Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19

Sendt: 25.03.2020

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 24.3.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som berørt bransjeorganisasjon. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess og lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Rohnny Mollan Andersen, Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland. Lovutvalget for sivilprosess og voldgift består av Christian Reusch (leder), Bettina Banoun, Grethe Gullhaug, Rune Lium, Silje Karine Nordtveit og Atle Skaldebø-Rød.

2 OVERORDNEDE BEMERKNINGER

Advokatforeningen understreker viktigheten av at rettsstaten og rettsbeskyttelsen opprettholdes så langt som mulig på tross av de omfattende smitteverntiltakene. Personer og selskapers effektive tilgang til domstolene er en grunnleggende forutsetning for beskyttelse av offentligrettslige og privatrettslige rettigheter så vel som for økonomisk aktivitet i samfunnet. En effektiv domstolsbehandling er også avgjørende for rettshåndhevelsen og ivaretakelsen av interesser og rettigheter for siktede og fornærmede i strafferettspleien.

Advokatforeningen vil derfor slutte seg til de overordnede hensyn som ligger til grunn for forskriftsutkastet, nemlig å sikre at domstolene så langt som mulig kan fungere effektivt også mens de omfattende smitteverntiltakene hindrer ordinær drift.

Som en overordnet bemerkning vil vi gi uttrykk for at der det skal gjøres unntak fra rett til muntlig behandling i rettsmøte, må den absolutte hovedregel være at rettsmøtet skal gjennomføres ved bruk av fjernmøteteknologi. Slik teknologi er i den senere tid blitt allment tilgjengelig, og domstolene har tilgang til «skyløsninger» som gjør det mulig for mange parter å delta i videomøter uten å ha tilgang til annet utstyr enn en PC eller endog et nettbrett.

3 NÆRMERE OM FORSLAGENE KNYTTET TIL STRAFFERETTSPLEIEN

3.1 Innledning. Vilkår for når det kan besluttes fjernmøte eller skriftlig behandling uten partenes samtykke

For Advokatforeningen er det avgjørende at tiltakene for å forenkle og effektivisere strafferettspleien avveies mot hensynet til den enkelte som rammes av strafforfølgingen. Advokatforeningen er derfor enig i at gjennomføring av fjernmøter og fjernavhør må begrenses til de tilfellene der det etter en konkret vurdering anses nødvendig og forsvarlig, og at retten før den fatter slike beslutninger skal innhente partenes syn.

Advokatforeningen vil fremheve at formuleringen som er satt i klammeparentes i utkastet til § 2 annet ledd (annet punktum) er en viktig understreking av hensynene til rettssikkerhet og siktedes rettigheter. Denne må etter vår oppfatning tas med i forskriften.

3.2 Oppnevning av forsvarer

For at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper skal ivaretas ved de avvikende prosessreglene, er det imidlertid påkrevd at det i slike saker alltid oppnevnes forsvarer etter strpl. § 100 (2).

Forsvarer må oppnevnes før partenes uttalelse etter forskriftens § 2 innhentes. En kan ikke forvente at en part i straffesak som ikke er representert ved forsvarer vil ha forutsetninger for å få frem eventuelle innsigelser til fjernmøte og/eller skriftlig behandling på en tilfredsstillende måte. Retten til oppnevnt forsvarer må i disse tilfellene fremkomme direkte i forskriftens ordlyd, f.eks. ved at det tilføyes et nytt tredje ledd i § 2, som kan lyde: «I saker som behandles ved fjernmøte etter bestemmelsen her skal det alltid oppnevnes forsvarer for siktede.»

Økt bruk av fjernmøte vil videre medføre at forholdet mellom saksforberedelse og tid i rettsmøte endres. Fjernmøter gjennomføres etter vår erfaring raskere enn ved fysisk oppmøte, uten at behovet for saksforberedelser endres. Tilsvarende vil det ved skriftlig behandling av ankesaker ofte påløpe mer tid til utforming av de ulike skriftlige innlegg enn hva som vil medgå til en muntlig behandling med umiddelbar kontradiksjon. Stykkprisforskriften reflekterer derved heller ikke det reelle behovet for arbeid i denne type saker. De rettsmøter som gjennomføres som fjernmøte og ankesaker som behandles skriftlig for lagmannsretten må derfor utløse rett til salær etter salærforskriften.

