Forslag om å oppheve dispasjørordningen

Sendt: 07.02.2019

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 19.10.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring. Lovutvalget består av Henrik Hagberg (leder), Nina Hanevold-Sandvik, Oddbjørn Slinning, Anderes Svinø og Mats Erik Sæther.

2. Bakgrunn

Dispasjørens formelle oppgave er å gjennomføre felleshavarioppgjør. Dispasjørens formelle rolle er forankret i sjøloven § 462, hvor det fremgår at dispasjøren skal treffe avgjørelse om vilkårene for felleshavari foreligger, og i tilfelle utferdige felleshavariberegning ("dispasje"). Dispasjører oppnevnes av Justisdepartementet. Vilkårene for å oppnevnes som dispasjør fremgår av dispasjørforskriften (FOR-1999-05-28-565). Det kreves bl.a. at kandidaten ved en eksamen har godtgjort inngående kjennskap til de norske reglene om felleshavari og sjøforsikring og til de øvrige deler av den norske sjørett som er av betydning for havarioppgjør, samt kjennskap til hovedtrekkene i de tilsvarende deler av engelsk rett. For å sikre at dispasjørene er uavhengige, inneholder sjøloven § 467 tredje ledd regler om hvilke stillinger og gjøremål dispasjøren kan ha eller utføre. En dispasjør kan bl.a. ikke ha fast lønnet offentlig stilling eller drive virksomhet som advokat.

I tillegg til de formelle oppgavene som følger av sjøloven og dispasjørforskriften, er dispasjøren også "klageorgan" for forsikringsoppgjør i medhold av den nordiske sjøforsikringsplanen ("Nordic Plan") klausul 5-5. Dersom sikrede ikke aksepterer assurandørens forsikringsoppgjør, kan sikrede kreve at forsikringsoppgjøret blir oversendt en nordisk dispasjør for uttalelse før et eventuelt søksmål. Kostnadene ved en slik uttalelse bæres normalt av assurandøren. I tillegg benyttes dispasjøren i en rekke tilfeller som uavhengig sakkyndig innenfor et bredt spekter av sjøforsikringssaker, herunder i forbindelse med kaskooppgjør, kollisjonsoppgjør, tidstapsforsikring mv.

Siden 2011 har vi bare hatt én dispasjør i Norge. Det er for tiden ikke mulig for andre å ta dispasjøreksamen, fordi det ikke er tilbud om relevant utdanning.

3. Advokatforeningens kommentarer

Advokatforeningen presiserer først at dette ikke er et spørsmål om å gjøre endringer i reglene om felleshavari, men hvem som eventuelt skal forestå felleshavarioppgjøret ("dispasje") i Norge. Reglene om felleshavari i sjøloven kapittel 17 inkorporer de såkalte York-Antwerpen-reglene 1994, og det synes i dag ikke å være noe som tyder på at Norge ønsker å avvikle eller vesentlig endre reglene for felleshavari (se bl.a. rapport fra CMI International Working Group on General Average i etterkant av CMIs konferanse i Beijing i 2012). Så lenge York-Antwerpen-reglene 1994 er en del av norsk lov og internasjonal sjørett for øvrig, mener Advokatforeningen det er viktig at vi i Norge også besitter kyndig kunnskap om felleshavarireglene.

Departementets forslag synes for det første å være begrunnet i manglende ettervekst av kyndige dispasjører. Advokatforeningen deler departementets bekymring på dette punkt.

Departementets forslag synes dernest å være begrunnet i et ønske om å redusere statens administrative byrder og å styrke konkurransen, etter inspirasjon fra Danmark, som med virkning fra 1. januar 2016 opphevet sin dispasjørordning med tilsvarende begrunnelse. Departementet angir ikke nærmere omfanget av forventede reduksjoner i statens administrative byrder. Advokatforeningen antar imidlertid at de administrative byrdene med dagens ordning, hvor det bl.a. ikke gjennomføres dispasjøreksamen, er begrensede. Advokatforeningen er videre av den oppfatning at det er høyst usikkert om en opphevelse av dispasjørordningen vil styrke konkurransen. Dette vil i stor grad bero på hva som trer i stedet for dagens ordning. Norge kan ikke uten videre sammenlignes med Storbritannia og Danmark, som i dag har miljøer for dispasjører som har organisert seg gjennom egne foreninger (Storbritannia: "The Association of Average Adjusters", Danmark: "Foreningen af Danske Dispachører"). Hvorvidt det i Norge er grunnlag for en tilsvarende "Forening for Norske Dispasjører" er usikkert. Spesielt gjelder dette dersom begrensningene knyttet til annen virksomhet opprettholdes. Det er i dag etter hva Advokatforeningen forstår ikke et tilstrekkelig stort marked for flere fulltids dispasjørstillinger. Med klare begrensninger knyttet til annen virksomhet, er det tvilsomt om det vil etableres noen konkurranse. Tvert imot er det en risiko for at dispasjørkunnskapen over tid vil forsvinne.

Advokatforeningen mener det vil være klart negativt dersom Norge ikke lenger har personer med "paratkunnskap" om felleshavarireglene, som kan bistå umiddelbart ved et havari. Dispasjøren har da en viktig funksjon som bindeledd mellom rederiet og lasteinteressentene, hvor dispasjøren bistår med å innhente sikkerhet fra lasten for felleshavaribidrag slik at bl.a. uskadet last kan videretransporteres uten unødig opphold. Også for etterfølgende felleshavari- og forsikringsoppgjør mener Advokatforeningen det vil være negativt om Norge ikke lenger har kyndig felleshavarikompetanse, ikke minst som et supplement til det sterke norske sjøforsikringsmiljøet og den rolle dispasjøren er tillagt i den nordiske sjøforsikringsplanen.

Advokatforeningen anbefaler derfor at departementet i stedet for å oppheve dagens ordning, utreder nærmere det alternative forslaget om å endre kravene til utdanning og praksis for å kunne bli oppnevnt som dispasjør, jf. forslaget om slike endringer i høringsnotatet av 31. mars 2014. Advokatforeningen mener det i denne sammenhengen også bør utredes om det er behov for å opprettholde begrensningene knyttet til annen virksomhet. Dersom denne begrensningen ikke opprettholdes, vil det kunne være aktuelt for flere å ta dispasjøreksamen eller lignende utdannelse/eksamen som beviser tilstrekkelig kunnskap. Advokatforeningen er av den oppfatning at dagens ordning med én uavhengig dispasjør langt på vei også sikres ved at de involverte parter har flere mulige kvalifiserte kandidater å velge mellom, og da kan velge en kandidat uten bindinger til noen av de involverte partene. Dersom det først er etablert et dispasjørmiljø, med etablerte ordninger for utdannelse og godkjenning av kunnskapskrav, kan det vurderes om dette kan og bør avvikles som en offentlig oppnevnelse etter modell fra Danmark.

I lys av Advokatforeningens forslag til videre utredning, kommenteres det ikke eksplisitt på de ulike forslagene til endringer i lover og forskrifter.

 

Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær