Endringer i salær- og stykkprisforskriften i forbindelse med godtgjøring av arbeid med anke

Sendt: 02.09.2019

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 24.6.2019 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som berørt bransjeorganisasjon. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Anders Brosveet, Thomas Horn, René Ibsen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Frode Sulland, Inger Marie Sunde og Lars Christian Sunde.

2 SAKENS BAKGRUNN

I forbindelse med at det ved LOV-2019-06-21-51 er vedtatt innføring av ankesiling for alle anker til lagmannsrett – inkludert såkalte «seksårssaker», foreslås det i høringsnotatet å endre salærforskriften og stykkprisforskriften slik at arbeid knyttet til «ankeskriving» skilles ut fra annet etterarbeid og reguleres særskilt.

3 BEHOV FOR ET REELT FORHANDLINGSREGIME


Advokatforeningen er som nevnt ved tidligere anledninger av den oppfattelse at den eksisterende avtalen om drøftinger fra 1999 bør erstattes av en avtale om forhandlinger. Vi ser for oss en forhandlingsavtale som er mer på linje med måten Legeforeningen forhandler om normaltariffen for fastleger på eller måten lønnsforhandlingene i samfunnet ellers foregår på.

Et slikt forhandlingsforløp bør også innbefatte endringer i stykkprisforskriften. Det er imidlertid viktig
at stykkprisene og salærsatsen i holdes adskilt. Blant annet fordi endringer i forskriften etterpå skal gjennom en høringsprosess på samme vis som det er tilfellet med denne endringen. I prosessen med den foreslåtte endringen vil vi imidlertid berømme departementet for en god løpende involvering i arbeidet med endringen, samt en god dialog underveis.

4 BEGREPSAVKLARINGER. FORSKJELLEN PÅ ANKEERKLÆRING OG PROSESSKRIV MED PROSEDYREARGUMENTASJON FOR HVORFOR ANKEN BØR FREMMES («ANKEBEGRUNNELSE» ELLER «STØTTESKRIV»).

Straffeprosessloven regulerer ankeerklæringens innhold i § 314. Ankeerklæringen skal avgis av domfelte personlig, og skal angi hva det ankes over; bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og/eller reaksjonsfastsettelsen. Det er ikke lovens ordning at ankeerklæringen skal inneholde prosedyreargumentasjon knyttet til spørsmålet om anken skal fremmes eller ikke.

Straffeprosessloven inneholder i utgangspunktet ingen regler om inngivelse av prosedyreinnlegg vedrørende spørsmålet om fremme av en anke. Strpl. § 321 regulerer kun rettens avgjørelse, ikke noe om hvordan partenes argumentasjon knyttet til spørsmålet om ankefremme skal fremlegges. Det har imidlertid utviklet seg en praksis med at forsvarer inngir et prosesskriv med argumentasjon for hvorfor anken bør fremmes, som gjerne omtales som «ankebegrunnelse» eller «støtteskriv til anke». Tilsvarende skriv fra påtalemyndigheten skjer normalt sett i påtegnings form (tidvis benyttes den misvisende betegnelsen «støtteskriv» på slike påtegninger – hvilket er misvisende både der det egentlig er tale om et tilsvar til siktedes anke og der det er argumentasjon til støtte for at aktors egen anke skal fremmes.)

I lovvedtaket LOV-2019-06-21-51 er for så vidt ordet «støtteskriv» kommet inn i lovteksten i § 310 og § 312, men kun i form av frister for inngivelse av slikt, uten at det er definert hva det skal inneholde eller skrivets formål/funksjon. Ut fra den prosessuelle kutyme som har utviklet seg etter innføringen av toinstansordningen, fremstår det imidlertid forutsetningsvis å siktes til et prosesskriv fra forsvarer med argumentasjon for hvorfor siktedes anke bør fremmes.

Således er det viktig å skille mellom utarbeidelse av «ankeerklæring», som må inngis av siktede selv, ikke er omfattende og der forsvarers rolle etter strpl. § 313 er å «etter anmodning gi råd i spørsmålet om anke» samt «hjelpe siktede med ankeerklæringen», og forsvarerens utarbeidelse og inngivelse av prosesskriv med argumentasjon for at anken skal fremmes etter strpl. § 321 (ankebegrunnelse / «støtteskriv»).

Denne sondringen er ikke i tilfredsstillende grad reflektert i høringsnotatet, hvoretter det misvisende er benyttet begreper som «forsvarers ankeskriving» der det siktes til utarbeidelse av prosesskriv med ankebegrunnelse.

5 ANKEPRØVING SOM EN RETTSLIG BEHANDLING I SEG SELV. SALÆRET FOR DENNE BØR FASTSETTES SÆRSKILT FRA SALÆRET FOR UNDERINSTANSENS BEHANDLING, OG FORTRINNSVIS AV ANKEPRØVINGSINSTANSEN.

Reglene om oppnevning av forsvarer og forsvarers oppgaver er utformet ut fra at bistand med utarbeidelse av anke over en avgjørelse – herunder utarbeidelse av prosesskriv med ankebegrunnelse – utføres i medhold av forsvareroppnevningen fra den domstol som har avsagt den angrepne dom. Dette medfører at alt arbeid en forsvarer eller bistandsadvokat utfører frem til det tidspunkt lagmannsretten har besluttet å henvise saken til ankebehandling, avregnes på tingrettens oppnevning, og vurderes av tingrettsdommeren. Dette inkluderer også eventuell videre anke over en ankenektelse.

Samtidig er det i forbindelse med prøvingen av ankesilingsordningen opp mot retten til ankebehandling i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter nettopp lagt til grunn at ankesilingen skal være en realitetsprøving av anken, mao. at det er tale om en selvstendig rettslig behandling fra lagmannsrettens ankeutvalgs side. Samtidig er salærregelverket generelt lagt opp slik at salæret skal fastsettes av den domstol som har behandlet saken – og som derved har best forutsetninger for å vurdere om salærkravet står i rimelig forhold til det arbeid som er nedlagt og sakens kompleksitet. Dette tilsier at salærfastsettelsen for arbeidet knyttet til ankesilingsprosessen – dvs. fra og med utarbeidelse av ankebegrunnelse – bør foretas av ankedomstolen. Dette støtter opp om høringsnotatets forslag om at reglene om salær for silingsprosessen skilles fra «etterarbeidet» for underinstansen.

For så vidt gjelder spørsmålet som tas opp i høringsnotatet om skillet mellom etterarbeid og «ankeskriving» vil være uklart, kan vi ikke se at dette vil være problematisk – i hvert fall så lenge man endrer «ankeskriving» til «ankebegrunnelse og annet arbeid knyttet til lagmannsrettens ankeprøving». Da vil det «etterarbeid» som uttrykkelig er omtalt i strpl. § 313 og derved utgjør «etterarbeid» for den som har vært forsvarer i underinstansen, rettelig være «etterarbeid», mens arbeid rettet inn mot ankeprøvingen behandles særskilt som nettopp dette.

Det er imidlertid behov for å regulere uttrykkelig i salær- og stykkprisforskriftene at salær for arbeid med ankebegrunnelse og ankesilingssaken, skal avregnes til ankeinstansen selv om det utføres i medhold av oppnevningen fra underinstansen.

6 STYKKPRIS FOR ANKESILINGSSAKER

Et grunnleggende problem med bruk av stykkpriser for ankesilingssaker er at det i svært liten grad er mulig å finne noen normal for hvor lang tid som vil medgå til en ankebegrunnelse og senere prosesskrivutveksling. Det kommer helt an på hvilken type ankegjenstand (bevisvurdering / lovanvendelse / saksbehandling / reaksjon / sivile krav). Utviklingen av saksforholdene så vel som det materielle og prosessuelle rettskildebildet, gjør at saker med nokså likt omfang i utgangspunktet kan reise ankespørsmål av svært ulik kompleksitet. Mengden underliggende etterforskningsmateriale i en sak kan være enormt – selv om lite er benyttet i underinstansen. Så har retten lagt vekt på forhold X i sin dom, som plutselig nødvendiggjør å gå inn i store deler av det underliggende materialet, og endog problematiserer saksbehandlingsspørsmål med menneskerettslig tilsnitt, hvorpå ankebegrunnelsen kan kreve hundrevis av timers graving i databeslag, KK-materiale så vel som i HUDOC / EMDs database. Ved bruk av lydopptak i underinstansen vil det ofte være behov for å gå inn i disse og skrive ut relevante passasjer for f.eks. å påvise inkonsistenser.

I den andre enden av skalaen står saker der klienten ønsker å anke på tross av at det er lite å anføre til støtte for anken.

Som utgangspunkt fremstår derfor sakstypen lite egnet for stykkprisregulering. Samtidig vil advokatens arbeid i det vesentlige være gjenspeilet i prosesskrivene i ankesilingssaken, hvoretter ankeinstansen vil ha et rimelig godt grunnlag for å fastsette salær etter salærforskriftens regler. Advokatforeningens prinsipale standpunkt er således at salær for arbeid med ankesilingssaker – dvs. alt arbeid knyttet til argumentasjon for at en anke skal fremmes (evt. ikke fremmes) for ankeinstansen – bør fastsettes etter salærforskriftens regler, og av ankeinstansen.

Alternativt bør det fastsettes en fast stykkpris for alle sakstyper som er så lav at det ikke skal mye til å komme over 150%-terskelen for å komme over på medgått tid. En stykkpris på 3 timer vil formodentlig være dekkende for de helt enkle sakene forutsatt at påtalemyndigheten ikke fremmer materiell motargumentasjon i sitt tilsvar, mens saker med mer substansiell uenighet normalt vil overstige 4,5 timers arbeid slik at de vil måtte avregnes etter medgått tid.

Advokatforeningen mener at det ikke er noen regelmessig sammenheng mellom hovedforhandlingens lengde og kompleksiteten i arbeidet med utarbeidelse av ankebegrunnelse. For saker der det foreligger en reell og prosedabel ankegrunn knyttet til bevisspørsmål av noen kompleksitet, lovanvendelse eller saksbehandling, vil tre timer regelmessig være alt for lite tid til å utarbeide ankebegrunnelse, motta og gjennomgå påtalemyndighetens tilsvar, utarbeide ytterligere prosesskriv osv. For saker med enkle bevisspørsmål eller kun reaksjonsfastsettelse, kan det nok tenkes situasjoner der tre timer kan holde –med mindre påtalemyndigheten inngir materielle bemerkninger som må kommenteres.
Ved en stykkpris på tre timer vil imidlertid dette som nevnt ikke bli noe betydelig problem, i og med at de sakene der det er reelt behov for bistand ut over 4,5 timer da vil kvalifisere for fastsettelse etter medgått tid.

Den foreslåtte grensen på 18 rettstimer i tingretten for å få rett til særskilt salær for ankesilingsprosessen, vil vi imidlertid på det sterkeste gå imot. Med mulig unntak for en del rene bevisanker er det ingen logisk sammenheng mellom tidsbruken under hovedforhandlingen, og kompleksiteten i ankesilingssaken. Det at en sak har gått relativt fort for seg i underinstansen kan i seg selv indikere at det er forhold som ikke har vært belyst, og som trenger ytterligere belysning før ankeinstansen eventuelt skal nekte en anke fremmet, eller så kan den manglende tidsbruken være knyttet til saksbehandlingsfeil. Det er jo kanskje særlig saker som gjøres raskt unna i tingretten som står i størst risiko for å bli nektet fremmet – selv om det er tale om at en potensielt uskyldig domfelt må sone ubetinget fengsel. Selv om det ikke er tale om de lengste straffene, er det svært alvorlige saker for dem det gjelder. Og særlig i de sakene som oftest blir nektet fremmet, er det avgjørende at staten bevilger midler til at ankesilingssaken blir fullgodt forberedt og presentert fra forsvarerens side.

