Sykepenger og stønad ved barns sykdom (pleiepenger)

Sendt: 07.04.2020

Adressat: Arbeids- og sosialdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 8.1.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferdsrett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Bjarte Aarlie, Siw Bleikvassli, Marianne Hagen, Ingrid Lauvås og Olav Lærgreid.

2 KOMMENTARER

2.1 Til forslaget om å oppheve § 8-7 femte ledd

Forslaget om å oppheve § 8-7 femte ledd virker tilforlatelig, men det er viktig å fastholde at det er rettsfakta som gir rett til ytelser etter folketrygdloven. Et eksempel på et rettsfaktum er sykdom. Et sykemeldingsskjema er et bevisfaktum, en diagnose er et annet bevisfaktum og et utfylt kravskjema er også et bevisfaktum. Poenget er at etaten skal, etter en vanlig bevisvurdering, ta stilling til om de nødvendige rettsfakta foreligger. Det innebærer en risiko for rettssikkerheten dersom etaten innretter seg slik at retten til ytelser forutsetter at visse bevistyper eller bevismidler foreligger. Opphevelsen av § 8-7 femte ledd vil trekke regelverket i retning av at visse bevisfakta tillegges direkte og eksklusiv materiell betydning. Dette er etter Advokatforeningens syn betenkelig. Man kan gjerne ha krav til dokumentasjon, men det bør ikke knyttes opp mot at det må være en sykmelding fra lege. Eksempelvis kan en funksjonsvurdering fra ergoterapeut, fysioterapeut eller annet helsepersonell være eksempler på bevis som bør kunne godtas.

Etter Advokatforeningens syn er det også viktig at man ikke fratar borgeren herredømme over søknad om ytelser. Per i dag har vi et system hvor det noen ganger i praksis er opp til NAV om man får søke på en ytelse (for eksempel uføretrygd), mens man i andre sammenhenger nærmest automatisk havner i NAVs søknadsregime, f.eks. ved innleggelser i sykehus der det mer eller mindre automatisk skrives ut en sykmelding som sendes NAV. Etter Advokatforeningens syn må man ikke tape av syne at det grunnleggende sett er opp til den enkelte å avgjøre om man ønsker å involvere NAV i den kontakt man har med helsevesenet. Jo mer man reduserer pasientens befatning med etappene fra sykdom via behandling til krav og utbetaling, desto mer fratar man pasienten kontrollen over egen sak og egne personopplysninger. Dette er en generell problemstilling som den foreslåtte lovendringen illustrerer et aspekt av, og som man bør ha et bevisst forhold til. Man bør være bevisst på at ikke NAV og helsevesenet i for stor grad overtar kontrollen, og dermed endrer rollefordelingen mellom pasient, helsevesen og forsikringsordning.

2.2 Til forslaget om å lovfeste en fireukersregel i § 8-9

Advokatforeningen støtter ikke forslaget om å lovfeste en fireukersregel i § 8-9. Forslaget føyer seg inn i rekken av tilsvarende endringer som tidligere er innført, blant annet for arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad. Generelt er det uheldig at staten bruker rett til ytelser som brekkstang for å begrense individets alminnelige bevegelsesfrihet. Et saklig kriterium vil stadig være at søkeren må godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke går ut over den helsemessige prognosen eller muligheten for oppfølging fra NAV. Dette følger allerede av någjeldende regler. Det er selvsagt ikke noe som tilsier at en fireukersregel vil forbedre prognosen hos mottakere av sykepenger eller fremme mulighetene for å vende tilbake til arbeidslivet. Tvert imot kan det ikke utelukkes at lenger utenlandsopphold i mange tilfeller kunne ha en positiv helseeffekt. Å ha en fast grense på fire uker kan tenkes å hindre utenlandsopphold som det ikke er noen saklig grunn til å motsette seg i det konkrete tilfellet, og kan til overmål hindre utenlandsopphold som man antar vil ha en gunstig helseeffekt. Å innføre en grense på fire uker uten hensyn til om det er holdepunkter for at utenlandsoppholdet vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging, fremstår bare som en formyndersk begrensning på individets alminnelige bevegelsesfrihet.

2.3 Til forslaget knyttet til folketrygdloven § 8-48 og § 11-27

Når det gjelder forslaget om å innføre ett av to alternative opplegg for bortfall av valgfrihet mellom arbeidsavklaringspenger og sykepenger når man har krav på begge ytelsene, mener Advokatforeningen at alternativ 2 fremstår som det mest balanserte. Det vil innebære en viss forenkling, idet man kan gå ut fra at alle som har sykepengegrunnlag lavere enn 2 G har et reelt behov for valgmulighet. Dette vil særlig gjelde unge stønadsmottakere, som med dagens regler er henvist til en minsteytelse på arbeidsavklaringspenger på 1,33 G, mens de kan ha et sykepengegrunnlag på mellom 1,33 og 2 G.

2.4 Til forslaget om å oppheve § 8-55 første ledd bokstav c

Forslaget om å oppheve § 8-55 første ledd bokstav c) er ikke godt nok utredet og begrunnet. Det hevdes i høringsnotatet at det ikke lenger er behov for regelen etter uførereformen fra 1. januar 2015. Advokatforeningen er ikke uten videre enig i det. Dersom en mottaker av 100 prosent uføretrygd med yrkesskadefordel begynner i deltidsarbeid, kan lønnsnivået i dette arbeidet være så lavt at beregningen av sykepenger blir lavere per dag enn uføretrygden. Det er ikke riktig at uføretrygden da vil komme vedkommende til unnsetning for mellomlegget. Høringsnotatet omtaler uføregraden, men konsekvensene må analyseres i lys av vedkommendes kompensasjonsgrad og ytelsesnivå på uføretrygd.

 


                                                    Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                    Merete Smith
leder                                                                                       generalsekretær