Gjennomføring av moderniseringsdirektivet i norsk rett

Sendt: 17.02.2021

Adressat: Barne- og familiedepartementet

1 INNLENDING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag.

Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til barne- og familiedepartementet, publisert den 16.11.2021, med høringsfrist den 17.02.2021.

Høringen gjelder forslag om å gjennomføre direktiv 2019/2161 om bedre håndheving og modernisering av EUs forbrukervernregler (moderniseringsdirektivet).

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens for lovutvalget for immateriell- og markedsføringsrett. Lovutvalget består av Are Stenvik (leder), Ingvild Hanssen-Bauer, Stine Helén Pettersen, Felix Reimers, Martin Berggreen Rove og Cathrine Grundtvig., som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

Hovedformålet med forslaget i høringsnotatet er å gjennomføre direktiv 2019/2161 om bedre håndheving og modernisering av EUs forbrukervernregler (moderniseringsdirektivet). Direktivet er EØS-relevant, og det legges opp til at det innlemmes i EØS-avtalen. Departementet foreslår på den bakgrunn endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven, samt i flere forskrifter gitt i medhold av disse lovene. Dessuten foreslås en ny forskrift til markedsføringsloven og angrerettloven om maksimumsgebyr for brudd på forbrukervernregler.

3 TIL PUNKT 1 – INNLEDNING

Advokatforeningen er enig i hovedinnholdet i forslaget til lov- og forskriftsendringer.

I den forbindelse vil Advokatforeningen påpeke at økt rettsenhet med andre land, og et likt beskyttelsesnivå for forbrukere, er viktig for at konkurransevilkårene skal være de samme her i landet som i resten av det indre markedet i Europa. Harmonisering er også viktig av hensyn til det frie varebyttet og for å sikre forutberegnelighet i internasjonal handel og ved grenseoverskridende etableringer.

4 TIL PUNKT 2 – SANKSJONER

Advokatforeningen er i hovedsak enig i departementets forslag vedrørende sanksjoner, herunder at bestemmelsen om kriterier som kan vektlegges ved fastsettelse av sanksjonens størrelse, inntas i en felles forskrift til markedsføringsloven og angrerettloven. Det er en fordel at forskriften inkluderer kriteriene fra både moderniseringsdirektivet og forvaltningsloven, slik departementet foreslår. Advokatforeningen støtter også departementets forslag til regulering av størrelsen på overtredelsesgebyrene.

Advokatforeningen er videre enig med departementet i at hensynet til forutberegnelighet, taler for at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr for bruk av urimelige avtalevilkår begrenses til vilkår som tidligere er funnet urimelige eller som er definert som urimelige i forskrift fastsatt i medhold av den foreslåtte bestemmelsen i markedsføringsloven § 22 fjerde ledd. Etter Advokatforeningens syn gjør det samme hensynet seg gjeldende også ved ileggelse av overtredelsesgebyr ved urimelig handelspraksis, og vi ber derfor departementet vurdere om den samme begrensningen bør innføres for adgangen til å sanksjonere slike handlinger.

Advokatforeningen slutter seg til de vurderingene departementet gir uttrykk for på side 21 i høringsnotatet, om at det innføres et objektivt foretaksansvar i tråd med bestemmelsene i straffeloven § 27 og forvaltningsloven § 46. Advokatforeningen mener imidlertid at departementets formulering av den foreslåtte bestemmelsen i markedsføringsloven § 42 annet ledd første punktum er uheldig. Departementet har foreslått at markedsføringsloven § 42 annet ledd første punktum skal lyde slik:

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket.

Formuleringen avviker fra de tilsvarende bestemmelsene i straffeloven og forvaltningsloven. Straffeloven § 27 første ledd slik:

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.

Forvaltningsloven § 46 første ledd første punktum har følgende ordlyd:

Når det er fastsatt i lov at det kan ilegges administrativ sanksjon overfor et foretak, kan sanksjon ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Bestemmelsene i straffeloven og forvaltningsloven får bedre frem det som er hovedpoenget med reglene, at individuell skyld ikke er et nødvendig vilkår for å sanksjonere foretak. Formuleringen i forslaget kan derimot gi inntrykk av at det er et tilstrekkelig vilkår for at retten skal ha kompetanse til å pålegge ansvar, at «overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket». Det er ikke meningen. Det må, på samme måte som etter straffeloven og forvaltningsloven, skje en avgrensning av ansvaret mot tilfeller hvor foretaket har opptrådt fullt ut forsvarlig, som for eksempel hvor overtredelsen er utslag av hendelige uhell eller skyldes force majeure. Advokatforeningen foreslår at markedsføringsloven § 42 annet ledd første punktum utformes etter mønster av forvaltningsloven § 46 første ledd første punktum.

5 TIL PUNKT 3 – DØRSALG OG SALGSUTFLUKTER

Advokatforeningen deler departementets vurderinger og slutter seg til forslagene om reservasjonsrett og betalingsutsettelse ved dørsalg.

6 TIL PUNKT 4 – SALGSMARKEDSFØRING

Advokatforeningen er enig i departementets vurderinger og forslag til regulering.

Når det gjelder behovet for nasjonale regler som begrenser hvor lenge næringsdrivende lovlig kan markedsføre med salg, er Advokatforeningen enig i at prismerkingsdirektivet ikke krever regler som fastsetter en bestemt grense for salgsmarkedsføringsperiodens tillatte varighet. Det er dermed mulig å videreføre gjeldende praksis, hvor begrensningene utledes av det alminnelige forbudet mot urimelig handelspraksis. På den annen side er prismerkingsdirektivet ikke til hinder for at det fastsettes nasjonale regler om lengste tillatte salgsmarkedsføringsperiode, jf. artikkel 10. Advokatforeningen vil peke på at forbrukerbeskyttelsen mot villedende salgsmarkedsføring vil bli mindre effektiv om det ikke fastsettes en grense for salgsmarkedsføringsperiodens tillatte varighet. En bestemt grense kan også øke forutberegneligheten for næringsdrivende, ettersom det i så fall trolig bare unntaksvis vil bli snakk om å gripe inn mot varigheten av salgsmarkedsføring som ligger innenfor den fastsatte maksimalgrensen. Mot denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen at departementet vurderer å innføre regler som begrenser hvor lenge næringsdrivende kan drive salgsmarkedsføring.

7 TIL PUNKT 5 – ENDRINGER I DIREKTIVET OM URIMELIG HANDELSPRAKSIS

7.1 Innledning

I moderniseringsdirektivet (2019/2161) gjøres det en rekke endringer i direktivet om urimelig handelspraksis (2011/83/EU). Forbrukerne gis også privatrettslige rettigheter ved brudd på direktivet. Ved gjennomføring av moderniseringsdirektivet i norsk rett, vil dette innebære behov for endringer i markedsføringsloven og tilhørende forskrifter. Endringene innebærer både at det vedtas nye bestemmelser og at enkelte av dagens bestemmelser endres.

Advokatforeningen har ingen særlige merknader til forslagets punkt 5.2 (nye definisjoner), punkt 5.4 (informasjon om selger er næringsdrivende), punkt 5.6 (videresalg av billetter) eller punkt 5.7 (brukeromtaler). Advokatforeningen er av den oppfatning at forslaget på disse punktene gjennomfører moderniseringsdirektivet på en tilfredsstillende måte.

7.2 Advokatforeningens merknader til reglene om markedsføring av identiske produkter (høringsnotatets punkt 5.3)

Advokatforeningen har innspill til ordlyden i forslaget til endringer i markedsføringsloven § 7 annet ledd bokstav b.

Departementet har lagt til grunn at et produkt (referanseproduktet) må selges i minst to andre EU/EØS-medlemsstater for at bestemmelsen skal komme til anvendelse og har spesifisert det i ordlyden i forslag til markedsføringslovens § 7 annet ledd bokstav b. Direktivet selv tallfester ikke dette, men viser kun til “other Member States».

Bestemmelsen i moderniseringsdirektivet art. 3 (3), jf. direktivet om urimelig handelspraksis art. 6 (2) og fortalen til bestemmelsen gir anvisning på en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle, og Advokatforeningen forstår det slik at antall land referanseproduktet selges i, vil være ett av flere relevante momenter.

I “Commission Notice on the application of EU food and consumer protection law to issues of Dual Quality of products — The specific case of food (2017/C 327/01)”, fremgår:

“The following criteria could be useful to characterise the ‘product of reference’: i. a product is marketed under ‘the same packaging and branding’ in several Member States; ii. that product is sold in the majority of those Member States with a given composition; and iii. consumers' perception of the main characteristics of the product corresponds to the composition of that product such as advertised in the majority of those Member States” (uthevet her).

Bestemmelsen i moderniseringsdirektivet, som endrer direktivet om urimelig handelspraksis har på dette punkt sin bakgrunn blant annet i nevnte Commission Notice. Slik Advokatforeningen ser det, er det riktig at referanseproduktet må selges i flere medlemsstater, jf. «several Member States» i sitatet ovenfor. Advokatforeningens forståelse er imidlertid at det må være snakk om flere enn to, jf. «the majority of those Member States».

Ved å kvantifisere antallet medlemsstater til «minst to» i markedsføringslovens § 7 annet ledd bokstav b, kan det gis inntrykk av at to medlemsstater (alltid) vil være tilstrekkelig. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det er intensjonen bak bestemmelsen i moderniseringsdirektivet artikkel 3 (3). Slik Advokatforeningen ser det, er det neppe formålet. Advokatforeningen ser ikke bort fra at det i enkelte tilfeller kan være tilstrekkelig at referansevaren selges i kun to andre medlemsstater, men mener likevel at forslaget i markedsføringslovens § 7 annet ledd bokstav b gir et annet meningsinnhold enn i moderniseringsdirektivets art 3 (3), jf. direktivet om urimelig handelspraksis art. 6 (2).

Advokatforeningen foreslår også at siste del av den foreslåtte bestemmelsen tas ut. Den finnes ikke i direktivet og legger sterkere føringer på hva som skal til for at bestemmelsen skal komme til anvendelse enn direktivet foreskriver. Det fremgår riktignok av fortalen til direktivet at det er viktig at forbrukerne får tilstrekkelig informasjon, men det er ikke gitt at den informasjonen må «gis» eksplisitt av den næringsdrivende i ethvert tilfelle. Det kan være informasjon forbrukerne allerede har fra andre kilder eller av ulike grunner allerede er kjent med. Dette vil inngå som en del av den totalvurderingen som skal gjøres ved anvendelse av bestemmelsen.

Advokatforeningen foreslår derfor at ordlyden i den norske bestemmelsen gjøres mer lik direktivets ordlyd, slik at markedsføringsloven § 7 annet ledd bokstav b vil lyde:

b) en vare markedsføres som identisk med en vare som selges i minst to andre EU/EØS-stater,og selv om det er betydelige forskjeller i sammensetning og egenskaper, med mindre det er begrunnet i legitime og objektive faktorer som forbrukerne er eller blir gjort kjent med og det gis informasjon om disse forskjellene.

Ved å benytte tilnærmet samme ordlyd som i direktivet, vil norsk praksis kunne følge EU-praksis om bestemmelsen, uten å risikere ny lovendring dersom praksisen skulle vise at forslaget i § 7 annet ledd bokstav b gir et meningsinnhold som er i strid med EUs kommende praksis.

7.3 Advokatforeningens merknader til reglene om avhjelpende tiltak ved urimelig handelspraksis (høringsnotatets punkt 5.5)

Departementet har anmodet særlig om høringsinstansenes syn på dette punktet.

I korthet innebærer forslaget til ny markedsføringslov § 48 c informasjon om at forbrukere kan ha krav på avhjelpende tiltak ved overtredelser av bestemmelsene i lovens kapittel 1-5. Dette er videre enn moderniseringsdirektivet gir anvisning på, men direktivet begrenser ikke muligheten til å ha avhjelpende tiltak utover de tilfeller som bestemmes av direktivet.

I norsk lovgivning, supplert med alminnelig kontrakts- og erstatningsrett, finnes det allerede grunnlag for slike avhjelpende tiltak. Som departementet understreker, tilsier imidlertid EU-praksis at det bør inntas en tilstrekkelig tydelig henvisning i den relevante lovgivningen.

Advokatforeningen støtter innføringen av en slik henvisning gjennom ny markedsføringslov § 48 c. Advokatforeningen har heller ingen innvendinger til at henvisningen gjelder for overtredelser utover det direktivet fastsetter ved å understreke slike mulige avhjelpende tiltak for alle bestemmelsene i markedsføringslovens kapittel 1-5.

I forslag til ny § 48 c er det vist til reglene som nevnes i § 35, som viser Forbrukertilsynets ansvarsområde, som er; «… kapittel 1 til 5, og bestemmelsene gitt i medhold av denne loven …».
Ettersom bestemmelsen i 48 c også skal gi informasjon til forbrukerne om rett til avhjelpende tiltak, kan henvisningen til kapittel 1 til 5 og bestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene, med fordel gjøres direkte i § 48 c, fremfor å gå via henvisningen til § 35.

Det kan etter Advokatforeningens syn med fordel også gjøres en omformulering av grunnlaget for avhjelpende tiltak.

Advokatforeningen foreslår at ny § 48 c i markedsføringsloven får følgende ordlyd:
«§ 48c Avhjelpende beføyelser for forbrukere

«§ 48c Avhjelpende beføyelser for forbrukere

 Handler Har en næringsdrivende handlet i strid med bestemmelsene som nevnt i kapittel 1-5 eller bestemmelser gitt i medhold av disse § 35, og en forbruker lider skade som følge av overtredelsen, kan forbrukeren ha krav på blant annet erstatning, prisavslag og heving etter lovfestede eller ulovfestede alminnelige kontraktrettslige, avtalerettslige og erstatningsrettslige regler.»

7.4 Advokatforeningens merknader til reglene om produktsøk (høringsnotatets punkt 5.8)

Advokatforeningen er enig med departementet i at nye bestemmelser skal innføres i markeds-føringslovens § 8 sjette ledd og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 11 a. Advokatforeningen har imidlertid noen merknader til den foreslåtte implementeringen i markedsføringslovens § 8.

Slik Advokatforeningen ser det, er forslaget til nytt sjette ledd i § 8 mindre presist enn direktivteksten, i den grad at implementeringen ikke oppfyller direktivtekstens formål. Forslaget i § 8 sier ikke noe om presentasjonen av opplysningene som skal gis. Selv om vesentlige opplysninger etter gjeldende rett skal gis på en tydelig måte, synes direktivteksten å presisere dette ytterligere på dette punkt, jf. direktivets ordlyd: «… made available in a specific section of the online interface that is directly and easily accessible from the page where the query results are presented». Advokatforeningen mener det bør vurderes å presisere dette i lovforslaget, slik at det fremgår at opplysningene skal være tilgjengelige fra samme grensesnitt som søkeresultatene presenteres.

Advokatforeningen mener videre at unntaket for generelle søkemotorer, som Google og Bing, bør opprettholdes og inntas også i de norske lovbestemmelsene, særlig i lys av presiseringen ovenfor, ettersom kravet til presentasjon i samme grensesnitt som søkeresultatene ikke synes å gjelde for generelle søkemotorer.

Til dette kommer at de mest brukte generelle søkemotorene er globale, og det vil være problematisk å pålegge disse krav i Norge som går utover de EU-reglene de norske reglene er ment å bygge på. Det vil innebære at disse må presentere informasjonen på en annen måte for norske forbrukere enn for øvrige forbrukere i EU/EØS, hvilket har en rekke implikasjoner faktisk og rettslig. Når disse er unntatt i direktivteksten, bør det også unntas i den norske implementeringen, slik at det ikke er risiko for ulik regulering tjenester som er globale/regionale i EU/EØS.

Advokatforeningen foreslår på denne bakgrunn at unntaket for generelle søkemotorer inntas i bestemmelsen i markedsføringsloven § 8 nytt sjette ledd.

Advokatforeningen gjør for øvrig oppmerksom på at henvisningen på s. 46 i høringsnotatet, hvor det fremgår «Næringsdrivende som omfattes av moderniseringsdirektivets artikkel 5 nr. 2 …», nok skal være en referanse til artikkel 5 nr. 2 i forordning (EU) 2019/1150.

8 TIL PUNKT 6 – ENDRINGER I FORBRUKERRETTIGHETSDIREKTIVET

8.1 Innledning

Ved moderniseringsdirektivet gjøres det en rekke endringer i forbrukerrettighetsdirektivet (2011/83/EU). Endringene går i hovedsak ut på at det innføres nye definisjoner, at forbrukerrettighetsdirektivets virkeområde justeres, at kravene til næringsdrivendes opplysningsplikt overfor forbruker skjerpes og at reglene om angrerett utvides for visse typer avtaler.

Ved gjennomføring av moderniseringsdirektivet i norsk rett, vil dette innebære behov for endringer i angrerettloven, markedsføringsloven og avtaleloven. Endringene innebærer både at det vedtas nye bestemmelser og at flere av dagens bestemmelser endres.

Advokatforeningen har ingen spesielle kommentarer til forslagets punkt 6.3 om virkeområde, punkt 6.7 om endrede krav for visse avtaletyper, punkt 6.8 om endrede angrerettsregler for visse avtaler og punkt 6.9 om unntak fra angreretten. Advokatforeningen er av den oppfatning at forslaget på disse punktene gjennomfører moderniseringsdirektivet på en tilfredsstillende måte. Advokatforeningen har imidlertid noen bemerkninger til de nye definisjonene som foreslås inntatt i den norske lovteksten, og til gjennomføringen av den næringsdrivendes skjerpede informasjonsplikt. Flere av bemerkningene er knyttet til den språklige utformingen av bestemmelsene i forslaget. Advokatforeningen er av den oppfatning at klar og presis utforming av ordlyden bør stå sentralt når bestemmelsene retter seg mot forbrukere, da det ikke kan ventes at disse vil lese forarbeider eller direktivteksten.

8.2 Advokatforeningens merknader til nye definisjoner (høringsnotatets punkt 6.2)

Advokatforeningen er enig med departementet i at det ikke er nødvendig at alle definisjoner som er inntatt i moderniseringsdirektivet tas inn i den norske lovteksten. Advokatforeningen støtter samtidig forslaget om å ta inn definisjonen av «nettbasert markedsplass» i angrerettloven § 5 ny bokstav k. I forslaget brukes for øvrig bokstaven «j», som antas å være inkurie.

Advokatforeningen ser også at det kan være hensiktsmessig å supplere angrerettloven med en definisjon av «digital ytelse» i § 5 ny bokstav i, som følge av at det i moderniseringsdirektivet er inntatt en ny definisjon av begrepet «digital tjeneste». Advokatforeningen vil imidlertid bemerke at den foreslåtte ordlyden til angrerettloven § 5 bokstav i framstår som vanskelig tilgjengelig, særlig med tanke på at direktivet retter seg mot forbrukere. At ordlyden er vanskelig tilgjengelig, kommer nok av at definisjonen av «digitale ytelser» inneholder definisjonene av både «digitale tjenester» og «digitalt innhold», og at «digitale tjenester» defineres på to alternative måter. Advokatforeningen er av den oppfatning at det vil være vanskelig for den som ikke kjenner bakgrunnen for regelverket, å bryte ned definisjonen i dens tre bestanddeler og få tak på innholdet.

Advokatforeningen vil videre fremheve at ordlyden i forslaget til angrerettloven § 5 bokstav i er noe utydelig og uklar. Forslaget lyder nå:

i) digitale ytelser: tjenester som gjør det mulig for brukeren å lage, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form, eller tjenester som muliggjør deling av eller annen samhandling med slik data (digitale tjenester) eller data som fremstilles og leveres i digital form (digitalt innhold),

Det bør synliggjøres at «bruker» her er forbruker. Å benytte ordet «forbruker» er også mer i overensstemmelse med definisjonen som er inntatt i moderniseringsdirektivet artikkel 4 (1) bokstav e. I tillegg vil ordlyden i § 5 bokstav i bli mer enhetlig dersom ordet «lage» i definisjonen av «digital tjeneste» byttes ut med «fremstille», som også er brukt i definisjonen av «digitalt innhold». Advokatforeningen foreslår at følgende ordlyd brukes til å definere «digitale ytelser»:

i) digitale ytelser: digitalt innhold bestående av data som fremstilles og leveres i digital form, eller digitale tjenester som gjør det mulig for forbrukeren å fremstille, behandle, lagre eller får tilgang til data i digital form, eller digitale tjenester som muliggjør deling av eller annen samhandling med slik data

Advokatforeningen er positiv til å samle definisjonen av «digital tjeneste» og «digitalt innhold» under fellesbetegnelsen «digital ytelse», ettersom de samme reglene gjelder for begge typer ytelser. Advokatforeningen ønsker samtidig å stille spørsmål om ikke «varer med digitale elementer» også burde omfattes av samlebetegnelsen «digitale ytelser», ettersom reglene som skal gjelder slike varer synes å være de samme som skal gjelde for «digitale tjenester» og «digitalt innhold».

8.3 Advokatforeningens merknader til den næringsdrivendes skjerpede opplysningsplikt (høringsnotatets punkt 6.4, 6.5 og 6.6)

Advokatforeningen støtter å fjerne kravet d om at næringsdrivende må oppgi telefaksnummer i avtaleloven § 38 b første ledd nr. 2 og angrerettloven § 8 første ledd bokstav d. At næringsdrivende i stedet pålegges å informere om nettbaserte kommunikasjonsmetoder som lar forbrukeren lagre kommunikasjonen, vil etter Advokatforeningens oppfatning være i tråd med den teknologiske utviklingen.

Videre stiller Advokatforeningen spørsmål ved om det er nødvendig å innføre et krav om at næringsdrivende informerer om personaliserte priser som er basert på en automatisert avgjørelsesprosess i angrerettloven § 8 første ledd ny bokstav q. Advokatforeningen etterlyser en nærmere vurdering av forholdet til personvernforordningen (2016/679), da et tilsvarende krav kan sies å følge av forordningens artikkel 15 (1) bokstav h og artikkel 22. Advokatforeningen er opptatt av at reglene som innføres skal være forståelige og enkle å anvende, og mener derfor at det bør unngås å innføre en regel om slik informasjonsplikt i angrerettloven dersom tilsvarende plikt allerede følger av gjeldende rett.

Advokatforeningen vil også kommentere ordlyden i forslaget til ny § 9a i angrerettloven. Bestemmelsen pålegger tilbyder av nettbasert markedsplass å gi forbruker nærmere bestemte opplysninger. I forslaget lyder § 9a nå:

Før det blir inngått en avtale om fjernsalg på nettbaserte markedsplasser, skal tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen på en klar og forståelig måte også gi forbrukeren opplysninger om:

Advokatforeningen mener denne ordlyden er noe uklar, og at det med fordel kan komme tydeligere fram hvilke avtaler opplysningsplikten er knyttet til. Advokatforeningen mener det bør tydeliggjøres at bestemmelsen gjelder for avtaler inngått mellom brukerne av plattformen, og foreslår følgende ordlyd:

Før det blir inngått en avtale om fjernsalg mellom brukere på nettbaserte markedsplasser, skal tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen på en klar og forståelig måte også gi forbrukeren opplysninger om:

Videre ønsker Advokatforeningen å kommentere ordlyden i forslaget til nytt nr. 7 i avtaleloven § 38 b første ledd. Ordlyden i forslaget lyder nå:

7. der dette er relevant, funksjonaliteten, herunder tekniske beskyttelsestiltak, til varer med digitale elementer og digitale ytelser og deres evne til å virke sammen med maskinvare og programvare, så langt den næringsdrivende kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til dette.

Advokatforeningen oppfatter ordlyden i forslaget som uklar, og stiller også spørsmål ved om denne ordlyden reflekterer kravene i moderniseringsdirektivet på en tilstrekkelig presis måte. Advokatforeningen foreslår at ordlyden endres til følgende:

7. der dette er relevant, funksjonaliteten, herunder tekniske beskyttelsestiltak, til varer med digitale elementer og til digitale ytelser

8. der dette er relevant, evnen en vare eller en digital ytelse har til å virke sammen med maskinvare og programvare, så langt den næringsdrivende kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til dette

Med denne ordlyden kommer det tydeligere frem at «der dette er relevant» både gjelder for kravene knyttet til funksjonalitet og kravene knyttet til kompatibilitet/interoperabilitet. Det kommer også tydeligere frem at «så langt den næringsdrivende kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til dette» bare gjelder for kravene knyttet til kompatibilitet/interoperabilitet, og ikke for kravene knyttet til funksjonalitet. Videre unngår man med denne ordlyden at «digitale ytelser» blir oppfattet som en egenskap ved varer, på lik linje med «digitale elementer».

9 TIL PUNKT 7 – DIVERSE BESTEMMELSER

Advokatforeningen har ingen merknader til denne delen.

10 TIL PUNKT 16 - ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Det knyttes ingen bemerkninger til denne delen.

 

                                                    Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                       Merete Smith
leder                                                                                          generalsekretær