3.3 Ankeadgang

I ordlyden til forskriftens § 2 (3) fremkommer det i klammeparentes en bestemmelse om at beslutning om fjernmøte eller fjernavhør ikke kan brukes som en senere ankegrunn. Advokatforeningen kan ikke se at en slik bestemmelse kan forsvares, og heller ikke at det foreligger noe reelt behov for å avskjære en saksbehandlingsanke på det grunnlag at vilkårene for å beslutte det aktuelle rettsmøtet gjennomført som fjernmøte, ikke var oppfylt – f.eks. at det ikke var «ubetenkelig». Tvert imot vil det være nødvendig at ankedomstolen kan vurdere om en beslutning om fjernmøte eller fjernavhør er uforsvarlig gjennomført både for å sikre rettsenhet og for å sørge for en forsvarlig saksbehandling. Hvis ikke brudd på forskriftens vilkår for bruk av fjernmøte skal ha noen konsekvens, blir vilkårene i praksis uten betydning som annet enn en ordensforskrift. I lys av at vilkårene danner en sentral avgrensning for unntaksbestemmelsen vil vi understreke viktigheten av at det må gjelde domstolskontroll med at unntaket ikke benyttes ut over de grenser forskriften setter.

En eventuell saksbehandlingsfeil vil kun ha virkning så langt den kan ha innvirket på dommens innhold jf. strpl. § 343 første ledd. Det vil således kun være i de tilfeller der gjennomføringen som fjernmøte kan ha hatt betydning for dommens innhold, at den foreslåtte avskjæring av ankeadgangen vil ha noen praktisk konsekvens. Og i slike tilfeller fremstår det ganske åpenbart uforsvarlig å avskjære ankeadgangen.

Dernest vil en uforsvarlig gjennomført hovedforhandling videre raskt være i strid med EMK art. 6 hvilket uansett kan påberopes som ankegrunn.

3.4 Subsidiær adgang til skriftlig behandling – også for Høyesterett

Advokatforeningen er enig i at gjennomføring av rettsmøter som fjernmøte ivaretar grunnleggende rettsikkerhetsgarantier i betydelig større grad enn ved skriftlig behandling. Vi er derfor enige i at skriftlig behandling kun kan være aktuelt innenfor de aktuelle sakstyper, så fremt fjernmøte er umulig eller uforholdsmessig byrdefullt.

Etter vårt syn er det imidlertid ikke grunnlag for å vurdere skriftlig behandling kontra fjernmøte annerledes for Høyesterett enn for de øvrige domstolene. Forhandlinger for Høyesterett synes svært godt egnet til å gjennomføres som fjernmøte, og dette må tilstrebes før man åpner for en ren skriftlig behandling uten partenes samtykke. Vi ser ingen grunn til at subsidiaritetsprinsippet ikke også skal gjennomføres for forhandlinger for Høyesterett. Det anbefales derfor at ordlyden i § 5 første ledd endres til "Høyesteretts ankeutvalg kan bestemme at anke over dom i straffesak skal behandles skriftlig når fjernmøte er umulig eller uforholdsmessig byrdefullt eller partene samtykker det, sakens spørsmål egner seg for det, og skriftlig behandling er forsvarlig."

Etter Advokatforeningens syn skal det videre mye til før man kan anse at gjennomføring av fjernmøte er uforholdsmessig byrdefullt. Selv i de tilfeller der domstolen ikke har tilgjengelig ordinært videokonferanseutstyr er det i dag praktisk mulig å gjennomføre forhandlinger ved fjernmøte gjennom domstolenes virtuelle møterom, med vanlige datamaskiner.

4 ØVRIGE MERKNADER

4.1 Signatur

Hva gjelder de foreslåtte reglene om signatur, støttes disse, de rådende forhold tatt i betraktning. Advokatforeningen håper imidlertid at det raskt kan komme på plass en ordning med elektronisk signatur.

4.2 Lokale karantenetiltak

Advokatforeningen legger til grunn at de kommunale karantenetiltak som er iverksatt rundt om i landet («søring-karantene») kan være til hinder for avvikling av rettssaker, herunder også rettssaker som så langt er ansett som prioriterte. Dette vil ikke bare gjelde parter og advokater som kommer langveisfra idet slike tiltak også kan rette seg mot nabokommuner. Problemstillingen er belyst i en artikkel på Rett24 i dag: https://rett24.no/articles/hoyesterettsprosedyre-sendte-forstestatsadvokaten-i-koronakarantane

Som fremholdt innledningsvis i punkt 2, mener Advokatforeningen at det er samfunnskritisk at domstolene får opprettholde sin virksomhet i størst mulig grad. Vi håper derfor at regjeringen, med koronaloven på plass, vil vurdere tiltak for å overstyre lokale karantenebestemmelser som er gitt i medhold av smittevernloven for å sikre at domstolene ikke hindres av disse. Det tilføyes at det ikke er usannsynlig at slike kommunale tiltak savner tilstrekkelig rettsgrunnlag.

 


                                               Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                        Merete Smith
leder                                                                                          generalsekretær