Forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven

- jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten

Sendt: 25. august 2022

Adressat: Landbruks- og matdepartementet

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 Sakens bakgrunn

Landbruks- og matdepartementet har i brev av 13. mai 2022 sendt på høring forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av lovutvalget for skjønns-, ekspropriasjons- og vassdragsrett og lovutvalget for fast eiendom (tings- og leierett). Lovutvalget for skjønns-, ekspropriasjons- og vassdragsrett består av Bjørn Stordrange (leder), Sven Farbrot, Jarle Wallevik Holstrøm, Tine Larsen og Birgitte Bie Mørkved. Lovutvalget for fast eiendom (tings- og leierett) består av Ivar Christian Andersskog (leder), Jo Are Aamodt Brænden, Kristine Devold, Christine Haugstvedt Downing, Gro Hauge, Olav Pedersen og Tom Olav Risa. Alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor rettsområdet.

3 Kommentarer til de enkelte forslagene

3.1 Til jordskiftelova

3.1.1 Til § 5-3 bokstav p)

Advokatforeningen har ikke merknader departementets forslag til endringer av jordskiftelova § 5-3 bokstav p).

3.2 Til domstolloven

3.2.1 Til § 12 annet ledd

Departementet foreslår en endring av domstolloven § 12 annet ledd. Forslaget innebærer at jordskiftelagdommere kan delta ved lagmannsrettens behandling i større omfang enn hva gjeldende rett åpner for.

Endringsforslaget går blant annet ut på at begrepet «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom» i domstolloven § 12 andre ledd endres til «fast eiendom».

Advokatforeningen støtter ikke departementets forslag. Forslaget vil innebære en svekkelse av den juridiske kompetansen i lagmannsretten og slik sett øke risikoen for uriktige avgjørelser.

Departementet har i høringsnotatet langt på vei lagt til grunn den fremstilling av jordskiftelagdommerens kompetanse som er gitt i Rapporten fra arbeidsgruppen som ble nedsatt av Domstoladministrasjonen i august 2020 og som følger høringsnotatet som Vedlegg 1. Departementet synes ikke å ha overprøvd de konklusjoner som utvalget kommer med.

Utvalget viser til at jordskiftelagdommeren utdanning «gir en fagkompetanse som ellers ikke finnes i lagmannsrettene. Den særlige kompetansen skapes av en blanding av jus, geomatikk, økonomi, arealplanlegging og «grønne fag» (rapporten side 10).

I note 2 på side 10 i rapporten er grønne fag definert som verdsetting, geologi/jordbunnslære, skogbruk, utmarksnæringer, anleggsteknikk og veibygging. Det er riktig at dette er en kompetanse man ellers ikke finner i lagmannsrettene. Når rettskildebildet blir mer og mer komplisert, med et betydelig innslag av internasjonale rettskilder og hvor det stilles stadig større krav til rettsanvenderen, mener likevel Advokatforeningen at rettsikkerheten ikke styrkes ved en utvidet mulighet til å sette rett med jordskiftelagdommere. Selv om en tvist defineres å gjelde «fast eiendom», kan saken reise krevende rettslige spørsmål hvor jordskiftelagdommerne ikke har den nødvendige kompetansen.

Departementet har ikke foretatt en grundig vurdering av utvalgets begrunnelse for å utvide ordningen med å sette rett med jordskiftelagdommere. Det problematiseres for eksempel ikke at utvalget legger til grunn at jordskiftelagdommere har «bred erfaring med avtalerett», og at jordskiftelagdommere etter utvalgets syn «bør …ha kompetanse til å delta i saker som gjelder avtaletolkning og spørsmålet om avtaler gyldighet knyttet til fast eiendom. Dette anses ikke betenkelig ut fra jordskiftelagdommernes utdanning og erfaring». En rekke yrkesgrupper kan sies å ha bred erfaring med avtalerett, for eksempel ingeniører. Det er dessuten slik at mange saker knyttet til fast eiendom, kan reise avtalerettslige spørsmål som nødvendiggjør en streng juridisk kompetanse.

Departementet vurderer heller ikke nærmere utvalgets konklusjon om at det ikke er betenkelig at jordskiftelagdommere deltar i ankesaker med tingsrettslige problemstiller, eller «saker som omhandler eiendomsvernet i Grunnloven og i EMK» (side 18).

Departementet kommenterer heller ikke utvalgets oppfatning om at jordskiftelagdommernes kompetanse er «svært nyttig» i forbindelse med påregnelighetsvurderingen i overskjønn (side 18). Advokatforeningen er ikke enig i denne premissen.

Påregnelighetsvurderingen i forbindelse med skjønn er ofte en krevende juridisk øvelse. Den praktiske hovedregelen er klar; det er arealplanenes bindende virkning som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen. Gjennom en rekke avgjørelser har imidlertid Høyesterett gjort unntak fra dette utgangspunktet. I mange saker er det derfor spørsmål om det er grunnlag for unntakene. En betryggende behandling av disse spørsmålene krever kunnskap og innsikt som det ikke kan legges til grunn at en jordskiftelagdommer har skaffet seg gjennom sin formelle utdannelse.

