NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom

Sendt: 02.03.2020

Adressat: Kulturdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 29.11.2019 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt menneskerettighetsutvalget. Utvalget består av Else Leona McClimans (leder), Elisabeth S. Brodtkorb, Cecilia Dinardi, Kristian Fredheim, Silje Christine Hellesen, Maria Hessen Jacobsen, Elisabeth Roscher, Karl Nicolai Vogt Skjerdal og Vidar Strømme.

2 KOMMENTARER

UngIDdag-utvalget har foretatt en omfattende tilstandsvurdering og kartlegging av barn og unges opplevelse av likestilling i Norge i dag innenfor utvalgte sektorer, og har samlet omfattende samfunnsvitenskapelig kompetanse om dette. Mye av dette er svært interessant.

Utredningens store svakhet sett fra Advokatforeningens side er at utvalget i liten grad går inn på rettslige spørsmål, og at et for oss sentralt og viktig spørsmål som vold og overgrep, ikke berøres.

Utvalgets mandat omfatter arenaer som familie, skole, barnehage, skole og skolefritidsordninger, forbrukerområdet, tradisjonelle medier og fritid. Mandatet er avgrenset mot vold og overgrep, idet arbeidet mot vold og overgrep ivaretas i regjeringens opptrappingsplan på feltet. Det er derfor viktig at opptrappingsplanen også skal inkluderer et kjønnsperspektiv. Vold og overgrep er en stor likestillingsutfordring, hvor kjønnsstereotypier er fremtredende.

Selv om utredningens kapittel 12 om stress og press overfladisk beskriver noen kjønnsforskjeller knyttet til kriminalitet og «skikkelighetstrenden», savnes det en utdyping og konkretisering av dette temaet. Flere jenter enn gutter utsettes for overgrep. Unge gutter er sterkt overrepresentert i den registrerte kriminaliteten. Det er nødvendig med langt mer kunnskap og fokus på disse områdene, og ikke bare – som utvalget foreslår – i relasjon til hvordan pornografi påvirker barn og unge i relasjon til deres seksuelle mediepraksiser.

Barn og unges språkbruk er viktig for normdannelser og holdninger til vold. Dette bør adresseres i et systematisk arbeid for gjennomføring av menneskerettigheter, hvor også likestilling og læring i barnehager og skoler inkluderes.

Ved å vektlegge det rettslige grunnlaget for å arbeide systematisk for å sikre likestilling for unge, vil fokus legges på oppfyllelse av myndighetenes rettslige plikter – med tilhørende rettigheter for de unge. Dette ville ha styrket arbeidet.

Ettersom utredningen ikke er rettslig vinklet er tiltakene som foreslås av samfunnsvitenskapelig og administrativ/organisatorisk art. Kvinnekonvensjonens artikkel 5 pålegger statsparter å treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe praksis og fordommer knyttet til kjønnsstereotypier. Kjønnsstereotypier omfatter gutter så vel som jenter. Kvinnekonvensjonen er innarbeidet i menneskerettsloven med forrang for annen lovgivning, og burde ha vært en helt sentral rettskilde i utvalgets arbeid. En utdyping av konvensjonsforpliktelsene ville ha gitt utvalget en rettslig plattform for arbeidet som kunne hatt potensiale til å løfte flere av de øvrige anbefalingene, utover den helt summariske henvisningen til likestillings- og diskrimineringsloven som gjøres.

Utredningens manglende rettslige perspektiv innebærer at sentrale styringsverktøy for endring av kjønnsroller utelates. Med styringsverktøy menes her all lovgivning som pålegger myndigheter, skoler og lærere en rettslig plikt til å arbeide systematisk for å sikre likestilling i praksis. Med myndigheter menes også tilsynsmyndigheter som skal føre tilsyn med at lovens krav oppfylles. Relevante lover er menneskerettighetsloven, likestillings- og diskrimineringsloven, barnehageloven, opplæringsloven m.m.

Likestilling som rettslig standard underkommuniseres i stor grad i utredningen, selv om dette er et grunnleggende element i lovgivning på de områder utvalget gjennomgår, som opplæringsloven og barnehageloven. Det gjøres oppmerksom på at det finnes ny rettslig litteratur på området, som utvalget knapt viser til. I Helga Aune, «Like Læringsmuligheter for gutter og jenter», Fagbokforlaget 2019, vises det hvordan skoleeiere, ledelsen, lærerne og tilsynsmyndigheter gjennom sitt praktiske arbeid kan sørge for at barn får like læringsmuligheter uten hindring av kjønnsstereotype kjønnsroller. Her vises det hva som bør gjøres for å ivareta det rettslige styringsperspektivet.

Advokatforeningen støtter UngIDag-utvalgets forslag om at det må utarbeides materiell for lærere og ledere slik at de kan få eksempler på hvordan de kan arbeide systematisk og integrert med likestilling.

Retten til likebehandling på grunn av kjønn er en helt grunnleggende internasjonal menneskerettighet som bør løftes frem som nettopp det.

 

                                                 Vennlig hilsen

 

Jens Johan Hjort                                                                         Merete Smith
leder                                                                                            generalsekretær