Meirverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjonar

Sendt: 15.02.2019

Adressat: Skatteetaten

1. Innledning

Vi viser til høringsbrev av 19.12.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for avgiftsrett. Lovutvalget består av Cecilie Aasprong Dyrnes (leder), Eivind Bryne, Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen, Oddgeir Wiig og Grethel Jevne Østlie.

2. Sakens bakgrunn

I Statsbudsjettet for 2019 tok regjeringen sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak ved omsetning av elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker, jf. Prop. 1 LS (2018-2019) Skatter, avgifter og toll 2019 kapittel 36. Med fritak menes her at selgeren ikke skal beregne utgående merverdiavgift på vederlaget, men at selgeren vil ha rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved anskaffelse av varer og tjenester knyttet til denne aktiviteten (såkalt nullsatset omsetning). 

Det ble lagt til grunn i Statsbudsjettet at et forslag om innføring av de nevnte fritak vil bli notifisert til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), for å sikre at fritakene som planlegges innført er innenfor rammen av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Historisk sett har det i Norge vært fritak for merverdiavgift ved omsetning av trykte aviser, trykte tidsskrift i siste omsetningsledd og trykte bøker i siste omsetningsledd, jf. merverdiavgiftsloven § 6-1, § 6-3 og § 6-4.

Ved innføring av merverdiavgift i Norge i 1970 uttalte Finansdepartementet følgende om fritakene for trykte papirer, bøker og tidsskrifter, jf. Ot.Prp.nr. 17. (1969-1970) side 46:

 "Begrunnelsen for […] avgiftsfritak for aviser, bøker og tidsskrifter er at det i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon."

Siden den gang har den teknologiske og digitale utviklingen medført spørsmål om fritakene også bør gjelde for elektroniske utgaver.

Med virkning fra 1. mars 2016 ble det innført fritak ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester, som supplerte fritaket for trykte aviser, jf. merverdiavgiftsloven § 6-2. Dette fritaket ble notifisert til
og godkjent av ESA før innføringen.

I Skattedirektoratets høringsnotat presiseres det at hensynet til lik avgiftsbehandling nå tilsier at elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker bør fritas fra merverdiavgift i siste omsetningsledd i samsvar med tilsvarende fritak for de trykte utgaver.

I tillegg forslås det en endring i gjeldende fritak for elektroniske nyhetstjenester ved at fritaket ikke skal gjelde ved samleabonnementer. Forslaget innebærer at dersom abonnementet omfatter ett enkelt element som ikke er fritatt, skal hele abonnementet være avgiftspliktig.¨

4. Merknader

Advokatforeningen gir sin tilslutning til innføring av fritak (nullsats) ved omsetning av elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker i siste omsetningsledd.

Når det gjelder forslaget til endring i det gjeldende fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdi- avgiftsloven § 6-2, er Advokatforeningen av den oppfatning at en begrensning i fritaket ved omsetning av samleabonnementer som beskrevet i høringsnotatet på side 5, vil være i strid med lovgivers ønske om at elektroniske nyhetstjenester skal korrespondere med de trykte utgaver. Dette vil f.eks. medføre at salg av nyhetskanaler i TV-kanalpakker blir avgiftspliktig dersom disse inngår i en pakke med andre kanaler som ikke omfattes av fritaket. Det fremstår, etter vår oppfatning, som unødig byrdefullt for tjenesteyter at denne typen pakker må splittes opp og faktureres separat for at nyhetskanalene skal kunne faktureres avgiftsfritt. Vi kan ikke se at hensynet til forenkling i avgiftshåndtering for f.eks. offentlige virksomheter eller andre som kjøper slike pakker fra utlandet skal være avgjørende her. Slik vi ser det, må lovgivers hensikt med å frita elektroniske nyhetstjenester være avgjørende.

Advokatforeningen er derfor ikke enig i at det innføres en særregulering av samleabonnementer.

 

Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær