Framlegg om fjerning av fritak frå avgift for varesendingar av låg verdi (350-kronersgrensa)

Sendt: 05.08.2019

Adressat: Finansdepartementet

1               INNLEDNING

 

Vi viser til departementets høringsbrev av 6.6.2019 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

 

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for avgiftsrett. Lovutvalget består av Cecilie Aasprong Dyrnes (leder), Eivind Bryne, Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen, Oddgeir Wiig og Grethel Jevne Østlie.

2          SAKENS BAKGRUNN

 

Finansdepartementets brev av 6.6. 019 gjelder høring om forslag til endringer i merverdiavgiftsloven og tolloven med tilhørende forskrifter. Forslaget går ut på å fjerne dagens avgiftsfritak for varesendinger med lav verdi (den såkalte «350-kronersgrensen»). Dagens fritak gjelder både merverdiavgift, toll og særavgifter (ref. tollforskriften § 5-9-1 og merverdiavgiftsloven
§ 7-2 første ledd).

Forslaget medfører at det inntrer avgiftsplikt fra første krone ved forbrukeres kjøp av (fysiske) varer fra aktører hjemmehørende i utlandet. Det foreslås at avgiftsplikt for varesendinger med en verdi på inntil 3000 NOK skal påligge den utenlandske «tilbyder» gjennom en forenklet registreringsordning (VAT on small consignments/«VOSC»). Beløpsgrensen er identisk med gjeldende beløpsgrense for forenklet fortolling (samlesendinger) som Tolletaten på visse vilkår kan gi tillatelse til, og som er en ordning som hyppig benyttes.

Den foreslåtte registreringsordningen skal følge utformingen av forenklet registreringsordning for elektroniske tjenester (VAT om electronic services/ «VOES»), som reguleres i merverdiavgiftsloven
§ 14-4 flg., og som ble innført 1. juli 2011.

Den foreslåtte «VOSC-ordningen» betyr dermed at den utenlandske «tilbyder» skal beregne, rapportere og innbetale merverdiavgift fra første krone. Ifølge forslaget skal begrepet «tilbyder» som utgangspunkt underlegges den samme forståelse som tilsvarende begrep i gjeldende «VOES-ordning».

3          ADVOKATFORENINGENS KOMMENTARER

 


Advokatforeningen støtter forslaget, men har særskilte kommentarer til begrepet «tilbyder».

Begrepet «tilbyder» er et særegent begrep i merverdiavgiftslovgivningen som ble introdusert ved «VOES-ordningen» i 2011, og har ingen direkte parallell privatrettslig. Ved innføring av «VOES-ordningen» publiserte Skattedirektoratet retningslinjer, men disse inneholdt ingen omfattende redegjørelse for innholdet i tilbyderbegrepet. I høringsnotatet legges det opp til at tilbyderbegrepet
i den foreslåtte «VOSC-ordningen» skal baseres på tilsvarende begrep i «VOES-ordningen».

På side 24 i høringsnotatet uttales det at tilbyderbegrepet ikke bare omfatter selger i kjøpsrettslig forstand, men også formidler. Det påpekes i høringsnotatet at tilbyderbegrepet skal avgrenses ut ifra en skjønnsmessig helhetsvurdering der ulike momenter vil bli vektlagt. I høringsnotatet på side 25 uttales det at tilbyderbegrepet «[…] ikke er knyttet til avtaleforhold mellom partene".

Finansdepartementet uttaler på side 26 i høringsnotatet at «[…] VOES-ordningen har vært velfungerende» og at «Tilbydere oppfatter ordningen som enkel». Det uttales bl.a. i denne forbindelse at den norske ordningen ikke vil ha den samme regeltekniske avgrensning av subjektkretsen som EU og Australia.

Advokatforeningen vil understreke at formidling og mellommannsforhold i praksis vil kunne bestå
av samarbeid og verdikjeder med flere aktører i flere land, og hvor det ofte foreligger komplekse avtale- og betalingsstrukturer. Flere aktører kan ha en rolle som vil kunne kvalifisere som «tilbyder» slik begrepet er beskrevet i høringsnotatet. Det bemerkes i denne forbindelse av det for EU´s någjeldende «VOES-ordning» (som den norske ordningen er basert på), er utgitt et omfattende dokument i form av Explanatory Notes datert 3. april 2014. I dette dokumentet gis det detaljerte beskrivelser av ulike scenarier med flere aktører og ulike samarbeidsformer i forhold til tilbyderbegrepet. Dette gir god forutsigbarhet for de næringsdrivende, og gir et godt grunnlag for å avgrense hvilken aktør som er registreringspliktig. Slik det norske tilbyderbegrepet er utformet, gir dette rom for tolkningstvil, samt risiko for ulik behandling. Advokatforeningens erfaring er at flere utenlandske aktører oppfatter den norske VOES-ordningen som noe utydelig, samt noe avvikende fra EU´s regelverk, og at innholdet i det norske tilbyderbegrepet kan medføre komplekse avgrensninger.

Advokatforeningen vil derfor påpeke at det bør vurderes å utforme en egen lovdefinisjon av tilbyderbegrepet, alternativt at det utarbeides grundige retningslinjer for å gjøre regelverket mer forutsigbart og tydelig, samt minimere risikoen for forskjellsbehandling.

 

Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær