kommunikasjon og gjennom sosiale media. Den generelle beskyttelsen av privatlivets fred i straffeloven § 267 betinger at krenkelsen blir tilgjengeliggjort for en større krets av personer, jf. straffeloven § 10 andre ledd. Deling av materiale mellom venner eller innenfor en mindre krets faller derfor utenfor bestemmelsen.

Straffeloven § 266 rammer hensynsløs opptreden, men skyldkravet forutsetter at forsettet omfatter det forhold at fornærmede er kjent med krenkelsen. For eksempel vil bilder tatt i skjul, og som så spres til andre uten at fornærmede er kjent med det, trolig falle utenfor straffeloven § 266, selv om det objektivt sett måtte være tale om hensynsløs opptreden. Det er imidlertid ikke tale om hensynsløs opptreden «overfor» fornærmede direkte. Se Høyesteretts dom i HR-2017-1245-A, premiss 20-22 (saken gjaldt straffeloven 1902 § 201 første ledd bokstav b om krenkende atferd overfor noen som ikke har samtykket, men har trolig samme betydning for tolkningen av straffeloven 2005 § 266).

Som det er fremhevet i nevnte høyesterettsdom er spredning av bilder og filmer med krenkende innhold på Internett og i sosiale media et betydelig problem, særlig i ungdomsmiljøer. Advokatforeningen støtter lovgivningsinitiativet, herunder gis særskilt kommentar til følgende spørsmål som er drøftet av departementet:

  • Advokatforeningen er enig i at det bør innføres egne straffebestemmelser i stedet for å redigere eksisterende bestemmelser i straffeloven §§ 266-267. Endring av gjeldende bestemmelser fremstår som vanskelig da det er tale om ulike anvendelsesområder. Det er illustrerende at departementets forslag til alternativer ikke fullt ut er sammenfallende.
  • Advokatforeningen er enig i at straffansvar ikke bør være betinget av at fornærmede er kjent med spredningen. Formålet med lovforslaget er å ramme tilgjengeliggjøring av grovt krenkende privatsensitivt materiale i form av fremvisning og/eller fildeling.
  • Advokatforeningen er enig i at enhver form for direkte gjengivelse/avbildning bør omfattes av straffebudet, uavhengig av teknologiens art, det være seg lydopptak, fotografering eller filmopptak. Herunder kan det ikke spille rolle for straffebudets anvendelse hvordan det aktuelle materialet er spredt.
  • Advokatforeningen slutter seg til departementets vurderinger under pkt. 4.7.4 om at eventuelle nye straffebestemmelser ikke bør ramme den rene besittelse. Departementet synes derimot å legge opp til at fremstilling av lyd- eller bildemateriale som er særlig egnet til å krenke noens privatliv skal være straffsanksjonert selv om materialet ikke blir spredt til noen. Etter Advokatforeningens syn er denne grenseoppgangen i departementets forslag mellom lovlig og ulovlig besittelse uklar. Det er Advokatforeningens oppfatning at verken fremstilling eller besittelse bør være omfattet av de bestemmelsene som departementet foreslår nå, jf. nærmere nedenfor.

3.2 Advokatforeningens innvending til forslaget: Gjerningsbeskrivelsen er for vidtrekkende

Arten av materiale bør presiseres nærmere i lovteksten
Departementets forslag om nye straffebestemmelser gjelder «materiale som er særlig egnet til å krenke noens privatliv.» Departementet drøfter i pkt. 4.4 hva slags materiale som bør vernes under straffebestemmelsene. Drøftelsen bærer preg av at departementet mener at et nærmere presisert straffebud ikke vil være tilstrekkelig effektivt, idet departementet viser til at «[f]orslaget tar sikte på å ramme klart klanderverdige handlinger som skaper fare for alvorlige krenkelser av den avbildedes privatliv.» Departementet presiserer i pkt. 4.4. at lovforslaget er ment å rekke videre enn kun «nakenbilder» eller «seksualiserte bilder». I kommentarene til forslaget i pkt. 5.2 viser departementet til at «[o]gså bilder av personer i mer dagligdagse situasjoner kan ha en krenkende karakter, for eksempel dersom den avbildede sover, er på toalettet eller er i en annen situasjon hvor vedkommende lett kan henges ut eller latterliggjøres.» Disse eksemplene på «mulig krenkende» materiale er etter Advokatforeningen syn meget forskjellige, og det er uklart om departementet mener at det skal være et vurderingskriterium hvorvidt materialet kan benyttes til latterliggjøring eller uthenging og hva som i så fall ligger i det. Advokatforeningen vil fremheve at en litt usmakelig spøk som utgangspunkt ikke bør kvalifisere til straff, selv om den skulle bli delt med andre.

