Forlengelse av midlertidig lov om hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. i smittevernloven

Sendt: 18.02.2021

Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til helse- og omsorgsdepartementet, publisert den 18.12.2020, med høringsfrist den 20.02.2021.

Høringen gjelder forlengelse av den midlertidige lovens varighet til 1. juli 2022.

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. Menneskerettighetsutvalget består av advokatene Else McClimans (leder), Maria Hessen Jacobsen, Cecilia Dinardi, Vidar Strømme, Nicolai V. Skjerdal, Kristian Fredheim, Elisabeth Brodtkorb og Elisabeth Roscher. Advokatfullmektig Hege Moljord bistår utvalget som sekretær .Lovutvalget for forvaltningsrett har også fått saken forelagt, men de hadde ingen innspill. Alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

På grunn av svært kort høringsfrist i mai 2020 fikk ikke Advokatforeningen anledning til å inngi noen ordinær høringsuttalelse. På anmodning fra Stortingets helse- og omsorgskomité, sendte vi imidlertid skriftlige innspill til lovforslaget til komitéen den 10. juni 2020.

3 KOMMENTARER

3.1 Overordnede synspunkter

Departementet viser i høringsnotatet til at testing og smitteoppsporing for isolering og karantene har vært de viktigste tiltakene for å forebygge eller motvirke spredning av covid-19 sykdom og at det ikke kan utelukkes at det vil være behov for nasjonale forskrifter som gir hjemmel for tiltakene også etter 1. juli 2021.

Gitt dagens situasjon, ser Advokatforeningen at det fortsatt kan være nødvendig med midlertidige endringer i gjeldende smittevernlov.

Advokatforeningen mener imidlertid fortsatt at hjemmelen i § 4-3 a til å gi forskrifter om inngripende individuelle plikter er videre enn nødvendig. Lovteksten inneholder ikke noen begrensninger med hensyn til hva isolasjonen og de andre smitteverntiltakene kan bestå i, eller hvor lenge tiltakene kan vare. Samtidig er beslutningsprosessene vedrørende de aktuelle smitteverntiltakene lite presist beskrevet slik at rettssikkerhetshensyn ikke synes tilstrekkelig ivaretatt.

Pliktene som kan pålegges den enkelte i forskrifter, vil være inngrep i privatlivet og i bevegelsesfriheten. Dette er grunnlovfestede rettigheter og rettigheter etter Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) og De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP).

Advokatforeningen mener derfor at innholdet i hjemmelen bør vurderes på nytt i forbindelse med vurdering av tidsmessig forlengelse.

For øvrig har man i løpet av det siste året fått stadig bedre kunnskap om utbredelsen av og risikoen ved covid-19. Etter Advokatforeningens syn fremstår det derfor uansett naturlig ikke bare å justere pliktene i forskriften ut fra en vurdering av hva som anses nødvendig ut fra tilgjengelig kunnskap om covid-19, men også å vurdere om hjemmelsbestemmelsen i smittevernloven bør justeres/presiseres i lys av slik kunnskap.

Generelt viser vi til våre skriftlige innspill til helse- og omsorgskomiteen av 10. juni 2020. Vi gjentar og utdyper likevel nedenfor noen av de konkrete bemerkningene til lovtekstens materielle innhold som tidligere er fremsatt.

3.2 Konkrete bemerkninger

I Prop.130 L (2029-2020) uttales det at bestemmelsen ikke skal hjemle "individuelle" vedtak. Om det skal treffes individuelle vedtak, forutsettes det i proposisjonen at man benytter eksisterende hjemler i smittevernloven kapittel 5.

Selv om hjemmelen gjelder forskrifter om tiltak for en ubestemt krets, for eksempel et geografisk område, tilsier inngrepets karakter at det må foreligge klarere avgrensinger og bedre kontrollordninger. Dessuten forutsetter hjemmelen selv at den skal anvendes overfor "personer", slik at man for eksempel må ta stilling til hvem som har eller "antas å ha" covid-19 eller som kan sies å ha hatt "nærkontakt med en smittet eller antatt smittet person". Det er disse som kan "ilegges" begrensninger i bevegelsesfriheten, jf. proposisjonen på side 26.

Etter Advokatforeningens syn bør, for det første, adgangen til å begrense bevegelsesfriheten avgrenses i tid. Etter smittevernloven § 5-2 annet ledd kan man i dag beslutte tvungen isolering i inntil 7 dager. Advokatforeningen foreslår at det også i § 4-3 a settes en maksgrense for hvor lenge tiltakene kan vare.

For det andre, bør tiltakenes innhold avgrenses. Et forslag kan være å hjemle en adgang til å gi bestemmelser om "begrensning i bevegelsesfrihet, dog ikke ut over påbud om å forbli på bolig eller oppholdssted, i den grad nødvendige gjøremål som volder liten risiko ikke umuliggjøres."

For det tredje, bør det bestemmes hvilken klagerett den enkelte person har. Advokatforeningen foreslår at det vurderes å gi reglene i smittevernloven § 5-7 og 5-9 tilsvarende anvendelse. Det vil i så fall si at vedtak kan påklages til smittevernnemnd, og eventuelt bli gjenstand for søksmål.

Videre fremgår det av § 4-3 a at det skal utøves en "faglig vurdering" for å ta stilling til om noen "antas" å ha covid-19 eller økt risiko for sykdommen som følge av nærkontakt med smittet/antatt smittet person og derfor faller inn under et bevegelsesforbud. Det er lagt til grunn i proposisjonen at innholdet i pliktene til den enkelte skal baseres på en medisinsk faglig vurdering som vil justeres etter hvert som man får ny kunnskap om sykdommen, utbredelse og risiko. Etter Advokatforeningens syn bør det klarlegges hvem som har kompetanse til å foreta slike faglige vurderinger.

Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi forskrifter om "nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med eller til erstatning for isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten". Det er språklig noe uklart hva som menes med "krav til undersøkelser". I proposisjonen er det dels tale om å fastlegge hvordan undersøkelser skal innrettes, men også om å stille krav til personene om å underkaste seg slike undersøkelser. Etter Advokatforeningens syn bør det uansett presiseres at undersøkelser som erstatning for isolering eller begrensning i bevegelsesfriheten skal være frivillig.

4 AVSLUTNING/OPPSUMMERING

Etter Advokatforeningens syn hjemler bestemmelsen i smittevernloven § 4-3 a svært inngripende individuelle plikter uten at dette overhodet gjenspeiles i forslagets utforming.

Når det gjelder bestemmelsens materielle innhold vil Advokatforeningen fremheve at hjemmelen til å gi forskrifter er videre enn nødvendig. Samtidig fremstår beslutningsprosessene vedrørende de aktuelle smitteverntiltak som lite presist beskrevet, slik at rettssikkerhetshensyn ikke synes tilstrekkelig ivaretatt.

Advokatforeningen mener derfor at innholdet i hjemmelen bør vurderes på nytt.

For øvrig har man i løpet av det siste året fått stadig bedre kunnskap om utbredelsen av og risikoen ved covid-19. Etter Advokatforeningens syn synes det derfor uansett naturlig også å vurdere justeringer/presiseringer i hjemmelsbestemmelsen i lys av slik kunnskap.

 


                                                        Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                             Merete Smith
leder                                                                                               generalsekretær