Forslag til endringer i politiloven - erstatning for skader under politioperativ trening

Sendt: 30.09.2020

Adressat:Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 3.7.2020 om ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I denne saken uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferds- og trygderett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Siw Bleikvassli, Grom Are Grammeltvedt, Olav Lærgreid og Anette Wattø Schei.

2 SAKENS BAKGRUNN

Høringen gjelder et forslag om å innføre særskilte bestemmelser om yrkesskade i politiloven. Således foreslås det å innføre egne regler for politiet, som skal gjelde i tillegg til alminnelige regler om yrkesskade.

3 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE

Forslaget går ut på å innføre en utvidelse av det yrkesskadebegrep som ellers gjelder. Det overordnede spørsmål er derfor etter Advokatforeningens syn om politiets personell skal ha gunstigere regler for å få godkjent skader under øvelse enn andre yrkesgrupper. Advokatforeningen finner at forslaget motvirker en ønsket konsistens i systemet. Eksempler på yrkesgrupper som er i en lignende situasjon med hensyn til øvelser, er militærpersonell, ambulansepersonell, akuttsykepleiere i sykehus, lærere i kroppsøving, brannkonstabler og flere andre. Enkelte av disse yrkesgruppene er dekket av yrkesskadetrygdloven av 1958, men denne loven har ingen særskilt definisjon av arbeidsulykkebegrepet.

Det sentrale rettslige tema er hvorvidt skader pådratt under øvelser er voldt ved utførelse av ordinære arbeidsoppgaver i stillingen. På dette punkt kan Advokatforeningen ikke se at politiet står i en særstilling som begrunner en egen hjemmel for godkjenning av yrkesskade for akkurat denne yrkesgruppen.

Advokatforeningen har også merknader til det det lovtekniske valget med å gi politiets personell særlige fordeler via politiloven. Relasjonen til yrkesskadebegrepet forøvrig, som også gjelder for politiet, vil innebære at politiets personell vil kunne få yrkesskadegodkjenning etter to ulike regelverk. Dersom intensjonen er å særbehandle politiets personell, ville det etter Advokatforeningens syn være naturlig å innlemme særbestemmelsene i nytt ledd i folketrygdloven § 13-3 og eventuelt i yrkesskadeforsikringsloven § 11.

Advokatforeningen vil peke på at en annen side av det lovtekniske valget, er knyttet til klage- og ankesystemet. Trygderetten behandler saker etter yrkesskadeforsikringsloven når Statens pensjonskasse (SPK) er ankemotpart. Advokatforeningen mener at trygderettsloven § 2 første ledd litra d) ikke uten videre dekker den foreslåtte bestemmelsen i politiloven, da denne vanskelig kan sees som «bestemmelser for supplerende pensjonsordninger som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget». Det vil her vises til at høringsnotatet punkt 4.5 angir at SPK skal gis hjemmel i forskrift til å behandle sakene. Advokatforeningen foreslår at dette spørsmålet utredes nærmere, slik at man får en ensartet ankeordning for saker etter ny politilov § 23a og yrkesskadeforsikringsloven når SPK er assurandør. Advokatforeningen oppfatter det slik at bestemmelsen skal etablere et særskilt erstatningsinstitutt, og kompetansespørsmålene knyttet til behandlingen av sakene hos SPK bør derfor tydeliggjøres ved lovfesting med tilhørende forarbeider.

Videre vil Advokatforeningen tilføye en merknad knyttet til høringsnotatet punkt 3.1. Dekning etter Hovedtariffavtalen i staten (HTA) § 24 kan oppnås alene på grunnlag av at skaden er godkjent av NAV som yrkesskade etter folketrygdloven. Således er det upresist at en godkjenning etter folketrygdloven kun gir yrkesskadefordeler i trygden. HTA-basert erstatning er helt sjablongmessig og dekker i mange tilfeller mer enn erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, unntatt advokatutgifter. Advokatforeningen finner det uklart om en godkjenning av yrkesskade etter den foreslåtte nye bestemmelsen i politiloven § 23a er ment å skulle utløse rettigheter etter HTA.

4 OPPSUMMERING

Advokatforeningen finner at forslaget til ny politilov § 23a aktualiserer en helt generell problemstilling om rammene for yrkesskadebegrepet, som angår en rekke andre yrkesgrupper i like stor grad som politiet. Hensynet til konsistens i systemet taler mot å særbehandle én yrkesgruppe blant nødetatene, og det rettslige problemet knyttet til skader under øvelse angår forøvrig også flere andre yrkesgrupper enn nødetatenes personell, herunder forsvarspersonell, lærere, helsepersonell og andre.

Forslaget byr også på lovtekniske utfordringer som innebærer risiko for uklarhet om forholdet mellom ny § 23a i politiloven og andre yrkesskaderegler. Dette synes ikke å være tilstrekkelig utredet, og det vil særlig påpekes at forholdet mellom henholdsvis folketrygdloven § 13-3, yrkesskadeloven § 11 og ny bestemmelse i politiloven bør reguleres ved lov. Godkjenning av yrkesskade gjelder et strengt lovbundet tema, hvor det etter Advokatforeningens syn bør unngås at det saksbehandlende organ selv skal utforme reglene. Det vises til høringsnotatet punkt 4.5.

Videre byr forslaget på spørsmål om hvordan klage- og ankesystemet skal innrettes. Det forblir uklart for Advokatforeningen om det også er departementets intensjon å etablere et eget klage- og ankesystem i tilknytning til politiloven § 23a, innenfor SPK og/eller med hensyn til Trygderettens oppgaver. Hensynet til skadelidtes rettssikkerhet tilsier at spørsmålet under enhver omstendighet bør utredes med henblikk på lovfesting av saksbehandlingsregler for klage- og ankeordningen.

All den tid ovennevnte problemstillinger ikke er utredet nærmere, kan Advokatforeningen ikke støtte forslaget.

 

                                                Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                         Merete Smith
leder                                                                                          generalsekretær