Forskrift om effektiviseringstiltak for Arbeids- og velferdsetaten

Sendt: 23.04.2020

Adressat: Arbeids- og sosialdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 16.4.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for IKT og personvern. Lovutvalget består av Jarle Roar Sæbø (leder), Christopher Sparre-Enger Clausen, Kari Gimmingsrud, Eirin Helen Hauvik, Øyvind Molven, Cecilie Wille Søvik og Malin Tønseth. Saken har også vært forelagt lovutvalget for velferdsrett og lovutvalget for arbeidsrett, disse hadde ingen ytterligere innspill.

2 SAKENS BAKGRUNN

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag om forskrift som regulerer effektiviseringstiltak for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med høy saksinngang grunnet Covid-19. Forskriften skal gis med hjemmel i lov om folketrygd § 25-16, og innebærer midlertidig rettslig grunnlag til følgende:

• Viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt
• Adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller
• Automatisk saksbehandling
• Midlertidig å kunne laste ned kopi av hele basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten)

På grunn av tidsfristen fra departementet, har Advokatforeningen hatt begrenset tid til rådighet for å vurdere høringsnotatet fra departementet. For å bidra på en best mulig måte i den situasjonen som landet nå står ovenfor, vil Advokatforeningen komme med noen innspill som departementet kan vurdere nærmere. Vi vil understreke at det på grunn av den begrensende tiden vi har hatt til rådighet kan være unøyaktigheter mv. som departementet bør være oppmerksom på. Advokatforeningen vil imidlertid bidra med nærmere forklaringer og drøftelse ved behov.

3 ADVOKATFORENINGENS INNSPILL TIL HØRINGSUTKASTET

Advokatforeningen er innforstått med at den ekstraordinære situasjonen med Covid-19 epidemien krever endringer i dagens lovgivning som er tilpasset en normalsituasjon. Personopplysningsloven som implementerer GDPR i norsk rett, stiller krav til behandling av personopplysninger og innebærer en del grunnleggende rettigheter for de registrerte, som i størst mulig grad bør ivaretas selv i den ekstraordinære situasjonen som foreligger i dag. På denne bakgrunn er Advokatforeningen av den oppfatning at forskriften innledningsvis eller avslutningsvis må stadfeste at personopplysningsloven ellers gjelder for den behandling som hjemles i forskriften. Når det gjelder forskriftens § 3, mener Advokatforeningen at det bør klargjøres i større grad hva som menes med «analyse- og innsiktsarbeid». Behandlingsgrunnlagene som angis GDPR artikkel 6 og 9 er til dels ganske konkrete i sin angivelse, mens forslaget i forskriftens § 3 som henviser til «analyse- og innsiktsarbeid» fremstår som unødvendig og uforutsigbart vidt formulert. Hva slikt analyse- og innsiktsarbeid innebærer i praksis, er heller ikke eksemplifisert i departementets høringsnotat.

Videre mener Advokatforeningen at det i forskriftens § 4 bør konkretiseres at personopplysninger som er benyttet for utviklings- og testformål, skal slettes fra utviklings- og testmiljøet uten ugrunnet opphold etter at utviklings- og testformålet er oppnådd. Dette for å unngå tvil om hvorvidt slike personopplysninger kan fortsette å benyttes for fremtidige utviklings- og testformål hvor det kan oppstå usikkerhet eller gråsoner rundt hvorvidt slik testdata fremdeles kan og bør benyttes.

Advokatforeningen er også av den formening at forskriftens § 5 bør stadfeste at det foreligger en forpliktelse til å utføre en personvernkonsekvensutredning i tråd med GDPR artikkel 35 nr. 3 før det tas i bruk systemer som treffer avgjørelser basert på en automatisert behandling av personopplysninger. I tillegg bør det inntas en klar plikt til å
i) sikre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppdage feilaktige personopplysninger og for å sikre at opplysningene er oppdatere,
ii) teste systemene og gjennomgå algoritmene for å sikre til at behandlingen er rettferdig og ikke diskriminerende og at algoritmene ikke medfører urimelige resultat, og
iii) informere de registrerte i samsvar med personopplysningsloven.

Ved bruk av automatiserte avgjørelser er det etter Advokatforeningens syn viktig at Arbeids- og velferdsetaten utvikler løsninger og systemer som ivaretar de registrertes rettigheter etter personvernregelverket, jf. særlig personvernforordningen art. 22 og 13. nr. 2 bokstav f). Ytelser til livsopphold mm. har stor velferdsmessig betydning for den enkelte, og det bør foreligge god og lett tilgjengelig informasjon som setter den enkelte i stand til å ivareta sine rettigheter.

Når det gjelder forskriftens § 6, mener Advokatforeningen at det bør presiseres i andre ledd at opplysningene kun kan benyttes når det foreligger konkrete saker til behandling, i tillegg til vilkåret om at de vanlige tjenester fra Skatteetaten har lang svartid eller av ulike årsaker feiler. Videre mener Advokatforeningen at det her også bør presiseres at opplysninger som er nedlastet, men som ikke benyttes fordi det aldri er noen sak til behandling, skal slettes, og da senest ved opphør av behovet for å ha slike nedlastede opplysninger som en følge av Covid-19-pandemien.

Det må antas at Arbeids- og velferdsetaten vil kunne ha en uvanlig høy saksinngang eller lang saksbehandlingstid over en lengre periode som følge av Covid-19-pandemien. Advokatforeningen er derfor av den oppfatning at det bør stilles krav til jevnlige vurderinger av bruken av forskriftshjemlene, for å sikre at benyttelsen av disse hjemlene ikke strekker lengre ut i tid enn nødvendig. Videre mener Advokatforeningen at forskriftens varighet er unødvendig skjønnsmessig angitt. Forutsigbarhet for både brukerne og etaten, tilsier at det bør angis et konkret tidspunkt for opphør, for eksempel følgende:

Dersom Kongen i statsråd eller departementet ikke tidligere treffer vedtak om opphevelse, opphører forskriften å gjelde 31. desember 2020.

Hvis Arbeids- og velferdsetaten har behov for forlengelse, kan det ivaretas gjennom en prosess og beslutning om forlengelse av forskriften.

Etter Advokatforeningens syn vil det også være hensiktsmessig at det foretas en vurdering i etterkant av opphør av forskriften, for å sikre at de behandlinger som var hjemlet i forskriften ikke vedvarer, og at tiltakene er reversert tilbake i tråd med personvernsregelverket slik det skal gjelde i en normalsituasjon.

 

                                                 Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                  Merete Smith
leder                                                                                    generalsekretær