Forskrifter til lov om register over reelle rettighetshavere

Sendt: 30.09.2020

Adressat: Finansdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 17.6.2020 om ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I denne saken uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for bank, finansering og valuta. Lovutvalget består av Kjersti Tøgard Trøbråten (leder), Peter Aall Simonsen, Linn Hertwig Eidsheim, Thorbjørn Gjerde, Kjersti Hønstad og Hillevi Torngren Myhre

2 ADVOKATFORENINGENS KOMMENTARER

Advokatforeningen mener høringsutkastet ligger på et riktig nivå, og støtter at det legges vesentlig vekt på at registreringspliktige etter loven vil ha behov for klare, objektive regler for at registeret skal få en grad av faktisk troverdighet. Advokatforeningen har imidlertid enkelte kommentarer til forslaget.

2.1 Forskriftens anvendelsesområde

I henhold til utkastets § 1-1 er det presisert at loven blant annet skal gjelde for forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet her i riket, uavhengig av en eventuell registreringsplikt i norske registre. Forvaltere skal alltid anses å drive virksomhet her i riket når de i trusten eller det juridiske arrangements navn «inngår kundeforhold med rapporteringspliktig i riket».

Advokatforeningen mener at det bør inntas en nærmere beskrivelse av hva som skal anses som et kundeforhold i forskriftens forstand, og at denne beskrivelsen bør legges tett opp til direktivteksten. Nærmere avgrensningsspørsmål, eksempelvis hvorvidt et avsluttet advokatoppdrag for en utenlandsk trust skal håndteres, bør også vurderes inntatt i forskriften, eller alternativt tas inn i en veiledning som gjøres tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes hjemmeside.

Advokatforeningen vil også nevne at det bør presiseres tydeligere at beskrivelsen om ha som anses som å drive virksomhet her i riket i forskriftens § 1-1 er begrenset til utenlandske truster og liknende juridiske arrangementer, jf. lov om reelle rettighetshavere § 2 annet ledd. I motsatt fall vil det kunne oppstå tvil om denne presiseringen også skal benyttes som grunnlag for tolkningen av hva som anses som virksomhet "her i riket" etter lovens § 2 første ledd. En utvidet forståelse vil eksempelvis kunne innebære at et utenlandsk selskap som oppretter konto i norsk bank vil anses å drive virksomhet her i riket, og det kan ikke ha vært intensjonen. Advokatforeningen foreslår at denne presiseringen gjennomføres ved en henvisning til den relevante lovbestemmelsen:

"Lov om register over reelle rettighetshavere gjelder etter denne lovs § 2 annet ledd for forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet […]

2.2 Begrepet reell rettighetshaver

Advokatforeningen støtter høringsnotatets forslag til definisjon av reell rettighetshaver.

Advokatforeningen er enig i at det er viktig at definisjonen er objektiv og forståelig for foretak uten forutgående inngående kompetanse i anti hvitvaskingsregelverket. Det øker den faktiske troverdigheten av registeret, idet risikoen for misforståelser og tolkningstvil reduseres. Advokatforeningen er for øvrig av den oppfatning at definisjonen også er i tråd med gjeldende hvitvaskingsdirektiv.

2.3 Opplysningsplikt

Forslaget til § 2-4 om opplysningsplikt innebærer at "enhver" har plikt til å gi relevante opplysninger for å identifisere reelle rettighetshavere. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det foreligger tilstrekkelig hjemmel for å pålegge opplysningsplikt for enhver. Lovens virkeområde er i § 2 begrenset til visse juridiske personer, forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer. Overskriften til registerloven § 5 tilsier at opplysningsplikten påhviler "relevante personer". Selv om overskriften ikke er en formell del av lovbestemmelsen, gir den like fullt anvisning på tolkningen av bestemmelsen.

Advokatforeningen mener forskriften bør angi hvem som normalt vil være slike relevante personer, og antar at "enhver" ikke representerer en slik avgrensning.

2.4 Norskregistrert utenlandsk foretak

Advokatforeningen mener formuleringene i forskriftsforslaget § 3-6 kan misforstås. Advokatforeningen er kjent med at Foretaksregisteret benytter betegnelsen "Norskregistrert utenlandsk foretak". Rettslig sett er den norske delen imidlertid ikke et eget foretak, men en avdeling (filial) av et utenlandsk foretak – slik eksempelvis Altinn beskriver. Der benyttes betegnelsen "Norsk avdeling av utenlandsk foretak" som er mer presist. Formuleringene i § 3-6 er ikke egnet til å tydeliggjøre skillet mellom det utenlandsk registrerte foretaket, og dette foretakets norske avdeling (NUF). Dette bør klargjøres.

