Utkast til konvensjon – Haag-konferansens Judgments Convention

Sendt: 28. februar 2019

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 19. desember 2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av Christian Reusch (leder), Grethe Gullhaug, Nina Monssen, Ola Øverseth Nisja, Lene Sandberg og Peter Vagle

2 Bakgrunn

Advokatforeningen har gjennomgått utkastet (datert mai 2018) til konvensjon om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker.

Preliminary Explanatory Report (No 10, mai 2018, heretter bare «Explanatory Report») fremholder i punkt 5 at formålet med konvensjonen er å fremme internasjonal handel, investeringer og mobilitet gjennom forbedret justissamarbeid. Konvensjonen skal fremme access to justice og redusere kostnader og risiko ved grensekryssende handel. Dette er formål Advokatforeningen kan slutte seg til.

Norsk næringsliv handler og opptrer i økende grad i utlandet og omvendt. Muligheten for å få anerkjent og tvangsfullbyrdet en dom mot en motpart i et annet land, har derfor økende praktisk betydning.

På viktige områder er dette allerede utførlig regulert. Det gjelder særlig Lugano-konvensjonen som omfatter EØS-området og Sveits, og regulerer domsmyndighet, anerkjennelse og fullbyrdelse. For andre land foreligger ikke i dag en tilsvarende regulering. For saker som er avgjort ved voldgift vil dommen bli anerkjent og kunne fullbyrdes i de fleste land i medhold av New York-konvensjonen. For utenlandske voldgiftsdommer følger det av voldgiftsloven § 45 første ledd at dommen kan anerkjennes og fullbyrdes i Norge, uavhengig av hvilket land dommen er avsagt i.

Fravær av muligheten til anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av en dom i andre land, vil i dag være et argument som tas med i betraktning når parter tar stilling til om tvister dem imellom skal løses ved voldgift eller for ordinære domstoler. Det er også mange andre hensyn som vil tas i betraktning, som tillit til retten/domstolen, kostnader, tid og tidvis også konfidensialitet. En konvensjon om anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer vil ikke endre det.

3 Virkeområdet

Konvensjonsutkastet (heretter bare «Utkastet») er avgrenset til "civil and commercial matters" og avgrenser med det mot offentlig rett og strafferett. Og på samme måte som etter Lugano-konvensjonen er det oppstilt et gjensidighetsvilkår slik at både landet der dommen er avsagt og der anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse søkes, må være tilsluttet konvensjonen. Som nevnt foran oppstiller ikke voldgiftsloven noe slikt gjensidighetsvilkår, men det virker rimelig å ha det med i en konvensjon som dette.

Det er videre gjort unntak for en del spesielt oppregnede sakstyper i Utkastet artikkel 2. Unntakene går en del lenger enn for eksempel Luganokonvensjonen artikkel 1 nr. 2. Rasjonalet for disse unntakene er forklart i Explanatory Report punkt 37, og ytterligere utdypet for hvert av unntakene i punkt 38 flg. Advokatforeningen finner det ikke naturlig å innta noe bestemt standpunkt for hvert av unntakene. Det ene foreslåtte unntaket gjelder immaterielle rettigheter (bokstav m, Intellectual Property Rights, med mulig tillegg for analogous matters).  Dette er en type rettigheter som i dag har stor økonomisk verdi og der tvister ofte vil kunne oppstå. Hvis det ikke dekkes av konvensjonen, vil en ikke ha et generelt internasjonalt instrument som ivaretar anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer på dette området. Se omtalen i Explanatory Report punkt 55.

4 Innvendinger mot dommen mv.

Det vil variere hvilken tillit pådømmelse i utlandet vil ha. For å håndtere det er reglene om når anerkjennelse og fullbyrdelse kan nektes.

En kjerne i konvensjonen er at en dom avsagt i et land, skal legges uprøvd til grunn i det landet den søkes anerkjent og tvangsfullbyrdet. Dette fremgår av artikkel 4 nr. 2 om at det "shall be no review of the merits of the judgment". Skal dette være akseptabelt, må det kreves at ulike sider ved rettergangen og dens gyldighet kan kontrolleres på en tilstrekkelig og akseptabel måte. For voldgiftsdommer er dette regulert i New York-konvensjonen artikkel V og, i Norge, i voldgiftsloven § 46. Om betydningen av ordre public-forbeholdet i § 46 annet ledd bokstav b, kan det vises til Guiditta Cordero Moss, Norsk ordre public som skranke for partsautonomi i internasjonale kontrakter. 

I Utkastet blir det nødvendig å se artikkel 4–12 i sammenheng. Det er krevende å danne seg et fullstendig bilde av når anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse skal skje og når det skal nektes. Konkret vil vi peke på at hensynet til ordre public synes ivaretatt gjennom artikkel 7 nr. 1 bokstav c. Terskelen for å nekte på det grunnlaget er lagt meget høyt (manifestly incompatible with the public policy of the requested state). Brudd på fundamental principles of procedural fariness vil etter samme bestemmelse gi grunnlag for å nekte anerkjennelse og fullbyrdelse. Kriteriet er generelt formulert. Antagelig er det ikke til å komme utenom å formulere dette såpass generelt, selv om den konkrete vurderingen av dette i enkelt-saker kan bli krevende.

5 Prosedyrene for anerkjennelse og tvangsfullbyrding

Prosedyrene for anerkjennelse og tvangsfullbyrding fremgår av Utkastet artikkel 13 flg. Generelt bemerkes at dersom konvensjonen skal nå sitt mål, er det viktig at disse prosedyrene ikke er for kompliserte og tidkrevende. Bestemmelsene i Utkastet ser ut til å ivareta disse hensynene i rimelig grad.

6 Avsluttende bemerkninger

Det kan oppleves som relativt dramatisk å åpne opp for at dommer fra et hvilket som helst sted i verden skal kunne tvangsfullbyrdes i Norge, gitt at landet dommen er avsagt i og Norge begge er tilsluttet konvensjonen. Variasjonsbredden i domstolsbehandling i utlandet vil være stor. Riktignok har vi allerede langt på vei akseptert at utenlandske dommer skal kunne anerkjennes og tvangsfullbyrdes i Norge gjennom voldgiftsloven § 45. Tilfellene er imidlertid ikke parallelle. Ved voldgift vil det alltid foreligge en avtale i bunnen om på hvilken måte (og gjerne hvor) tvisten skal pådømmes. Dette vil ikke være tilfellet etter Utkastet. Utkastet gir heller ikke egne regler som anviser hvor en sak skal behandles. Dermed kan det oppstå betydelig usikkerhet for en norsk part knyttet til søksmål i utlandet og kvaliteten på rettssystemet der.

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort               Merete Smith
leder                                 generalsekretær