Advokatforeningen vil påpeke at selv om lovformålet er legitimt, så fremstår en gjerningsbeskrivelse etter høringsutkastets linjer som meget vidtfavnende. Advokatforeningen vil minne om det forutberegnelighetshensyn som står sterkt i strafferetten, jf. legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96. Riktignok har vi i straffeloven allerede bestemmelser til vern om privatsfæren, fremfor alt §§ 266 og 267. Men som nevnt er det tale om bestemmelser med et mer avgrenset anvendelsesområde enn det departementet nå foreslår.

Departementet berører i pkt. 4.4. selv de betenkeligheter som følger med et vidt definert straffebud. Departementet viser imidlertid til at ethvert kriterium vil kunne medføre skjønnsmessige vurderinger. Dette er en betraktning av så generell karakter at Advokatforeningen finner det som en lite overbevisende begrunnelse for å oppgi forsøket på å gi straffebudet en mer presis utforming. Departementet ser ut til å ville kompensere for den vidt formulerte gjerningsbeskrivelse ved å innføre kvalifikasjonen «særlig egnet» til å krenke noens privatliv. Med dette mener departementet å gi uttrykk for en alvorlighetsterskel. Advokatforeningen kan imidlertid ikke se at dette bøter stort på den uklarhet som hefter ved gjerningsbeskrivelsen «krenkelse av noens privatliv». Snarere tvert imot medfører uttrykket «særlig egnet» ytterligere uklarhet.

Etter Advokatforeningens syn bør det være mulig å ivareta lovens formål innenfor en mer presist angitt gjerningsbeskrivelse. Inspirasjon kan hentes blant annet fra Sveriges sammenlignbare lovregulering, slik departementet presenterer i høringsutkastets pkt. 3.1. Videre har Stortinget i sin anmodning om lovutredning angitt kriterier som kunne være egnet til å gi straffebestemmelsen et mer håndterbart innhold («avslørende», «nedverdigende», «intimt»).

Dersom straffebudet ikke gis en mer presist avgrenset gjerningsbeskrivelse vil det etter Advokatforeningens oppfatning oppstå en uklar grensedragning mot den deling av bilder innenfor en privatkrets som i dag synes alminnelig akseptert, slik som bilder fra sammenkomster, festfotos osv. I slike sammenhenger vil man nok et stykke på vei uansett måtte utelukke straffansvar under henvisning til eksplisitt eller implisitt samtykke, eventuelt under rettsstridsreservasjonen. Advokatforeningen er likevel betenkt over et så vidt formulert straffebud som departementet går inn for.

Skjult opptak som ikke spres bør ikke omfattes av dette straffebud
Det går som en rød tråd gjennom motivene til lovforslaget at departementet tar sikte på å ramme spredning av privatkrenkende materiale. Det fremgår blant annet av innledningen til pkt. 4.7.1, der departementet fremhever at kjernen i det foreslåtte forbud er å gjøre privatlivskrenkende bilder tilgjengelig for en annen. Departementet drøfter så under pkt. 4.7 om også andre handlinger bør rammes for å gjøre straffebudet effektivt. Slik Advokatforeningen oppfatter forslaget, går departementet inn for at også skjulte opptak eller fotos skal omfattes av straffebudet selv om materialet ikke på noen måte blir spredt, jf. høringsnotatet pkt. 4.2.7 og pkt. 5.4. I den foreslåtte lovtekst til ny § 267 a kommer dette til uttrykk gjennom handlingsbeskrivelsen «fremstiller». Så vidt Advokatforeningen forstår begrunner departementet dette med at fremstilling av privatlivskrenkende materiale i det skjulte vil skape en risiko for spredning. Etter Advokatforeningens syn står vi ved den rent skjulte opptreden imidlertid overfor situasjoner som faller utenfor de forhold som ligger til grunn for Stortingets anmodningsvedtak og som også begrunner departementets lovgivningsinitiativ. De rent skjulte opptak som kun oppbevares hos gjerningspersonen selv reiser til dels andre spørsmål hvis straffbarhet bør utredes nærmere, og det bør trolig reguleres i eget straffebud. Det er ellers en fare for at de foreslåtte straffebud vil ramme utilsiktet, blant annet overfor mindreårige som tar fotos og film med mobilkamera uten å spre disse.

4. Avslutning/oppsummering

Advokatforeningen støtter i hovedsak departementets forslag. Advokatforeningen vil imidlertid fremheve at gjerningsbeskrivelsen bør presiseres nærmere, og straffebudet bør være begrenset til å ramme selve delingen eller spredningen av privatlivskrenkende informasjon.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort           Merete Smith
leder                             generalsekretær