2.5 Børsnoterte foretak

Advokatforeningen noterer seg at børsnoterte foretak foreslås unntatt fra plikten om å registrere reelle rettighetshavere. Heleide datterselskaper av børsnoterte foretak er tilsynelatende ikke unntatt. Dette gir liten mening, da slike døtre vil ha de samme bakenforliggende aksjonærene som det børsnoterte foretaket. Advokatforeningen mener også at begrunnelsen for ikke å unnta disse fra registreringsplikt, at det kan føre til at eiersitsen i datterselskapet tilpasses regelverket, synes lite treffende. Det avgjørende bør være om datterselskapet faktisk er 100 % eid av et børsnotert selskap.

2.6 Unntak fra innsyn og kryssøk

Departementet har særskilt bedt om høringsinstansenes syn på behovet for en unntaksregel fra innsyn i enkelttilfeller. Det er i loven over register over reelle rettighetshavere tatt inn en hjemmel i § 11 annet ledd til å gi nærmere unntak fra innsyn i enkelttilfeller under ekstraordinære omstendigheter. Lovens hovedregel er at «enhver» skal ha tilgang til registeret, med unntak for opplysninger om fødselsnummer eller D-nummer. Unntaket må «være begrunnet i konkrete omstendigheter som gjør det disproporsjonalt risikabelt at vedkommende tilgjengeliggjøres som reell rettighetshaver.»

Advokatforeningen mener at forskriften ikke skal utelukke en adgang til å unnta fra innsyn i ekstraordinære situasjoner, og viser her til direktivets artikkel 30.9. Direktivet åpner for muligheten for at statene kan unnta innsyn fra allmennheten i ekstraordinære tilfeller der rettighetshaveren ellers ville kunne være utsatt for grov kriminalitet. Slike tilfeller kan unntaksvis være relevante i Norge, eller det kan være nødvendig å ha slik hjemmel for å speile mulig unntak i andre land, der eierskapet krysser landegrensene. Uansett skal det ikke gjøres unntak fra innsyn for offentlige myndigheter og de fleste rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.

Når det gjelder allmennhetens tilgang til kryssøk i registeret reiser Advokatforeningen spørsmål om personvernkonsekvensene for de registrerte er tilstrekkelig vurdert, samt om behovet for slik informasjonstilgang er tilstrekkelig avveid i forhold til grunnleggende personvernhensyn, herunder prinsippene om formålsbegrensning, dataminimering og riktighet.

2.7 Korrigering av opplysninger og sanksjonering av misligholdt opplysningsplikt

Utkastet til forskrift § 3-10 inneholder en streng frist for registreringspliktige til å korrigere opplysninger i tilfelle uoverensstemmelser. Oversittelse av frist foreslås sanksjonert med tvangsmulkt, likevel slik at tvangsmulkt ikke automatisk skal påløpe. Advokatforeningen mener det er en risiko for at det kan gå automatikk i ileggelse av tvangsmulkt dersom fristen oversittes, og at den rapporteringspliktige i praksis må gå veien om klage for å få reell mulighet til å forklare hvilke tiltak som er gjennomført, og hvorfor retting ikke har funnet sted innen fristen. Advokatforeningen viser til at det kan være en rekke utfordringer med å få rettet informasjonen, uten at dette kan klandres den registreringspliktige. Den mest åpenbare komplikasjonen er at den registreringspliktige ikke selv lykkes i å identifisere reell rettighetshaver, fordi mottaker av henvendelsen ikke svarer innen fristen, eller fordi henvendelsen er sendt til feil mottaker. Dette er særlig praktisk der eierkjeden går i flere ledd, der eierstrukturen er kompleks eller eierne ikke er hjemmehørende i Norge. Det kan herunder tenkes at varselet er sendt basert på informasjon som er tilgjengelig for registerfører, men ikke på samme måte tilgjengelig for den registreringspliktige. Et annet praktisk eksempel er varsler som omfatter personer som er reelle rettighetshavere etter hvitvaskingsloven, men ikke etter lov om registrering reelle rettighetshavere, hvilket vi antar kan forekomme.

Advokatforeningen mener det også må tas hensyn til at de registreringspliktige favner svært mange enheter, som forutsetningsvis har ulik kapasitet og kompetanse. Dette tilsier at fristene for oppfyllelse må være tilstrekkelige til at det er mulig å innhente nødvendig kyndig bistand ved varsel om retting. Advokatforeningen mener det bør utarbeides en anerkjent standard for innhenting av nødvendig informasjon etter § 2-3, slik at det etableres en omforent norm om når plikt til undersøkelser anses oppfylt. Advokatforeningen forutsetter også at adgangen til å registrere at det ikke er reelle rettighetshavere, eller at de ikke kan identifiseres, jf. lovens § 9, også gjelder i tilfeller som gjelder retting. Endelig mener Advokatforeningen at ileggelse av tvangsmulkt bør skje i medhold av normale forvaltningsmessige prinsipper, med forhåndsvarsel, mulighet til innretting innenfor en realistisk frist – herunder reell mulighet til kontradiksjon, og deretter en reell skjønnsmessig vurdering av om tvangsmulkt bør ilegges.


                                                   Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                    Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær