NOU 2019:18 Skattlegging av havbruk

Sendt: 04.02.2020

Adressat: Finansdepartementet

1              INNLEDNING

 

Vi viser til departementets høringsbrev av 4.11.2019 vedrørende ovennevnte høring.

 

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

 

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

 

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

 

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk. Lovutvalget består av Kjetil Haare Johansen (leder), Gerd Aaland Fagerli, Tore Fjørtoft, Kenneth Mikkelsen og Mons Alfred Paulsen.

 

2              SAKENSBAKGRUNN

 

Høringen gjelder forslag fra et utvalg nedsatt av Finansdepartementet for å vurdere hvordan skattesystem for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten[1], også fra eksisterende tillatelser.

 

Utvalget ble bedt om å vurdere ulike former for beskatning, herunder grunnrenteskatt og produksjonsavgift. Utvalget skulle i tillegg vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat. Utvalget kunne også vurdere den interne fordelingen mellom kommuner, herunder innretningen og eventuelt fordelingsnøklene i Havbruksfondet. I tillegg skulle utvalget utrede hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.

 

Utvalget oppsummerer sine tilrådninger (i kapittel 1.2.7) slik:

 

"Utvalget er enige om virkelighetsbeskrivelsen av næringen og av de ulike modellene som kan benyttes. Utvalget er imidlertid delt i om det skal innføres et nytt skattegrunnlag og om hvilken modell som skal brukes. I oppsummeringen nedenfor består flertallet av utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og Nøstbakken, mens mindretallet består av medlemmene Fossli, Haugen og Moen.

 

Utvalget mener at både hensynet til et effektivt skattesystem og legitim fordeling av grunnrenten fra utnyttelse av fellesskapets ressurser taler for at næringer hvor det genereres slik grunnrente, bør særbeskattes.

 

Utvalget finner at prinsipielle drøftelser og empiriske analyser tilsier at naturgitte fortrinn så vel som reguleringer har gitt opphav til en betydelig grunnrente i havbruksnæringen. Størrelsen på grunnrenten har variert over tid og speiler at i likhet med andre naturressursbaserte næringer, er også havbruk en syklisk næring. Teknologiske og regulatoriske endringer og globale markedsforhold gjør at størrelsen på grunnrenten også i fremtiden vil kunne variere betydelig.

 

Utvalget mener at både effektivitetshensyn i skattesystemet og samfunnsmessige fordelingshensyn taler for at også fellesskapet får en andel av grunnrenten i næringen. Det kan gi rom for å redusere vridende skatter, bidra til omfordeling og til å finansiere velferdsstaten.

 

Utvalget mener en bør bruke auksjoner ved tildelinger av alle nye tillatelser i oppdrettsnæringen og gå bort fra at deler av veksten tildeles til fastpris. Det sikrer effektiv tildeling av tillatelser og sørger for at fellesskapet får en større andel av grunnrenten."

 

Utvalgets flertall og mindretallets forslag og begrunnelser fremgår av utredningen.

 

3               ADVOKATFORENINGEN MERKANDER TIL UTREDNINGEN OG FORSLAGENE

 

Advokatforeningen viser til at utredningen og forslagene først og fremst er av politisk art. Advokatforeningen har derfor begrenset med kommentarer all den tid det ikke foreligger et konkret utformet lov- og forskriftsforslag.

 

Hovedspørsmålet i utredningen er om det er grunnlag for en ekstra beskatning – en særbeskatning – av havbruksnæringen som medfører at denne næringen får en annen og hardere beskatning enn andre næringer, dog med unntak for de eksisterende særskatteregimene knyttet til vannkraft- og petroleumsnæringen.

 

Advokatforeningen er opptatt av at et eventuelt særskatteregime for havbruksnæringen må bygge på grundige vurderinger som utelukker at man innfører en beskatning som har utilsiktede negative virkninger. Det innebærer at de vurderingene man skal bygge på må være dekkende og korrekte for den næringen man vurderer å beskatte ekstra.

 

Herunder bør det også vurderes hvordan en eventuell ekstra beskatning i Norge vil (kunne) slå ut i relasjon til andre land som skattlegger slik næringsaktivitet som ledd i den ordinære bedriftsbeskatningen, dvs. uten ekstra beskatning.

 

                                                       Vennlig hilsen          

 

Jens Johan Hjort                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær

 

 

[1] Grunnrente er i utredningen definert å være et samlebegrep for alle kilder til renprofitt. Dette er igjen definert slik, jf. punkt 1.1: «Renprofitt eller ekstraordinær avkastning er det overskuddet en bedrift sitter igjen med etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har fått sin markedsmessige avlønning. Renprofitt kan oppstå når det er knapphet på en innsatsfaktor i produksjonen. Renprofitt kan oppstå av flere grunner. Den kan for eksempel knytte seg til stedbundne naturressurser, myndighetsbestemte reguleringer, markedsmakt eller foretaksspesifikk kunnskap og teknologi.».