Endring i forskrift om arbeidstid for avlastere

Sendt: 10.05.2019

Adressat: Arbeids- og sosialdepartementet

1              INNLEDNING

 

Vi viser til departementets høringsbrev av 28.3.2019 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for arbeidsrett. Lovutvalget består av advokatene Tarjei Thorkildsen (leder), Oddvar Lindbekk, Monica Furustøl, Martin Staxrud Jetlund, Simen Lium og Kristin Grung. Advokat Rajvinder Bains bistår utvalget som sekretær

 

2. SAKENS BAKGRUNN

 

Departementet foreslår å endre forskrift om arbeidstid for avlastere ved å innføre en mulighet for lengre avlastningsperioder, for eksempel i forbindelse med ferie. I tillegg foreslås det en klargjøring av virkeområdet for å tydeliggjøre at også avlastning for barn i fosterhjem er omfattet av forskriften.

Behovet for en lengre avlastningsperiode ble vist til i høringsnotatet da forskriften ble vedtatt, jf. høringsbrev av 28. april 2017. Departementet skulle arbeide videre med dette, som har ledet frem til det foreliggende forslaget til endringer.

 

3               Kommentar til de enkelte forslagene

 

3.1         Innføring av lengre avlastningsperioder

Departementet foreslår en forskriftsendring slik at det åpnes for lengre avlastningsperioder ved å innføre en ny bestemmelse i § 12 i forskriften. I denne bestemmelsen åpnes det for lengre sammenhengende arbeid med avlastning enn det som følger av §§ 4 til 10 dersom avlastningen "ikke er svært belastende", som anses som et hovedvilkår for slike perioder.

I tillegg til at det må foreligge en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at perioden ikke kan vare lengre enn en uke, er det flere tilleggsvilkår for arbeidet som fremgår av bestemmelsen, slik som at det skal "sikres tilstrekkelige muligheter for restitusjon og hvile i løpet av perioden".

Etter EUs arbeidstidsdirektiv (direktiv 2003/88/EF) følger det av artikkel 17 at det må sikres annet passende vern (direktivets ordlyd er "appropriate protection" i engelsk versjon) dersom kompenserende hvile i spesielle tilfeller ("exceptional cases") ikke er mulig. Departementet har vært i dialog med Europakommisjonen, som har kommet med en uttalelse om muligheten for å legge til rette for avlastning i inntil en uke sammenhengende. Vilkårene som er oppstilt i ny § 12 er basert på denne uttalelsen og forståelsen av kravet til "annet passende vern" i direktivet.

Advokatforeningen mener at hovedvilkåret "ikke er svært belastende" i for liten grad begrenser adgangen til å ha lengre avlastningsperioder, i tråd med direktivet og Kommisjonens uttalelse.

Det kan også stilles spørsmål ved om dette vilkåret er treffende for slike avlastningsperioder forslaget er ment å åpne opp for, hvor det vises til avlastningssituasjoner som i utgangspunktet er mindre belastende enn vanlig. Høringsnotatet viser blant annet til at "… avlasteren til en viss grad kan ivareta sine interesser og gjøremål uten at brukeren krever oppmerksomhet og tilsyn kontinuerlig", at "… en typisk avlastningssituasjon vil etter departementets syn være at en avlaster eller et besøkshjem har brukeren hjemme hos seg mens de avvikler ferie, eller tar med seg brukeren på en feriereise …" og at det "ikke [kan] være snakk om de mest krevende brukerne". I den sammenheng kan det også vises til høringsnotatet i forbindelse med fastsettelsen av forskriften, hvor det i punkt 4.2.2 ble vist til innslag av passivt arbeid som bidrag til å sikre avlasterne et passende vern.

Det er her snakk om hovedvilkåret/inngangsvilkåret for å gjøre betydelige unntak fra sentrale verneregler i arbeidsmiljøloven. Det fremgår av Kommisjonens uttalelse at slike unntak må anvendes restriktivt og at det må fastsettes strenge vilkår for å sørge for arbeidstakernes helse og sikkerhet. En sammenhengende uke med avlastning utgjør 168 timer. Det vises her dessuten til høringsnotatet i forbindelse med vedtakelsen av forskriften, hvor departementet i punkt 4.2.2 ga uttrykk for at det er usikkert om en lengre arbeidsperiode enn 48 timer er mulig innenfor direktivets krav til hvile. Unntakene som gjøres i forskriften §§ 4 til 10 er allerede vidtgående, og terskelen for å fravike disse igjen må være høy.

På denne bakgrunn mener Advokatforeningen at departementet bør vurdere å endre formuleringen av hovedvilkåret i første ledd i ny § 12.

Etter at avlastningen er avsluttet, skal det etter fjerde ledd i ny § 12 "sikres en arbeidsfri periode". Departementet har her ikke stilt konkrete krav til hvor lang denne friperioden skal være, med henvisning til en vurdering av hvor belastende avlastningen har vært.

Advokatforeningen mener at det er uheldig at det ikke stilles konkrete krav til hvor lang friperioden skal være, for å sikre et minimum av vern for den aktuelle arbeidstakeren. Dette bryter også med systematikken i kapittel 10 i arbeidsmiljøloven og resten av forskriften. Advokatforeningen mener derfor at den minste lengden på den arbeidsfrie perioden bør angis konkret, eventuelt med gitte kriterier for ulike lengder. Dette gjelder desto mer dersom hovedvilkåret blir stående som foreslått i høringsnotatet.

 

3.2         Klargjøring av virkeområdet for avlastning for barn i fosterhjem

Advokatforeningen har ikke merknader til at virkeområdet klargjøres i § 1 i forskriften, slik at det er tydelig at den også gjelder for avlastning for barn i fosterhjem.

 

4               OPPSUMMERING

 

Advokatforeningen mener at det er viktig at vernehensynet ivaretas når det åpnes for sammenhengende arbeid i inntil en uke, og at departementet bør vurdere å endre formuleringen av hovedvilkåret samt konkret angi lengden på den etterfølgende arbeidsfrie perioden.

 

Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær