Endringer i straffeloven og skadeserstatningsloven (skjult personforfølgelse mv.)

Sendt: 09.12.2021

Adressat: Justis og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 13. september d.å. hvor det foreslås endringer i straffeloven som innebærer at skjult personforfølgelse («snikstalking») gjøres straffbart. Videre foreslås lovendringer som skal styrke det strafferettslige vernet mot krenkende fotografering og filming.

Frist for å sende inn høringssvar er 13. desember 2021.

Nærværende høringsuttalelse er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess og koordinert med Bistandsadvokatutvalget. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av: Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Christian B. Hjort, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.

3 KOMMENTARER

3.1 Forslag til straffebestemmelse om skjult personforfølgelse

3.1.1 Behovet for lovendring

Ved lov 17. juni 2016 nr. 53 ble formuleringen i daværende § 266 i straffeloven «krenker en annens fred» erstattet med «forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred». Samtidig ble straffeloven § 266 a om alvorlig personforfølgelse tilføyd. Lovendringene i 2016 ble gjennomført for å styrke det strafferettslige vernet mot «stalking», se Prop. 42 L (2015–2016) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.). I proposisjonen punkt 3.1 side 9 er fenomenet «stalking» beskrevet slik:

«Mange ulike handlinger kan inngå i adferd som beskrives som ‘stalking’. Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en person som ikke ønsker denne oppmerksomheten. I Kjersti Naruds bok ‘Vold mot kvinner’ (2014) vises det til at ‘stalking’ kan defineres slik: ‘En partskonstellasjon der en person utsetter en annen for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon.’ ‘Personforfølgelse’ vil i det følgende bli brukt som norsk begrep for ‘stalking’.»

Ved dom 21. mars 2019 (HR-2019-563-A) la imidlertid Høyesterett til grunn at det er et vilkår for straffeansvar etter straffeloven § 266 og 266a at gjerningspersonen har forsett om at de fornærmede skal oppfatte krenkelsene og at fornærmede faktisk blir kjent med den krenkende handlingen.

Advokatforeningen er enig med departementet i at det ut fra målsettingen i Prop. 42 L (2015-2016) om at straffelovgivningen skal gjøre det mulig å forebygge og rettsforfølge personforfølgelse på en effektiv måte, er vanskelig å begrunne hvorfor det strafferettslige vernet mot personforfølgelse skal være avhengig av at tiltalte regner med at fornærmede skal oppfatte handlingen som utgjør krenkelsen. Gjentatte tilfeller av kikking, overvåking og fotografering er handlinger som ut fra en objektiv vurdering er egnet til å krenke en annen persons intimsfære og privatliv, og det kan bero på rene tilfeldigheter om ofrene oppfattet forfølgelsen mens den pågikk. Det fremstår da som vilkårlig at straffansvaret skal være avhengig av at gjerningspersonen «fortsetter» forfølgelsen etter å ha blitt oppdaget. Senere kunnskap om at det har funnet sted skjult personforfølgelse vil i seg selv også være en belastning.

3.1.2 Lovteknisk utforming

Advokatforeningen slutter seg til departementets forslag til lovteknisk utforming hvor reguleringen av personforfølgelse skilles ut fra nåværende § 266 og reguleres samlet (dvs. skjult og ikke-skjult personforfølgelse) ved endring av nåværende § 266 a og tilføyelse av ny § 266 b (for grove overtredelser). En slik lovteknisk utforming vil gjøre reguleringen av personforfølgelse mer oversiktlig og innebære at nåværende regulering av de øvrige handlinger som faller inn under hensynsløs adferd i dagens § 266 forblir uendret. Det innebærer at det for annen hensynsløs adferd enn personforfølgelse fortsatt vil være et vilkår for straffansvar at gjerningspersonen hadde forsett om at fornærmede skulle oppfatte handlingen og at fornærmede faktisk gjorde det. Advokatforeningen er enig med departementet i at et slik skille mellom personforfølgelse og annen hensynsløs adferd er velbegrunnet.

Advokatforeningen er videre enig med departementet i at den objektive gjerningsbeskrivelsen i nåværende straffeloven § 266 a etter sin ordlyd også dekker personforfølgelse som skjer i det skjulte, slik at det rettsteknisk vil være enklere å ta utgangspunkt i denne bestemmelsen fremfor å formulere en ny bestemmelse. Høyesterett har i HR-2019-563-A riktignok tolket ordlyden i § 266 a på en måte som innebærer at forfølgelsessituasjoner hvor fornærmede ikke oppfattet de aktuelle krenkelsene faller utenfor gjerningsbeskrivelsen, se avsnitt 32 hvor det heter:

«Etter mitt syn følger dette allerede av en naturlig forståelse av ordlyden i § 266 a. Det som rammes, er forfølgelse ‘som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse’. Dersom fornærmede, i samsvar med det som er gjerningsmannens siktemål, ikke oppfatter at han eller hun blir utsatt for en krenkelse, er det etter mitt syn ikke naturlig å si at gjerningsmannens handlinger er egnet til å fremkalle frykt.»

Advokatforeningen er imidlertid enig med departementet i at ordlyden isolert sett ikke nødvendigvis må forstås slik Høyesterett legger til grunn. Formuleringen «egnet til å fremkalle frykt eller engstelse» forutsetter ikke at fornærmede faktisk har følt frykt. Avgjørende er i stedet om krenkelsen objektivt sett er egnet til å ha en slik virkning. Advokatforeningen er likevel enig med departementet i at det i lys av Høyesteretts avgjørelse er behov for en uttrykkelig presisering av at straff ikke forutsetter at fornærmede oppdager kikkingen eller forfølgelsen mens den pågår.

Som departementet peker på må et alminnelig straffebud om personforfølgelse formuleres tilstrekkelig klart til at samfunnsborgerne settes i stand til å forutse hvilke handlinger som er straffbare. Siden flere av de oppregnede forøvelsesmåter i straffeloven 266 a er handlinger som i seg selv fremstår som rettmessige, som for eksempel «iakttar» eller «kontakter», er det et behov for et klart avgrensningskriterium og en nærmere kvalifikasjon. Advokatforeningen slutter seg til at det kun er de forøvelsesmåter som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse som bør gjøres straffbare, og til at det bør være et krav om gjentatte handlinger mot samme fornærmet slik at enkeltstående hendelser faller utenfor straffansvaret.

Advokatforeningen slutter seg etter dette til departementets utkast til ny straffelov § 266 a.

Advokatforeningen har ingen merknader til utkast til ny straffelov § 266 b om grov personforfølgelse.

3.2 Forslag til straffebestemmelse om hemmelig fotografering og filming på privat sted

3.2.1 Behovet for lovendring

Straffeloven har ingen bestemmelser som særskilt retter seg mot krenkende fotografering eller filming. Straffeloven § 266 kan få anvendelse på fotografering som skjer åpent, forutsatt at fotograferingen utgjør en fredskrenkelse som er kvalifisert klanderverdig, jf. Rt. 2014 side 669 avsnitt 17 og HR-2019-1468-U avsnitt 27. Videre kan gjentatte tilfeller av krenkende fotografering inngå som ledd i en straffbar personforfølgelse etter §§ 266 eller 266 a, forutsatt at fornærmede oppfatter fotograferingen og dette omfattes av gjerningspersonens forsett. Fotografering som skjer i det skjulte, rammes derimot ikke av de nevnte bestemmelser. Straffeloven § 298 bokstav b kan i utgangspunktet ramme både åpen og skjult fotografering, men er begrenset til tilfeller hvor den aktuelle handlingen er seksuelt krenkende overfor fornærmede.

Departementet fremhever at skjult fotografering og filming kan innebære en alvorlig krenkelse av den enkeltes personlige integritet, selv om den aktuelle handlingen ikke kan karakteriseres som seksuelt krenkende overfor fornærmede. Dette gjelder særlig dersom man befinner seg på et sted som tilhører privatsfæren og ikke er fritt tilgjengelig for allmennheten. Fotografering under slike forhold kan være krenkende uansett om den avbildede personen oppfatter krenkelsen. Departementet uttaler at dette kan tale for at straffeloven bør oppstille et mer effektivt og dekkende vern mot denne typen handlinger.

Departementet fremmet i 1978 forslag om en straffebestemmelse (ny § 390 b) som direkte rettet seg mot utilbørlig fotografering, jf. Ot.prp. nr. 4 (1978–1979). Det foreslåtte fotografiforbudet ble imidlertid aldri innført. Det var innvendinger fra flere høringsinstanser, blant annet fra pressehold.

Departementet har helt nylig uttrykt at det kan være behov for et styrket strafferettslig vern mot visse typer skjult fotografering eller filming, se Prop. 159 L (2020–2021). Dette gjelder blant annet fotografering eller filming som har karakter av overvåking, for eksempel av noen som oppholder seg i sitt private hjem, eller skjult fotografering i andre private sammenhenger, slik som i en garderobe eller på et toalett. Departementet viser videre til at et straffesanksjonert forbud mot visse typer hemmelig fotografering og filming kan bidra til å begrense spredningen av integritetskrenkende bilder, og på den måten supplere det nye straffebudet om ulovlig bildedeling i straffeloven § 267 a, se Prop. 159 L (2020–2021).

Det er på det rene at departementets utkast til ny straffebestemmelse om skjult personforfølgelse i lovforslaget §§ 266 a er så vidt formulert at det også vil kunne ramme blant annet skjult filming eller fotografering. Straffebudet krever imidlertid at gjerningspersonen har begått «gjentatte» handlinger mot samme fornærmede som til sammen utgjør straffbar personforfølgelse. Enkeltstående tilfeller av skjult fotografering rammes dermed ikke av gjerningsbeskrivelsen. Departementet er derfor tilbøyelig til å mene at det er behov for å styrke vernet mot krenkende fotografering. Advokatforeningen er skeptisk til en særskilt strafferegulering også av enkeltstående tilfeller av skjult integritetskrenkende fotografering som foreslått av departementet.

En straffebestemmelse som skal ramme tilfeller av skjult integritetskrenkende fotografering reiser vanskelige og skjønnsmessige avgrensningsspørsmål som utfordrer hensynet til klarhet og forutsigbarhet for straffesanksjoner. Når også enkeltstående tilfeller gjøres straffbart blir behovet for klarhet og forutsigbarhet enda sterkere. En straffebestemmelse som rammer slike handlinger innebærer også et behov for avgrensning mot handlinger som kan være beskyttet av ytrings- og informasjonsfriheten, jf. Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 og SP artikkel 19. Etter Advokatforeningens syn bør man på prinsipielt grunnlag være varsom med å straffesanksjonere handlinger som kan innebære betydelige avgrensningsutfordringer med mindre tungtveiende interesser eller behov tilsier det. Advokatforeningen kan ikke se at det er påvist et slikt behov for særskilt strafferegulering av enkeltstående skjult integritetskrenkende fotografering i tillegg til de eksisterende straffebestemmelser om hensynsløs adferd og personforfølgelse i straffeloven §§ 266 og 266a, forbudet mot billeddeling i straffeloven § 267 a, forbudet mot seksuell krenkende adferd i straffeloven § 298 bokstav b, og den foreslåtte straffebestemmelse om skjult personforfølgelse.

Advokatforeningen slutter seg for øvrig til departementets vurdering av at et straffebud som rammer enkeltstående «kikking» inn i boliger o.l. er å gå for langt, også der det benyttes kikkert eller andre instrumenter ved kikkingen.

3.2.2 Merknader til bestemmelsen

Departementet påpeker med rette at man må søke å unngå å kriminalisere legitime journalistiske arbeidsmetoder og at straff bare kan forsvares i situasjoner hvor den enkeltes personlige integritet er særlig hardt rammet og hvor allmennhetens interesse i informasjonen er begrenset. Advokatforeningen er isolert sett enig i dette, men er som påpekt skeptisk til at det i det hele tatt innføres en særskilt strafferegulering også av enkeltstående skjult fotografering.

Advokatforeningen har for øvrig ikke særskilte merknader til selve ordlyden i lovforslaget. Advokatforeningen slutter seg til at avgrensning av straffansvaret knyttes til uberettiget hemmelig fotografering av noen på nærmere angitte steder som tilhører privatsfæren. Advokatforeningen er også enig i behovet for et unntak for fotografering og filming som er forsvarlig ut fra formålet og forholdene ellers, men mener at dette også kunne fremgått av en uttrykkelig rettsstridsreservasjon.

3.3 Oppreisning

Departementet har under tvil foreslått at lovforslaget i § 269 om hemmelig fotografering ikke bør føyes til i oppregningen av lovbrudd i skadeserstatningsloven § 3-3 jfr. § 3-5 første ledd bokstav b. Advokatforeningen bemerker at slike krenkelser ofte vil kunne medføre skadefølger av psykisk art, og dette tilsier at lovforslaget i § 269 tas med i listen over lovbrudd. Det samme gjelder for krenkelser som rammes av straffeloven § 267 om krenkelse av privatlivets fred eller åndsverkloven § 104 om retten til eget bilde, jf. § 79 første ledd. Begge de nevnte straffebud har i likhet med lovforslaget i § 269 en strafferamme på bot eller fengsel inntil ett år.

3.4 Rett til bistandsadvokat

I NOU 2016:24 – Ny straffeprosesslov foreslo utvalget at fornærmede bør gis en ubetinget rett til bistandsadvokat ved overtredelser av straffeloven § 266 a om personforfølgelse. Det er i nevnte utredning vist til at det er liten tvil om at slike lovovertredelser kan medføre særlig psykiske belastninger for den som rammes. Utfallet av slike saker har dessuten stor betydning for de som utsettes for denne type handlinger. I lys av forslaget om endringer i straffeloven om skjult personforfølgelse, krenkende fotografering/filming, samt en korresponderende rett til erstatning, er det naturlig at det samtidig vedtas en ubetinget rett til bistandsadvokat i slike tilfeller.

3.5 Personopplysninger

For øvrig viser Advokatforeningen til Datatilsynets merknader om at fotografering og filming av enkeltpersoner utgjør behandling av personopplysninger, samt de særskilte hensyn som gjør seg gjeldende ved anvendelse av personopplysningsloven i slike tilfeller. Det vises til Datatilsynets høringssvar hvor det er nærmere redegjort for denne problemstillingen.

 

 


                                                  Vennlig hilsen

 

 

Jon Wessel-Aas                                                                    Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær