Om registrering og offentliggjøring av mellombalanser

Sendt: 15.10.2019

Adressat: Nærings- og fiskeridepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 9.8.2019 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for selskapsrett. Lovutvalget består av Atle Degré (leder), Tor Bechmann, Stig Berge, Åse Koll Lunde, Hedvig Bugge Reiersen.

2 KOMMENTARER

Høringsbrevet angår forslag til forskrift som fastsetter regler for hvordan mellombalanse skal sendes inn til Regnskapsregisteret, og hvordan allmennheten får informasjon om disse. Bakgrunnen for dette er lovendringene i aksjelovens bestemmelser om utdeling av ekstraordinært utbytte basert på mellombalanse etter asl. § 8-2a samt bruk av mellombalanse etter asl. § 8-7 (kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjonær), § 8-10 (finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet), § 9-3 (erverv av egne aksjer), § 10-20 (fondsemisjon) § 12-2 (kapitalnedsettelse) og allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3.

Dersom det benyttes en mellombalanse i en slik sammenheng, må mellombalansen sendes inn til Regnskapsregisteret etter den nye asl. § 8-2a fjerde ledd (vedtatt, men enda ikke trådt i kraft). Forskriftsutkastet tar for seg gjennomføringen av dette.

Advokatforeningen vil kommentere punkt 2.2.3 Innsending av mellombalansar. I brevet følger det at aksjeloven i motsetning til regnskapsloven ikke har en oppregning av hvilke dokumenter som skal sendes til regnskapsregisteret. I aksjeloven er det ikke spesifisert om revisjonsmelding eller andre dokumenter, herunder noter til mellombalansen, skal sendes inn sammen med mellombalansen. Departementet ber her om synspunkter på om mellombalansen skal sendes inn til Regnskapsregisteret uten tilhørende noter og revisjonsmelding, eller om noter og revisjonsmelding skal vedlegges når mellombalansen skal sendes inn til Regnskapsregisteret.

I asl. § 8-2 c første ledd (vedtatt, men enda ikke trådt i kraft) følger det at «enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av mellombalansen hos Regnskapsregisteret». I brevet følger det at innholdet av mellombalansen da vil være all informasjon som er sendt fra selskapet i forbindelse med mellombalansen. Dersom det i forskriften blir pålagt å sende inn noter og revisjonsmelding ved innsending av mellombalanse, vil derfor noter og revisjonsmelding også være informasjon som er offentlig tilgjengelig. Dette på lik linje med årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen etter regnskapsloven § 8-1.

Om noter og revisjonsmelding skal sendes inn sammen med mellombalansen, har Advokatforeningen følgende kommentarer/innspill:

• Innsending av noter vil være nyttig tilleggsopplysninger som gir leseren en bedre forståelse av de ulike delene av regnskapet. Dette vil gi aktører med tilhørighet til selskapet (skattemyndighetene, kreditorer, kontraktsparter og andre) en bedre mulighet til å kunne føre kontroll med selskapet. Kontrollhensynet kan tenkes å være sentralt for de tilfeller det benyttes mellombalanse, ettersom ekstraordinære utbytter/kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjonær/finansiell bistand til erverv av aksjer/osv. ofte er irregulære selskapshandlinger som det kan være særlig behov for å kontrollere.
• Til tross for revisorgodkjenning av regnskapet, er feil i notene statistisk sett en feil som ofte skjer ved rapporteringen av regnskap. Et krav om innsending av noter vil avdekke feil i notehenvisningen, og da også eventuelt avdekke feil i regnskapsføringen.
• Manglende krav om innsending av revisjonsmelding kan føre til at selskaper unnlater å innhente revisjonsmelding ved bruk av mellombalanse, til tross for at de er pålagt dette. Uten en kontroll av revisor vil det da foreligge en risiko for at mellombalansen er ukorrekt, og at det ikke foreligger adgang til å dele ut ekstraordinært utbytte eller øvrige tiltak etter asl. §§ 8-7, 8-10, 9-3, 10-20 og 12-2.
• Innsending av revisjonsmelding vil gi allmennheten mulighet til å se hvilke merknader revisor har til mellombalansen: Dette vil ikke fremkomme dersom revisjonsmeldingen ikke sendes inn.
• Ettersom selskapet uansett er forpliktet til å innhente revisjonsmelding, vil innsending av revisjonsmelding ikke innebære noe særlig merarbeid, men snarere fungere som en kontroll på at selskapet faktisk har innhentet godkjennelse av mellombalansen.

Samlet sett bør det dermed vurderes om det bør anbefales at «§ 2 Innsending av mellombalanse til Rekneskapsregisteret – krav til dokumenta og innsendinga» ikke bare inkluderer mellombalansen, men også presiserer at noter og revisjonsmelding også skal sendes inn Regnskapsregisteret.

Advokatforeningen vil også benytte anledningen til å nevne en litt upraktisk følge av mellombalansereglene, men som ikke følger av denne forskriften. For å bruke mellombalanser til utbytte, må man må ha to generalforsamlinger. Først en for å fastsette balansen, og siden den må registreres før den kan brukes, må man ha en til for selve utbyttet. Styrefullmakter kan jo ikke bruke mellombalanser. Ordningen ble behandlet i Prop. 100L (2017-2018), men det kan se ut som man ikke fullt ut vurderte denne effekten. I alle fall nevnes ikke dette med et ord i økonomisk administrative konsekvenser.

 

                                                 Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                               Merete Smith
leder                                                                                  generalsekretær