7 ALTERNATIVT FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING

Advokatforeningen vil på bakgrunn av ovenstående, foreslå følgende justerte endring i salærforskriften § 10:

§ 10. Etterarbeid og arbeid knyttet til ankeinstansens prøving av anke etter strpl. §§ 318-323

Nødvendig etterarbeid som faktisk er utført av forsvarer, aktor, prosessfullmektig, bistandsadvokat eller sakkyndig godtgjøres med inntil to timer.

I unntakstilfelle kan det gis godtgjøring for etterarbeid ut over dette.
Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder ikke i saker hvor salæret fastsettes etter stykkprissatser i medhold av stykkprisforskriften.

I tillegg til godtgjøring for etterarbeid etter første og annet ledd, godtgjøres arbeid med begrunnelse av eller tilsvar til anke og annet arbeid knyttet til ankeinstansens prøving etter strpl. §§ 318-323. Det samme gjelder for utarbeidelse av anke eller tilsvar etter strpl. § 435 som skal behandles etter tvistelovens regler.

Godtgjøring for arbeid etter fjerde ledd fastsettes av ankeinstansen, jf. § 4.

Dersom departementet på tross av vår påpekning foran skulle fastholde at det skal fastsettes en stykkpris for arbeidet med ankesilingssaken, kan dette evt gjøres slik:

Godtgjøring etter fjerde ledd fastsettes etter stykkprisforskriftens § 7a eller § 10 fjerde ledd uavhengig av om saken for underinstansen er godtgjort etter salærforskriften eller stykkprisforskriften, med mindre vilkårene i stykkprisforskriftens § 11 er oppfylt.

Hvoretter det tilføyes en ny § 7a i stykkprisforskriften:

§ 7a Stykkpris for forsvarer i ankeprøvingssak for lagmannsretten

Forsvarers bistand i ankeprøvingssak for lagmannsretten der det er inngitt ankebegrunnelse fra forsvarer betales med 3 ganger den offentlige salærsats.

Og for bistandsadvokatene et nytt fjerde ledd i § 10:

Bistand fra fornærmedes advokat i ankeprøvingssak for lagmannsretten der fornærmedes advokat har inngitt ankebegrunnelse eller tilsvar betales med 3 ganger den offentlige salærsats.

Dersom man vil ønske å ta sikte på å fange opp en større andel av sakene med stykkprisen, kunne man legge inn et tillegg på 2 timer for de sakene der det som følge av tilsvar / prosesskrift fra ankemotpart / andre parter er foranlediget behov for å inngi ytterligere prosesskriv ut over ankebegrunnelse / tilsvar. Dette vil imidlertid heve terskelen for godtgjøring etter medgått tid til 7,5 timers arbeid, hvilket vil medføre en underbetaling i mange saker (mens en stykkpris på 5 timer i saker med flere runder med prosesskriv, aldri vil kunne medføre overbetaling, hvoretter den generelle argumentasjonen om at stykkpriser utjevner seg ved at man for litt for godt betalt i noen saker og litt for lite betalt i andre, ikke slår til).


8 AVSLUTNING

Som det fremgår av foranstående gjennomgang har det ikke vært gjort noen tilpasning av salærregelverket til det som er rettstilstanden etter Restauratørsaken og Høyesteretts avklaringer i kjølvannet av den, der lagmannsrettens ankeprøving ble forutsatt å skulle utgjøre en selvstendig og reell overprøving av tingrettens dom. Departementets høringsbrev gir foranledning til å foreta en slik tilpasning nå. Skal det være realitet i at ankeprøvingen skal kvalifisere som en reell overprøving, må det også ytes selvstendig forsvarerbistand på dette stadiet av prosessen.

 

                                             Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                             Merete Smith
leder                                                                               generalsekretær