Det kan heller ikke ubegrunnet legges til grunn at jordskiftelagdommerens faglige bakgrunn «vil være nyttig i saker som gjelder gyldighetsprøving av ulike vedtak gjort i medhold av plan- og bygningsloven» (side 18). Saker etter plan- og bygningsloven, enten det dreier seg om selvstendig prøving i eget søksmål, eller om det skjer prejudisielt etter skjønnsprosessloven § 48, kan reise vanskelige rettslige spørsmål hvor de ugyldighetsgrunner som påberopes blant annet kan være inhabilitet etter forvaltningsloven, manglende begrunnelse eller manglende lovhjemmel. Dette er spørsmål av utpreget rettslig karakter. Dette burde departementet ha kommentert i sitt høringsnotat.

Kort oppsummert etterlyser Advokatforeningen en nærmere vurdering fra departementet for om kompetansebehovet blir ivaretatt ved forslaget om å utvide adgangen til å sette rett med jordskiftelagdommere i lagmannsretten.

Gjennom lovforslaget vil førstelagmannen gis bred kompetanse til å bestemme at en av de tre dommerne skal være jordskiftelagdommer, dersom saken «gjelder fast eiendom.» Arbeidsgruppa begrunner dette på følgende måte:

«Arbeidsgruppens syn er at anvendelsesområdet må være vidt og at førstelagmannens skjønn må tillegges avgjørende vekt. Førstelagmannen har et solid grunnlag for denne avgjørelsen, og det er ikke grunn til å tro at en slik kompetanse vil bli utnyttet eller misbrukt.» (side 16)

Departementet foreslår samtidig at førstelagmanns beslutning ikke skal kunne ankes.

Advokatforeningen støtter ikke dette forslaget. Det er av helt sentral betydning for de aktører som bringer sin sak inn for domstollsvesenet, at sakens behandling er forsvarlig. Hvilken kompetanse rettens medlemmer settes med, er et forhold av så stor betydning at førstelagmanns beslutning må kunne ankes.

Blir den foreslåtte bestemmelsen vedtatt, vil lagmannsrettenes juridiske kompetanse bli svekket. Advokatforeningen går imot forslaget til endring i domstolloven § 12.

3.3 Til skjønnsprosessloven

3.3.1 Til § 34 annet ledd første punktum

Departementet foreslår et nytt andre ledd i skjønnsprosesslovens § 34. Forslaget innebærer at førstelagmann kan bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta i og styre overskjønn ikke bare når skjønnet er behandlet av jordskifteretten, men også når skjønnet er behandlet av tingretten. Det er foreslått helt spesifikke unntak fra dette utgangspunktet.

Advokatforeningen har ikke innvendinger til forslaget om at jordskiftelagdommere kan delta og styre overskjønn når skjønnet er behandlet av jordskifteretten. Når jordskiftesporet er valgt, er det naturlig at dette følges også for lagmannsretten.

Advokatforeningen har innvendinger til departementets forslag om at jordskiftelagdommere kan delta og styre overskjønn når skjønnet er behandlet av tingretten.

Departementets forslag innebærer at en jordskiftelagdommer kan delta i og styre overskjønn uavhengig av begrensningen i domstolloven § 12 andre ledd, om at saken skal ha «sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø». Det innebærer at førstelagmann kan avgjøre at en jordskiftelagdommere kan delta i og styre overskjønn der skjønnet har vært behandlet i tingretten uten noen begrensninger, så lenge saken ikke går etter en av de eksplisitt nevnte lovhjemlene i bokstav a -f.

Advokatforeningen mener at forslaget gir lagdommerne en for vid adgang til å benytte jordskiftelagdommere i overskjønn.

Departementets forslag innebærer at bruken av jordskiftelagdommere i overskjønn blir lik, uavhengig av om skjønnet har vært behandlet i jordskifteretten eller i tingretten. Departementet viser til at de skjønn som har vært behandlet i tingretten, har «likhetstrekk med skjønn og jordskifteavgjørelser som allerede hører inn under jordskifterettene».

Advokatforeningen er enig i at det i mange skjønn vil være de samme spørsmålene som skal behandles, uavhengig av om skjønnet har gått for jordskifteretten eller tingretten. Advokatforeningen mener likevel at når en tingrett har behandlet de prosessuelle og materielle spørsmål som skjønnet reiser, bør disse spørsmålene også for lagmannsretten behandles av en lagdommer. Det gjelder for eksempel spørsmål om partsstatus, prejudisielle spørsmål som gyldigheten av ekspropriasjonsvedtak, materielle spørsmål som innholdet av en leierett, eller tolkning av de mer spesielle reglene i vederlagsloven som fradragsbestemmelsen i § 9. Når lagmannsretten settes med tre dommere, vil fagdommerens og jordskiftelagdommernes spesialkompetanse supplere hverandre. Ved behandling av overskjønn der skjønnet har gått for tingretten settes imidlertid lagmannsretten som hovedregel med kun én lagdommer. Da blir ikke behovet for lagdommerens kompetanse ivaretatt. Advokatforeningen mener det vil føre til en svekkelse av overskjønnsordningen.


                                                 Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                 Merete Smith
leder                                                                                   generalsekretær