Koronasertifikat - endringer i smittevernloven

Sendt: 12.05.2021

Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til Helse- og omsorgsdepartementet, publisert den 05.05.2021, med høringsfrist den 12.05.2021.

Høringen gjelder koronasertifikat og forslag til endringer i smittevernloven i forbindelse med dette.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. Utvalget består av Else Leona McClimans (leder), Elisabeth Sejersted Brodtkorb, Cecilia Dinardi, Kristian Fredheim, Åge Gustad, Maria Hessen Jacobsen, Elisabeth Roscher, Nicolai Vogt Skjerdal og Vidar Strømme, som alle har lang erfaring og tung kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.

3 KOMMENTARER

Forslaget til midlertidig kapittel 4 A i smittevernloven trekker opp rammene for selve ordningen med koronasertifikat, mens de enkelte tiltak er forutsatt vurdert i forhold til de enkelte hjemlene i smittevernloven og midlertidig lov om innreiserestriksjoner.

Advokatforeningen har ikke innvendinger til at det innføres en slik ordning.

Det at ordningen med koronasertifikat hjemles i Covid-19-forskriften innebærer at ordningen er tidsavgrenset, midlertidig og kortvarig, og knyttet til de ulike smitteverntiltakene i denne. Ordningen innebærer et opphør av de inngrepene som Covid-19-forskriften regulerer. Høringsnotatet peker på at bruk av et slikt sertifikat i mange tilfeller vil berøre og gripe inn i borgernes menneskerettigheter og lovbestemt vern mot diskriminering. Advokatforeningen forutsetter at det vil bli foretatt slike grundige forholdsmessighets-vurderinger, og kan da ikke se at det er grunnlag for at selve ordningen skulle stride mot menneskerettigheter. Notatets drøftelse av det som omtales som "eksempler" er etter Advokatforeningens syn grundige, og det er sett hen til blant annet EMDs nylige dom i saken Vavricka mfl. mot Tsjekkia.

Advokatforeningen vil imidlertid foreslå at det også vurderes om det i et slikt sertifikat kan angis om man ikke kan vaksineres av helsemessige årsaker. Etter forslaget skal det angis om man er vaksinert, om man har testet negativt eller har gjennomgått Covid-19 basert test. Advokatforeningen ser ikke bort fra at det kan bli iverksatt ordninger hvor en slik ytterligere kategori vil være relevant ut fra rettferdsgrunner, særlig hvis det blir tale om omfattende reguleringer som griper inn i dagliglivet.

Etter forslaget § 4A-2 skal det ikke være adgang til å "forskjellsbehandle" noen på grunnlag av om de kan fremvise slikt sertifikat. "Forskjellsbehandling" oppfattes rettslig ofte som usaklig forskjells-behandling, og bestemmelsen kan i så fall medføre situasjoner hvor kontrollører hevder at det er saklig å legge vekt på om man har et slikt sertifikat – slik som ved adgang til offentlig transport eller aktiviteter. Hvis slike vurderinger helt skal unngås, vil Advokatforeningen foreslå at § 4A-2 innledes med ordene:

"Ingen kan behandles ulikt på grunnlag av …"

Bruk av slike sertifikater reiser åpenbart vanskelige etiske dilemmaer, som også er grundig behandlet. Advokatforeningen kan ikke se at det i utgangspunktet skulle være grunnlag for å underkjenne ordningen som uetisk eller urettferdig. Grunnleggende samfunnshensyn tilsier en slik ordning, det er viktig at man har en hensiktsmessig ordning for dokumentasjon, og rettferdighetshensyn tilsier ikke at det ulike skal behandles likt.


                                               Med vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                            Merete Smith
leder                                                                                              generalsekretær