Høring - Forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. om administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd

Sendt: 03.05.2021

Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til helse- og omsorgsdepartementet, publisert den 1.2.2021, med høringsfrist den 3.5.2021.

Høringen gjelder forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. om administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for velferds- og trygderett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Siv Bleikvassli, Gorm Are Grammeltvedt, Olav Lærgreid og Anette Wattø Schei, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 KOMMENTARER

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen som skal bidra til et mer effektivt tilsyn, pasient- og brukersikkerhet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Departementet viser blant annet til den lange saksbehandlingstiden i tilsynssaker som behandles av statsforvalterne.

Advokatforeningen er enig i at det er svært uheldig at det tar lang tid fra pasienter eller pårørende ber statsforvalteren om tilsynsmyndighetens vurdering, til vurderingen foreligger. Dette svekker tilliten til tilsynsmyndigheten. Det er også grunn til å tro at det at det tar lang tid mellom hendelsen til tilsynsmyndigheten har vurdert den, kan svekke effekten av tilsynet. Det er dessuten belastende for helsepersonell og pasient eller pårørende som venter på en avgjørelse i saken.

3.1 Endring av plikten til å følge opp henvendelser etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 a

Departementet foreslår å endre pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 fra en rett til å få en vurdering av om helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell har brutt helse- og omsorgslovgivningen, til en rett til å anmode om tilsyn. Det foreslås videre at statsforvalteren får et større handlingsrom for å vurdere om og i hvilket omfang saken skal underkastes vurdering. Endringen innebærer at pasienter og andre som i dag har rett til tilsynsmyndighetenes vurdering etter pbrl. § 7-4, mister denne.

Advokatforeningen er enig i at det er viktig at tilsynsmyndigheten prioriterer å bruke ressurser på de sakene saker der det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten. Advokatforeningen støtter at dette presiseres i pbrl. § 7-4a.

For den enkelte pasient eller pårørende kan det imidlertid være av stor betydning å få en vurdering av en hendelse. Ifølge Tilsynsmeldingen for 2019 ble det konkludert med ett eller flere lovbrudd eller grunnlag for oversending til Statens helsetilsyn, i 1395 (48%) av 2930 saker behandlet av statsforvalterne. Dette viser at det i et stort antall saker som behandles etter henvendelse fra pasienter og pårørende, tas opp forhold det er viktig å få en vurdering av. Slik det er beskrevet i høringsnotatet, blant annet med henvisning til NOU 2015:11 Med åpne kort, er håndteringen av mistanke om lovbrudd og alvorlige hendelser viktig for tilliten til helse- og omsorgstjenesten og tilsynsmyndigheten.

Det foreslås i høringen at helse- og omsorgstjenesten i større grad skal håndterer henvendelser som i dag behandles av statsforvalterne. Samtidig foreslår departementet å videreføre dagens presisering om at alle som har fremsatt en anmodning til statsforvalteren har rett til å få informasjon med en kort forklaring om hvordan statsforvalteren har fulgt opp anmodningen.

Departementet peker i høringsnotatet på at det i dag er store variasjoner mellom statsforvalterne når det gjelder behandling av tilsynssaker. Det er derfor en risiko for at terskelen for å ta opp en henvendelse til vurdering etter endringen vil kunne bli praktisert ulikt.

Etter Advokatforeningens vurdering er det uheldig om det er store forskjeller mellom statsforvalterne når det gjelder terskelen for å behandle en henvendelse som tilsynssak og hvordan det begrunnes at henvendelsen ikke blir fulgt opp. Det er derfor viktig at arbeidet med å harmonisere saksbehandlingen mellom statsforvalterne prioriteres.

Etter Advokatforeningens syn er det viktig at ikke bare er de som har ressurser til å formulere sin anmodning om tilsyn som får sin sak vurdert. Tilsynsmyndighet må tilstrebe å foreta tilstrekkelige undersøkelser for å avklare om anmodningen om tilsyn er begrunnet i alvorlige svikt eller mangler. Dette er viktig for pasienters og pårørendes rettssikkerhet.

3.2 Presisering av plikt for helse- og omsorgstjenesten til å følge opp henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter, brukere og pårørende

Departementet foreslår å presisere helse- og omsorgstjenestens plikt til å besvare henvendelser fra pasienter og pårørende om kvalitet og pasientsikkerhet, da mange av henvendelsene som kommer til statsforvalteren i dag vil bli raskere og bedre besvart ved at de behandles av helse- og omsorgstjenesten.

Advokatforeningen støtter forslaget om en slik presisering. Det er imidlertid en rekke eksempler på at pasienter og pårørende ikke har tillit til virksomhetens vurdering av om det er gitt forsvarlig helsehjelp eller har brutt andre plikter i helselovgivningen. Dette gjelder både ved direkte henvendelser til virksomheten, i saker som behandles av Norsk pasientskadeerstatning og saker behandlet av tilsynsmyndigheten. Flere pasienter og pårørende ser seg derfor nødt til å søke juridisk bistand på grunn av at de opplever at de ikke blir hørt eller opplever at helse- og omsorgstjenesten ikke vil innrømme feil. Advokatforeningen mener derfor at det er viktig at det etableres gode rutiner for behandlingen av slike henvendelser og at de det skjer en erfaringsoverføring fra de virksomhetene som har etablert gode ordninger for å vurdere klager fra pasienter og pårørende.

Advokatforeningen mener at det er viktig for tilliten til helse- og omsorgstjenesten og tilsynsmyndigheten, at statsforvalteren prioriterer henvendelser fra pasienter og pårørende om at de ikke har fått tilfredsstillende svar fra helse- og omsorgstjenesten. Dette er viktig for å ivareta rettsikkerheten til de som ikke får oppfylt sin rett til å få en vurdering.

Departementet ber om synspunkt på om det bør lovfestes en frist for svar fra helse- og omsorgstjenesten slik det eksempelvis er i Sverige. Advokatforeningen mener at det bør settes en tidsfrist. Raskt svar fra helse- og omsorgstjenesten er av stor betydning for tilliten til virksomhetenes behandling av slike henvendelser.

3.3 Endringer i helsepersonelloven kapittel 11 - opphevelse av advarsel og ny reaksjon med faglige pålegg til helsepersonell

Departementet foreslår endringer i helsepersonelloven kapittel 11 om reaksjoner overfor helsepersonell. Forslaget innebærer blant annet at bestemmelsen om advarsel oppheves og erstattes av en ny reaksjon om faglig pålegg. Helsepersonell får en plikt til å ta imot veiledning og andre kompetansetiltak.

Advokatforeningen støtter forslaget. Den foreslåtte reaksjonen faglig pålegg vil være mer inngripende enn advarsel. Slik det kommer frem av høringsnotatet vil reaksjonsformen kunne ligge nærmere opp til den alvorligere reaksjonen begrensning av autorisasjon enn det som er tilfellet for dagens advarsel. Det er derfor viktig at helsepersonellets rettssikkerhet ivaretas.

Departementet ber om høringsinstansenes synspunkt på om også statsforvalteren skal ha myndighet til å gi faglige pålegg til helsepersonell, eller om denne myndigheten bør forbeholdes Statens helsetilsyn.

Advokatforeningen mener at myndighet til å gi faglige pålegg til helsepersonell bør forbeholdes Statens helsetilsyn. Det vises til at reaksjonsformen er inngripende og at det er viktig at rettsikkerheten til helsepersonellet ivaretas. Faglig pålegg vil være en ny reaksjonsform hvor det ikke foreligger noen forvaltningspraksis. Det er helt avgjørende at det blir en lik praksis. Dette vil til en viss grad kunne ivaretas ved klage til Statens helsetilsyn og veiledning. Det vises flere steder i høringsnotatet til at det er stor variasjon mellom statsforvalterne når det gjelder behandlingen av tilsynssakene. Advokatforeningen viser til at Tilsynsmeldingene fra Statens helsetilsyn viser at det er stor variasjon mellom statsforvalterne når det gjelder andel tilsynssaker som oversendes Statens helsetilsyn for vurdering av administrative reaksjoner. Samlet tilsier dette at helsepersonellets rettsikkerhet best ivaretas ved at reaksjonen gis av Statens helsetilsyn.

3.4 Endringer i helsepersonelloven kapittel 11 - midlertidig begrensning

Departementet foreslår at Statens helsetilsyn skal gis myndighet til å gi et midlertidig forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Intensjonen bak forslaget er å redusere risikoen for pasientenes sikkerhet og øke kvaliteten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten i perioden en tilsynssak er under behandling.

Advokatforeningen støtter forslaget. Forslaget innebærer at det kan fattes et for helsepersonellet mindre inngripende midlertidig vedtak under behandlingen av en tilsynssak, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.

 

                                                   Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                              Merete Smith
leder                                                                                                generalsekretær