Endringer i reglene om kildevern

Sendt: 29.01.2019

Adressat: Justisdepartementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 24.9.2018 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Anders Brosveet, Thomas Horn, René Ibsen, Nicolai V. Skjerdal, Frode Sulland, Inger Marie Sunde og Lars Christian Sunde.

2. Bakgrunn

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i straffeprosessloven § 125 og den korresponderende bestemmelsen i tvisteloven § 22-11.

Forslaget er i høringsnotatet på side 4 begrunnet slik:

Det foreslås en viss skjerping av lovens vilkår for når pressen kan pålegges å identifisere en kilde. Dette er ment å gi bedre uttrykk for den terskelen som følger av praksis fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Videre foreslås det klarere og mer fleksible vilkår for hvilke aktører som kan påberope seg kildevernet. Det foreslås også en lovfesting av at kildevernet omfatter alle opplysninger som er egnet til å avsløre kilder.

I tillegg drøftes muligheten for å gjøre kildevernet til et prosessrettslig forklaringsforbud, fra å være et forklaringsfritak i dag. Det vil si at domstolen i så fall vil forbys å ta imot forklaring som navngir anonyme kilder, dersom ikke unntaksvilkårene er oppfylt.

Høringsnotatet inneholder for øvrig en redegjørelse for hvilke regler som gjelder for etterforskning av journalistisk virksomhet i norsk rett, en fremstilling og vurdering av svenske kildevernregler, samt en drøftelse av om det bør innføres et eget etterforskningsforbud.

Straffeprosessloven § 125 foreslås endret slik:

Ingen har plikt til å svare på spørsmål om hvem som er kilde til noe som er betrodd dem i deres [journalistiske virke] [virke for medier som omfattes av lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte medier, eller i annet journalistisk virke]. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er opphavsperson til noe som er publisert som ledd i et slikt virke, samt spørsmål som er egnet til å identifisere kilden eller opphavspersonen.

Samme rett har andre som har fått kjennskap til kilden eller opphavspersonen gjennom sitt arbeid i tilknytning til virke som nevnt i første ledd.

Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet viker for en annen vesentlig samfunnsinteresse, kan vitnet likevel pålegges å svare.

Den foreslåtte endringen i tvisteloven § 22-11 er identisk, med det unntak at siste setning har slik ordlyd:

Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet viker for en annen vesentlig samfunnsinteresse, kan vitnet likevel pålegges å gi tilgang til beviset. (endringen uthevet av oss)

3. Kommentarer

3.1 Støtte til lovforslaget

Advokatforeningen er enig i at det er hensiktsmessig å endre kildevernsbestemmelsene både i straffeprosessloven og tvisteloven for å sikre at lovens ordlyd fullt ut er i samsvar med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Høyesterett. Advokatforeningen tok til orde for dette også i høringsuttalelsen til NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. I høringsuttalelsen avsnitt 3.9.1 reiste Advokatforeningen spørsmål om Straffeprosesslovutvalgets forslag i lovutkastet § 9-4 om forklaringsfritak for pressen og kildevern fullt ut reflekterte det sterke vernet denne del av pressens ytrings- og informasjonsfrihet i dag har.

Advokatforeningen konkluderte i høringsuttalelsen slik:

Advokatforeningen mener etter dette at utkastet til regulering av pressens kildevern bør gjennomgås og regelen strammes opp slik at den reflekterer direkte de krav som følger av EMK og Høyesteretts praksis. Behovet for en gjennomgang av utkastet til § 9-4 må gjøres for å sikre at de kvalitative krav til rettsreglene oppfylles, særlig at de inneholder rettssikkerhetsgarantier som står i forhold til inngrepets alvor og det at skjer en tilstrekkelig effektiv domstolsprøvelse av inngrepet.

Advokatforeningen er på denne bakgrunn tilfreds med at det nå er lagt frem forslag til endringer i ordlyden som langt på vei fjerner den usikkerhet som kunne herske ved om Straffeprosesslovutvalgets forslag fullt ut reflekterte Norges konstitusjonelle og konvensjonsfestede forpliktelser på ytringsfrihetens område.

Advokatforeningen registrerer at det i høringsnotatet ikke foreslås et etterforskningsforbud knyttet til journalistiske kilder, etter mønster fra Sverige. Advokatforeningen har likevel merket seg at presseorganisasjonene tidligere har gått inn for et slikt forbud, med henvisning særlig til den uthulingen av kildevernet som vil kunne bli resultatet av at politiet etterforsker hvem som har gitt opplysninger til mediene.

Advokatforeningen forutsetter at spørsmålet om etterforskningsforbud belyses i sin fulle bredde i forbindelse med det arbeidet som nå pågår med et endeling utkast til ny straffeprosesslov. Kildebeskyttelsen vil lett kunne bli illusorisk dersom politiet med full tyngde etterforsker spørsmålet om hvem som er kilde, især i saker der det er klart at kildevernet gjelder fullt ut.

3.2 Advokatforeningens innvending til forslaget: Er kravet om at bare "meget tungtveiende hensyn" kan begrunne unntak fra kildevernet tilstrekkelig reflektert?

Advokatforeningen vil likevel reise spørsmål ved om kravet til tyngden av de hensyn som eventuelt kan begrunne unntak fra kildevernet er tilstrekkelig reflektert. Som Advokatforeningen også påpekte i høringsuttalelsen til ny straffeprosesslov, bør en mer moderne og tilpasset lovtekst direkte reflektere både kravet om "betydelig interesseovervekt" og " meget tungtveiende hensyn". I lovutkastet er et strengt nødvendighetskriterium stilt opp mot vesentlige samfunnshensyn. Verken nødvendighetskriteriet eller spørsmålet om samfunnsinteresser reflekterer fullt ut de uttrykk som er brukt i EMDs praksis, se Rt-2013-1290 avsnitt 25-27 med videre henvisninger. Det vil være uheldig om de avveiningsmarkører som brukes i den norske lovteksten ikke samsvarer fullt ut med de krav som stilles etter EMDs praksis, med den faren dette medfører for at norske domstoler kommer i utakt med felleseuropeiske rettsregler. Konklusjonen er at lovens ordlyd fullt ut bør tilpasses intensjonen om at Høyesteretts og EMDs praksis skal følges fullt ut.

4. Avslutning/oppsummering

 Advokatforeningen støtter departementets forslag, men mener at dette fullt ut bør reflektere at bare meget tungtveiende hensyn kan begrunne unntak fra kildevernet og at dette krever en betydelig interesseovervekt. Videre anmoder Advokatforeningen om at presseorganisasjonenes ønske om et etterforskningsforbud i kildevernssaker utredes videre i forbindelse med arbeidet med ny straffeprosesslov.

Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær