Forslag til endring av plan- og bygningsloven - Hjemmel for forskrift om parsellinndeling av campingplasser

Sendt: 16.12.2020

Adressat: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 4.11.2020 om ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I denne saken uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for bygningsrett og reguleringsspørsmål. Lovutvalget består av Liv Zimmermann (leder), Kurt Asbjørn Elvevoll, Kjell Erik Grøsfjeld, Ingrid Sævold Moe og Anne Tellefsen.

2 SAKENS BAKGRUNN

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å innføre en hjemmel i plan- og bygningsloven til å vedta forskrift om inndeling av campingplasser i parseller, etablering av branngater på campingplasser og om bredden på branngatene. Hensikten er å hindre brannspredning på campingplasser og sikre tilgang for brannvesenet. Forskriftsendringen vil gjelde for nye tiltak.
Byggteknisk forskrift (TEK17) § 11-6, tredje ledd lyder:

«Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap.»

Siden 2011 har følgende vært en angitt som en preakseptert ytelse (1) i veiledningen til TEK17 § 11-6 tredje ledd;

«Campingplasser må deles opp i parseller med grunnareal maksimalt 1200 m2. Mellom parsellene må det være avstand minst 8,0 m. Hensikten er å hindre brannspredning og sikre tilgjengelighet for brannvesenet.»

Forslaget til lovendringen, den nye plan- og bygningsloven § 26-2, lyder:

Ǥ 26-2 Forskrift om inndeling av campingplasser i parseller og etablering av branngater
Departementet kan gi forskrift om inndeling av campingplasser i parseller, etablering av branngater på campingplasser og bredden på branngatene.»

3 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE

Advokatforeningen støtter forslaget til lovendring.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår imidlertid at fremtidige planbestemmelser om parsellinndeling av campingplasser ikke bør kunne gå lenger enn forskriftsbestemmelsene, for eksempel ved at det i plan kreves større avstand mellom parsellene enn det forskriften legger opp til. Dette av hensyn til et oversiktlig og forutsigbart regelverk, samt for å sikre like og rettferdige konkurransevilkår for campingplasser over hele landet.

Advokatforeningen er uenig i dette. TEK 17 trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et tiltak må ha, og det bør også ligge til grunn for de kommende forskriftsbestemmelsene på dette området. Regelverket vil med fokus på minimumskrav følge den grunnleggende systematikken i TEK 17, som ikke vil gjøre regelverket mindre oversiktlig. Hensynet til like og rettferdige konkurransevilkår bør ikke reguleres med grunnlag i plan- og bygningsloven.

Når det gjelder midlertidig plassering av tiltak, kan departementet gi forskrift om krav til midlertidige brygninger, konstruksjoner og anlegg jfr. pbl. § 30-5. Det fremgår av § 30-5 at midlertidige tiltak «ikke [må] plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene.» For et tydelig regelverk anbefaler Advokatforeningen at forskriftsbestemmelser vedtatt i medhold av plan- og bygningsloven § 26-2 også gjelder for midlertidig plasserte campingvogner. Ellers vil et midlertidig tiltak kunne tilsidesette de brannhensyn som bestemmelsen er ment å sikre.

4 AVSLUTNING

På denne bakgrunn støtter Advokatforeningen forslaget

 

                                                       Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                              Merete Smith
leder                                                                                               generalsekretær

 

 

(1)TEK 17 § 1-3 (Definisjoner), første ledd, bokstav j: preakseptert ytelse: ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift