Forslag til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr

Sendt: 15.01.2021

Adressat: Landbruks- og matdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 26.11.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skjønns-, ekspropriasjons- og vassdragsrett. Lovutvalget består av Bjørn Stordrange (leder), Sven Farbrot, Jarle Wallevik Holstrøm, Stine Jarlsett og Tine Larsen.

2 GENERELLE KOMMENTARER

Departementets lovforslag innebærer at det i lovs form blir bestemt at pelsdyroppdrettere som må nedlegge sin virksomhet som følge av ny lovgivning, skal ha «full» erstatning i tråd med de utmålingsregler som følger av vederlagsloven av 1984. Departementet skriver i sitt høringsnotat at dette ikke innebærer et nytt syn på spørsmålet om erstatning etter rådighetsbegrensninger. Det er heller ikke nødvendig å gjennomføre slike erstatningsregler i henhold til Grunnloven eller EMK. Helt siden dommen i Rt-1922 side 624 (handelsborgerskap) har det vært en fast oppfatning i norsk rettsteori at lovinngrep mot en pågående virksomhet ikke utløser rett til erstatning etter alminnelige prinsipper. Det må en særskilt hjemmel til for å pådra lovgiveren erstatningsansvar så lenge ikke næringsutøvelsen skjer i kraft av en særskilt rettighet (konsesjon). Advokatforeningen antar at departementet har overveiet hvorvidt det å gi erstatningsrettslige særregler for nettopp pelsdyroppdrettere vil kunne få konsekvenser for andre næringsutøvere og for fremtidig lovgivning. Advokatforeningen har imidlertid også en viss forståelse for at staten i dag, i kraft av sin ressursrikdom, er mer sjenerøs med erstatningsordninger enn det som er påkrevet etter konstitusjonelle regler.

3 REGELENS MATERIELLE INNHOLD

Forslaget er at vederlagslovens regler skal benyttes ved fastsettelsen av erstatning. Det vises til utkastet § 3 annet ledd, jf. første ledd.

Advokatforeningen vil peke på at vederlagslovens bestemmelser gjelder ved ekspropriasjon av fast eiendom. Forbudet mot pelsdyroppdrett berører ikke den faste eiendom som næringsutøvelsen er knyttet til. Det som således skal erstattes, er en ren formueskade hos eieren av den faste eiendom. Vederlagsloven er ikke skrevet med sikte på at erstatning skal utmåles for slike tilfeller. Derfor vil anvendelsen av loven i pelsdyrsaker reise flere rettsanvendelsesspørsmål, som bør omtales i alle fall i forarbeider, rundskriv e.l.

Det er «pelsdyrvirksomhet» som skal erstattes, jf. lovutkastet § 3 førte ledd annet punktum. Dette må forstås slik at det vil være den neddiskonterte verdien av den pågående og fremtidige virksomheten som er gjenstand for erstatning, i tråd med vederlagsloven § 6. Omsetningsverdien etter § 5 må være meget vanskelig å anslå, siden virksomheten generelt nedlegges.

Når nåtidsverdien av den fremtidige kontantstrømmen i næringsvirksomheten skal beregnes, må rettsanvenderen velge en kapitaliseringsrente. I eiendomssaker er denne renten i dag 4 %. Men Høyesterett har i flere saker åpnet for at renten kan være høyere i næringsvirksomhet. Man aksepterer også unntaksvis en lavere kapitaliseringsrente. Valget av rente er et så viktig spørsmål ved fastsettelsen av erstatningen at den bør overveies av lovgiveren. Det bør i så fall skje mer generelt, både for ekspropriasjonssaker og personskadesaker. Dette temaet er imidlertid meget vidt. Advokatforeningen går ikke nærmere inn på dette nå.

Lovutkastet legger opp til at 15. januar 2018 skal være en skjæringsdato. Datoen synes valgt av rettstekniske grunner. Advokatforeningen leser høringsnotatet dithen at datovalget ikke skal ha implikasjoner på erstatningsberegningen. Datovalget vil ha betydning for å unngå dobbelerstatning (både erstatning for avvikling og inntekt av virksomheten), men datovalget skal ikke spille noen rolle for verdsettelsen av den hypotetiske inntektsstrømmen som skal nedkapitaliseres hvis man benytter vederlagsloven § 6.

I lys av den ordlyd som er valgt i lovutkastet § 3 annet ledd annet punktum, bør dette tydeliggjøres i premissene.

4  SAKSBEHANDLINGSREGLENE

Advokatforeningen har ingen bemerkninger til de foreslåtte saksbehandlingsregler, som virker betryggende. Det bør imidlertid klargjøres hvorvidt det er reglene i skjønnsloven kapitel 1 eller 2 som skal få anvendelse. Det har blant annet betydning for saksomkostningsreglene. Advokatforeningen antar at kapitel 1 må få anvendelse i slike saker.

                                                     Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær