Forslag til generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av fjernleverbare tjenester over landegrensene

Sendt: 8. juli 2022

Adressat: Finansdepartementet

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 Sakens bakgrunn

Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 8. april 2022. Fristen for å sende inn høringsuttalelse er 8. juli 2022.

Høringen gjelder forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning av alle fjernleverbare tjenester fra leverandører hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet til mottakere i Norge. Det foreslås også å endre kriteriene for avgiftsfritak ved omsetning av fjernleverbare tjenester fra leverandører i merverdiavgiftsområdet til mottakere hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for avgiftsrett. Lovutvalget består av Cecilie Aasprong Dyrnes (leder), Eivind Bryne, Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen, Oddgeir Wiig og Trond Egil Egebakken, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 Nærmere om forslaget

Bakgrunnen for forslaget er ifølge høringsnotatet at Norge bør utnytte sin beskatningsrett for merverdiavgift i hht. OECDs internasjonale retningslinjer for merverdiavgift – og at det er et behov for en bred gjennomgang av avgiftsreglene i Norge knyttet til internasjonal handel med tjenester. Det er uttalt i høringsnotatet at målet er å sikre at de norske reglene er tilpasset en mer globalisert og digitalisert økonomi – og at de er i samsvar med de prinsipper og anbefalinger som følger av OECDs retningslinjer.

I korthet går forslaget ut på følgende:

1) Endring av merverdiavgiftsloven (mval.) § 3-30 første ledd første punktum, hvor det er foreslått følgende ordlyd:

«Det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet når mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet.»

Merverdiavgiftsområdet er lovens geografiske virkeområde, og omfatter det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller de norske bilandene, jf. mval. § 1-2 annet ledd. Avgiftsplikt vil kun gjelde dersom tjenesten ville ha vært avgiftspliktig ved innenlands omsetning.

2) Endring av mval. § 6-22 annet ledd, samtidig som nåværende tredje ledd oppheves

Nytt annet ledd vil få følgende ordlyd:

«Omsetning av fjernleverbare tjenester er fritatt for merverdiavgift når mottakeren er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet».

3) Innføring av registreringsplikt i Norge for utenlandske tilbydere som omsetter ikke-elektroniske fjernleverbare tjenester til norske forbrukere

I dag gjelder det allerede en avgiftsplikt når næringsdrivende eller offentlig virksomhet kjøper fjernleverbare tjenester fra leverandører utenfor Merverdiavgiftsområdet. Det gjelder her en ordning med snudd avregning («reverse charge») hvor det er mottakeren som er forpliktet til å beregne og innbetale merverdiavgiften. Denne ordningen ble innført som en del av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, og er således en etablert og godt kjent ordning. I dag gjelder det også allerede en avgifts- og registreringsplikt for utenlandske tilbydere som tilbyr elektroniske tjenester til forbrukere i Norge, og hvor disse kan velge en forenklet registrerings-ordning, «VOEC», som er en forkortelse for VAT on e-commerce. Denne plikten ble innført 1. juli 2011.

Dagens regelverk betyr at det ikke foreligger avgiftsplikt når utenlandske leverandører hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet omsetter fjernleverbare tjenester som ikke er elektroniske til norske forbrukere. Norske forbrukere kan være privatpersoner eller andre ikke-næringsdrivende private aktører. Eksempel på denne type tjenester er arkitekttjenester, konsulenttjenester og juridisk rådgivning.

Forslaget medfører således en utvidelse av avgiftsplikten for ikke-elektroniske fjernleverbare tjenester som omsettes til norske forbrukere.

Det norske merverdiavgiftssystemet har ikke særskilte lovregler som bestemmer leveringsstedet for tjenester («place of supply») som i EUs MVA-direktiv 2006/112/EC. EU har felles leveringstedsregler i MVA-direktivet som bindende regulerer hvordan avgiftsplikten skal håndteres ved internasjonal handel. MVA-direktivet opererer ikke med fjernleverbare tjenester tilsvarende som i Norge. En tjeneste som i norsk rett anses som fjernleverbar kan derfor håndteres annerledes i hht. EUs regler om leveringssted. Så lenge det norske merverdiavgiftssystemet på dette punktet ikke fullt ut er harmonisert med EUs MVA-direktiv, kan det være risiko for dobbeltbeskatning.

4 Advokatforeningens kommentarer til forslaget

Advokatforeningen er i utgangspunktet positiv til forslaget.

Men vi kan ikke se at forslaget inneholder en sikkerhetsventil for å unngå potensiell dobbeltbeskatning. I den grad det foreligger tilfeller hvor utenlandsk tilbyder beregner merverdiavgift i sitt land, vil forslaget i ytterste konsekvens kunne medføre at tjenesten også blir avgiftsbelagt i Norge. En slik situasjon vil medføre en utilsiktet konkurranseulempe, og vil være i direkte strid med merverdiavgiftens formål.

Vi mener derfor at det bør innføres en regel som fastsetter at merverdiavgift ikke skal beregnes i Norge dersom det kan dokumenteres at merverdiavgift på tjenesten er beregnet i et annet land.

Det kan også bli uklart hvem som vil ha registreringsplikt. Forslaget legger opp til at dette skal være utenlandsk «tilbyder». Tilbyderbegrepet er til dels kompleks, og særlig i større verdikjeder med mange ulike aktører. I og med at forslaget vil gjelde ikke-elektroniske tjenester er det ikke nødvendigvis slik at kriteriene for tilbyder-begrepet i dagens VOEC-ordning passer.

Forslaget vil også medføre en utfordring med å få kommunisert avgifts- og registreringsplikten til de utenlandske aktørene. Dette vil kreve klar og tydelig informasjon, om nødvendig på flere språk.

 


                                            Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                      Merete Smith
leder                                                                        generalsekretær