NOU 2019:21 Framtidens fiskerikontroll

Sendt: 04.03.2020

Adressat: Nærings- og fiskeridepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 3.12.2019 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk. Lovutvalget består av Kjetil Haare Johansen (leder), Gerd Aaland Fagerli, Tore Fjørtoft og Kenneth Mikkelsen.

2 SAKENS BAKGRUNN

Høringen gjelder forslag og tilrådinger fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon den 15. juni 2018 med mandat om å:

«gi råd om en fremtidig innretning av den norske ressurskontrollen, som på samme tid bidrar til to overordnede mål:
a. etterlevelse av norsk fiskerilovgivning
b. markedsadgang for norsk fisk.»

Gjennom sitt arbeid har utvalget overordnet avdekket tre særlige utfordringer i dagnes ressurskontroll:


i) Mangel på etterprøvbare data om høsting, omsetning, bearbeiding og fiskens videre vei til markedet;

ii) Svakheter i organiseringen av kontrollen,

a. med begrenset preventiv effekt,
b. lite avskrekkende reaksjoner,
c. mangel på velfungerende digitale verktøy,
d. en krevende og lite effektiv kvotekontroll,
e. mangel på spesialisert fagkompetanse, og
f. en lite effektiv oppgaveløsning og utnyttelse av ressurser hos kontrollmyndighetene, samt at
g. det identifiseres også et problem med lang ledetid fra tidspunktet for eventuelle ulovlige forhold skjer til forholdet anmeldes og til endelig reaksjon er fastsatt.

iii) Komplisert fiskeriregulering med flere etablerte spesialordninger og dispensasjonshjemler som samlet gir manglende legitimitet til regelverket.
Utvalgets vurdering er at dagens fiskerikontroll svekker legitimiteten til fiskerilovgivningen og at det er betydelige utfordringer knyttet til viktige forhold som faglighet, likebehandling og rettsikkerhet, noe som undergraver tilliten til kontrollmyndighetene og respekten for regelverket.

Utvalget har derfor enkelte konkrete forslag til videre utredninger og forbedringer:

• Etablering av et offentlig-privat samarbeid hvor det skal realiseres et automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring basert på en digital infrastruktur for utveksling av relevante data mellom forvaltningsmyndigheter og næringen, hvor en bedret dokumentasjon og kontroll forventes å skulle redusere mulighetene for regelbrudd og gi et mer effektivt tilsyns- og kontrollarbeid basert på etterprøvbare data.

• En gjennomgang av gjeldende regelverk hvor blant annet mulighetene for å gå dispensasjon fra ulike typer regelverk strammes inn, samt at klagebehandlingen i fiskeriforvaltningen også utredes nærmere.

• En bedre organisering av kontrollmyndighetene med ansvaret for ressurskontrollen lagt inn og samlet hos Fiskeridirektoratet med Kystvakten som ansvarlig myndighet for havgående kontroll. Det foreslås også en omorganisering av Fiskeridirektoratet slik at kontroll – og tilsynsfunksjonen - organisatorisk skilles fra øvrige funksjoner i direktoratet, samt at fiskesalgslagene på lang sikt rendyrkes som oppgjørssentral og markedsplass uten ansvar for operativ ressurskontroll, men på kort sikt har ansvaret for å kvalitetssikre landings- og sluttsedler ved ilandføring samt påse at egne forretningsregler etterleves.

• En fullstendig gjennomgang av fiskerilovgivningen hvor reaksjonshjemler og straffenivå utredes for å sikre forholdsmessige og effektive reaksjoner ved regelverksbrudd, hvor også forholdet mellom administrative sanksjoner og strafferettslige sanksjoner vurderes, og hvor det legges opp til at adgangen etter straffeloven § 68 om utvidet inndragning tas i bruk i større utstrekning, samt innføring av et mulig prikkbelastningssystem ved brudd på regelverket med en gradvis strengere reaksjon ved gjentatte overtredelser. Det anbefales også et generelt høyere øvre nivå for overtredelsesgebyrer under forutsetning av krav til kompetanse, dokumentasjon og klageadgang ivaretas.

• Fremtidig delfinansiering av investeringene i ny teknologi via administrativt inndratte midler samt en særlig kontrollavgift pålagt næringen for å dekke inn økte kostnader for økt satsning på ressurskontrollen.

3 ADVOKATFORENINGENS MERKNADER TIL UTREDNINGEN OG FORSLAGENE

Advokatforeningen viser til at utredningen og forslagene først og fremst gir anvisning på forhold som foreslås utredes nærmere. Advokatforeningen har derfor begrenset med kommentarer all den tid det ikke foreligger et konkret utformet lov- og forskriftsforslag, men vil i denne omgang påpeke følgende:

• Advokatforeningen er enig i at dagens fiskerilovgivning i dag er sammensatt og fragmentarisk, og at det derfor kan være hensiktsmessig å foreta en fullstendig gjennomgang av lovgivningen for å gi den større grad av legitimitet i næringen og i samfunnet for øvrig.

• Når det gjelder spørsmålet om å stramme inn på adgangen til å gi dispensasjoner for ulike forhold, må hensynet til rettsenhet og enkelhet avveies mot hensynet til å kunne ivareta uforutsette og individuelle forhold som kan avhjelpes via dispensasjoner.

• Advokatforeningen er videre positiv til at det foretas en gjennomgang av reaksjonshjemlene og at straffenivået utredes, hvor hensynet til forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet må ivaretas, og hvor det etableres et system som skal sikre forholdsmessige og effektive reaksjoner ved regelverksbrudd. Etter Advokatforeningens syn er det i dag utfordringer knyttet til håndhevingen av regelverket, herunder ved inndragning, som gjør at det vil være hensiktsmessig med en total gjennomgang av reaksjonshjemlene.

Advokatforeningen har ikke merknader utover ovenstående.


                                                 Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                               Merete Smith
leder                                                                                  generalsekretær